Oppslagsverket oVe

<oVe> skal hjelpe deg å finne informasjon ved Bergen Byarkiv og Lokalhistorisk Arkiv i Bergen. Oppslagsverket tar utgangspunkt i utvalgte emner som vi har informasjon om, og i hva slags opplysninger som er tilgjengelige. Her finner du også enkelte arkivlister og noe digitalisert materiale.

Utvalgte artikler


Med byggesaksmapper menes her mapper hvor all saksbehandling etter plan og bygningsloven ligger samlet på adresser. Det kan være byggemelding, tegninger, ferdigattest osv. Ofte er det flere byggesaksmapper knyttet til hver enkelt eiendom, avhengig av hvilke tiltak som har blitt satt i verk og som etter loven har krevet søknad og tillatelse.  Det kan være […]

Les mer


Munin var elevsamfunnet ved Hambros skole i Bergen. Hambros skole var byens største private skole, opprettet av Edvard Isak Hambro i 1878. Svært mange høyere skoler landet over hadde slike elevsamfunn, og har det fortsatt, som f.eks. Bergen Katedralskoles elevsamfunn Hugin. Hambros skole brant i bybrannen i 1916, og ble nedlagt etter det. Dermed opphørte […]

Les mer


Hambros skole var Bergens største private skole, opprettet av Edvard Hambro i 1878. Skolen holdt først til i Kong Oscars gate, før den flytte til Muségaten 5 i 1882. Sommeren 1888 byggemeldte Hambro sin nye skolebygning i Muségaten 7, på hjørnet av Muségaten og Starvhusgaten.

Les mer


Om ettermiddagen 15. januar 1916 ble Bergen rammet av en av de største bybrannene i moderne tid. Brannen brøt ut i en sjøbod ved Murallmenningen og spredte seg over hele sentrum mellom Vågen, Rådhuset og Engen. Brannvesenet gjorde en formidabel innsats for å slukke brannen, men den kraftige vinden gjorde arbeidet svært vanskelig. Etter ti […]

Les mer


Bybrannen som rammet Bergen 15. januar 1916 var den største bybrannen i Bergen i moderne tid. To mennesker døde, 372 bygninger brant ned, ca. 3000 mennesker mistet hjemmene sine og en rekke arbeidsplasser gikk tapt. Av bygningene som brant var 612 leiligheter, 388 butikker, 219 kontorer, 242 verksteder, 42 fabrikker og 288 lagerrom. Det ble […]

Les mer


Etter bybrannen i 1916 ønsket de kommunale myndighetene å få gjenoppbygd sentrum så raskt som mulig. Slik skulle det ikke gå. De første tomtene var klare til bygging i løpet av sommeren 1918, men økonomiske nedgangstider og høye byggekostnader førte til at mange vegret seg for å sette i gang med dyre byggeprosjekter. Noen tomteeiere […]

Les mer


Torgallmenningen ble gjenoppbygd etter bybrannen i Bergen i 1916 og regnes i dag som nyklassisismens hovedverk i Europa. Utbyggingen skjedde i hovedsak etter arkitekt Finn Berners planer fra 1923, men strakte seg over mange år. Dette hadde sammenheng med økonomiske nedgangstider og høye byggekostnader. Grunneierne tok ikke sjansen på å sette i gang med dyre byggeprosjekter. […]

Les mer


Utformingen av Torgallmenningen var en hovedsak i reguleringen av brannstrøket fra 1916, men det skulle gå hele syv år fra brannen til arkitekt Finn Berners plan ble vedtatt. Det var gjort flere forsøk på å utforme en plan for Torgallmenningen, først med den generelle bebyggelsesplanen for brannstrøket og i 1918 med en særskilt arkitektkonkurranse om […]

Les mer


I forbindelse med reguleringen av Bergen sentrum etter bybrannen i 1916 var det særlig utformingen av Torgallmenningen som vakte debatt. Bebyggelsesplanen fra 1917 viste bygninger i en slags nordisk nyrenessanse med en tilbaketrukket første etasje med arkader foran. Plassen var tenkt lukket visuelt ved hjelp av frittstående bygninger mot øst og vest og buede søylerekker over […]

Les mer


Etter bybrannen i 1916 ble alle eiendommene i brannstrøket ekspropriert av kommunen, en ny reguleringsplan ble utarbeidet og reguleringskommisjonen foretok en foreløpig tomteinndeling. Etter at Skjønnskommisjonen for bygningssaker hadde taksert de nye tomtene kunne interesserte grunneiere søke om tomt til takstpris. For å forberede tomtefordelingen ble det 16.mai 1915 opprettet en tomtefordelingskomité som skulle behandle […]

Les mer


For at kommunen skulle få full råderett over brannstrøket etter 1916-brannen og slik stå friere når det gjaldt tomteinndeling og regulering, ble det i 1916 opprettet en tilleggslov til bygningsloven av 1899. Loven, som ble sanksjonert 4. april, ga kommunen rett til å ekspropriere alle eiendommene i brannstrøket mot at grunneieren fikk full erstatning. For […]

Les mer


På begynnelsen av 1900-tallet ble bolignøden i Bergen stadig mer prekær. Mange bodde ekstremt trangt, ofte i fuktige kjellere, i mørke bakgårdsleiligheter og i trekkfulle loftsrom. Det var lenge stor motstand mot at kommunen skulle engasjere seg i boligsaken, men etter hvert som bolignøden bare økte tvang det seg frem et kommunalt engasjement. Et av […]

Les mer


Etter bybrannen i 1916 gikk en rekke av byens forretninger og kontorer tapt. For å sikre næringsinteresser og arbeidsplasser ba handelsstanden kommunen om å igangsette bygging av midlertidige forretningsbrakker, et ønske som raskt ble etterkommet. De første brakkene ble reist i Byparken, Børneparken og ved Lille Lungegårdsvann. Dette var de eneste større åpne områdene som umiddelbart kunne brukes til brakkebygging. Arkitekt Sigurd Lunde […]

Les mer


Etter bybrannen i 1916 ble det bygd en rekke boligbrakker i Bergen for å huse de mange hjemløse. Det var bolignød i byen fra før, men bybrannen førte til at omtrent 3000 nye personer ble hjemløse. I tillegg var det flere huseiere som spekulerte i bolignøden ved å øke leieprisene så mye at beboerne ikke lenger hadde […]

Les mer


Etter den store bybrannen i 1916 ville de kommunale myndighetene ha størst mulig kontroll med utformingen av den nye sentrumsbebyggelsen. Ønsket var å få bygd opp igjen et nytt og funksjonelt sentrum med en enhetlig og vakker bebyggelse. I 1918 ble det derfor vedtatt at byggemeldinger også skulle behandles av et eget organ som skulle […]

Les mer


Reguleringsplanen for brannstrøket etter den store bybrannen i Bergen i 1916 ga føringer for gjenoppbyggingen av et helt nytt sentrum. Det var blitt arrangert en stor nordisk reguleringskonkurranse om utformingen av strøket, men fordi juryen ikke var helt fornøyd med resultatet ble 1. og 2. premievinnerne Albert Lilienberg og Georg Greve bedt om å arbeide videre med reguleringsplanen. […]

Les mer


Reguleringsplanen for brannstrøket etter 1916-brannen ga rammene for gjenoppbyggingen av Bergen sentrum, men de kommunale myndighetene ønsket også å ha kontroll over utformingen av den nye bebyggelsen. I et møte 20. desember 1916 vedtok derfor formannskapet at reguleringsplanen for brannstrøket måtte gjennomarbeides og at det skulle utarbeides en fasadeplan som viste hvordan den fremtidige bebyggelsen skulle […]

Les mer


Etter bybrannen i 1916 ønsket de kommunale myndighetene å gjenoppbygge et nytt og moderne sentrum, men så at dette kunne bli vanskelig uten at kommunen skaffet seg full råderett over alle tomtene i brannstrøket. Den gamle byen, særlig på nordsiden av Torgallmenningen, hadde mange innviklede bebyggelses- og eiendomsforhold. Her var det trange smug og sjøgårder, og mange av […]

Les mer


Bybrannen i 1916 var en katastrofe for byen, men de kommunale myndighetene så også mulighetene til å gjenoppbygge et sentrum som i større grad tilfredsstilte tidens krav til kommunikasjoner, brannsikkerhet, hygiene og estetikk. Den gamle bebyggelsen hadde vært et konglomerat av små og store hus. Husene lå svært tett og kommunikasjonsmessig var sentrum en eneste stor flaskehals. For å […]

Les mer