Hva

Kopi av søknad om adopsjon

Adopsjon er betegnelsen for det forhold at biologiske foreldre frasier seg retten til egetfødt barn, og gir sin godkjennelse til at andre personer som er godkjente av helsemyndighetene/ barnevernsmyndighetene som adoptivforeldre, overtar ansvaret for barnet som sitt eget. I moderne tid er forbindelsen mellom biologiske foreldre og adoptivforeldre vanligvis brutt. Dette kalles sterk adopsjon. Svake adopsjoner innebærer at det  er forbindelse mellom biologiske foreldre/familie og adoptivforeldre. I noen tilfeller er det familiemedlemmer som adopterer barn av døde biologiske foreldre eller et pleiebarn/fosterhjemsbarn som blir adoptert av fosterforeldre. I disse tilfellene kjenner barnet ofte til sine biologiske foreldre.

Hvor

Opplysninger om adopsjon finnes i:

  • Bergen Helseråd, i forskjellige serier fram til 1985
  • Arkivet etter Bergen Mødrehjem kan ha informasjon om adopsjoner
  • Bergen kommunale Spebarnshjem er også aktuelt arkiv
  • Bidragsfogden i Bergen frem til 1992
  • Barnevernsnemndene i Bergen og omegnskommunene frem til 1972
  • Etter 1972 ved sosialkontorene og barnevernskontorene i hver enkelt bydel
  • For årene 1984-2000 finnes det også opplysninger i arkiver etter Kommunalavdeling Helse og sosiale tjenester HOST og i ulike bydelsadministrasjoner

Hvilke opplysninger

Kopi av bevilling i en adopsjonsak

I Bergen Helseråd sine arkiver finnes opplysninger innhentet av helsesøster, både om barnets biologiske foreldre og om adoptivforeldres forhold. Det var distriktslege og helsesøster i kommunene som anbefalte adopsjoner og godkjente adoptivhjem på grunnlag av intervjuer med barnets mor og hjemmebesøk i det utvalgte adoptivhjemmet. Ut fra disse anbefalingene gjorde Justisdepartementetvedtak i saken. Fylkesmannen utstedte så adopsjonsbevilling på vegne av departementet. Også de andre arkivene nevnt under Hvor kan inneholde opplysninger om biologiske foreldre og forholdet rundt det adopterte barnet.

Lover mv. knyttet til emne

Før Lov om adopsjon av kom i 1917, fantes det ingen lov om adopsjoner.  Begrepet adopsjon ble da brukt om det vi i moderne tid vil kalle for fosterforhold. I perioden 1917-1936 var det kun snakk om svake adopsjoner. Ved lovendring i 1935 ble begrepet sterk adopsjon gjort gjeldende og i perioden  1936-1957 får vi derfor en blanding av sterke og svake adopsjoner. Etter 1957 snakkes det bare om sterke adopsjoner og adopsjonsforhold blir med dette hemmelig.

  • Lov om adopsjon av 2. april 1917, nr. 1, med endringslov bl.a. av  24.05.1935, nr 2, og 21.12.1956.  nr.7
  • Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige av 06.02.1931 inneholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål med sluttprotokoll
  • Lov om adopsjon
  • 05.12 1986 Kgl. res. om delegering av myndighet i hht. til lov av 28. februar 1986, nr. 8 om adopsjon.

Klausulering og tilgang

Adopsjonssaker har 100-års klausul, jf. forvaltningslovens forskrift § 10 om bortfall av taushetsplikten i adopsjonssaker. Tilgang til materiale som er yngre enn dette gjelder bare for den adopterte selv og da etter at saken er klarert med Statsforvalteren i distriktet hvor adopsjonen ble vedtatt. Dersom forholdene vedrørende den adopterte og de biologiske foreldre eller søsken allerede er kjent på annen måte, f.eks. ved svake adopsjoner, kan det også gis adgang til opplysninger, men vi krever skriftlig dokumentasjon som synliggjør foreldreskapet. Forskere som vil bruke materiale må innhente tillatelse fra gjeldende departement, jf. forvaltningslovens § 13 d.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

  • Tilgang til arkivmateriale er regulert av klausuleringsreglene i forskiftene til forvaltningsloven vedrørende bortfall av taushetsplikten i adopsjonssaker. Det er Statsforvalterne i det aktuelle distriktet som i første instans gir informasjon om biologiske foreldre, og da bare dersom den adopterte selv henvender seg og er over 18 år.
  • Tilgang for forskere til klausulert materiale som er yngre enn 100 gis bare av Barne og- Familiedepartementet i henhold til forvaltningslovens § 13 d.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Spørsmål om adopsjoner henvises alltid til Statsforvalteren som første instans. Saksbehandling ved Bergen byarkiv skjer på bakgrunn av skriftlig forespørsel om innsyn og bare dersom man først har fått opplysninger hos Statsforvalteren eller er kjent med forholdet på andre måter. Tilgangen til opplysningene er regulert av forvaltningslovens 13 – 13 f om taushetsplikt og prosedyrer for fravikelse av denne. Opplysninger som er viktig for gode søkeresultater er:

  • Gode navneopplysninger
  • Navneforandringer
  • Fødselsdata for alle parter i saken
  • Bostedskommune for foreldreparene ved adopsjonstidspunktet

Opplysninger hos andre

I Statsarkivet i Bergen finnes vedtak i adopsjonssaker i arkivene etter Fylkesmannen i Hordaland og kirkebøkenes dåpslister.

Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *