Hva

Byggemeldingsskjema fra 1918, hentet fra byggesaksmappen for Edvard Griegsvei 18 i arkivet etter Bygningssjefen i Bergen.

En byggemelding er en søknad om byggetillatelse som må behandles og godkjennes av bygningsrådet, eller tidligere bygningskommisjonen/stadskonduktøren, før nærmere fastsatte byggearbeider settes i gang. Se også byggesaksmapper, bygningstegninger, bygningskommuner, ferdigattester, situasjonskart,  byggemeldinger – havneområder.

Hvor

Bergen:

Byggemeldinger for hus i de sentrale strøk av Bergen foreligger enten som protokollførte meldinger eller som egne skjema. I arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-0430) er det byggemeldinger fra 1830 og frem til ca. 1985. De eldste byggemeldingene finnes kun som protokollførte meldinger, men på begynnelsen av 1900-tallet ble det tatt i bruk trykte skjema. Disse ligger i byggesaksmapper, ordnet etter adresse.

Byggemeldingsskjema fra 1964, hentet fra byggesaksmappen for gnr. 87, bnr. 6 i arkivet etter Arna bygningsråd.

I arkivet etter Byggesaksavdelingen (A-0540) er det byggesaksmapper fra Bergen fra kommunesammenslutningen i 1972 og frem til 2006.

Arkivet etter Boligarkitekten i Bergen (A-0514) inneholder en serie med byggemeldinger for perioden 1913-33.

Tidligere omegnskommuner:

I arkivet etter Fløens og Solheims bygningskommune (A-0444) finnes protokollførte byggemeldinger fra 1887-1915. I arkivet etter bygningsvesenet i Fana kommune (A-0503) er det byggesaksmapper fra ca. 1917-1974, i arkivet etter bygningsvesenet i Åsane kommune (A-2786)  er det byggesaksmapper fra  ca.1945-1974 og i arkivet etter bygningsvesenet i Haus/Arna kommune (A-0051) er det byggesaksmapper fra ca. 1949-1971.

I arkivet etter Byggesaksavdelingen  (A-0540) er det også byggesaksmapper fra de tidligere omegnskommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane fra 1972-ca. 1995.

Alle byggesaksmappene er skannet og innholdet er tilgjengelig digitalt. Originaldokumentene er overført til Bergen Byarkiv.

Byggesaker etter 2006 finnes på Sentralarkivet: post.byarkivet@bergen.kommune.no

Hvilke opplysninger

Utdrag fra bygningskommisjonens forhandlingsprotokoll 1848. <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>Tirsdagen den 5. December 1848 mødte Bygningscommissio-<BR>nen i 16 Rode N 55 for Ingvald Jörgensen Kleppe efter<BR>dennes Reqvisition af 2 Decbr der med Berammelse og<BR>Forkyndelsespaatægning indtages saalydende.<BR>For Reqvirenten mödte Niels Isachsen, der forklarede<BR>at Reqvirenten Kleppe agtede paa sin Gaardsplas at <BR>have opföre en Bod, som bliver 6 alen* </FONT></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>lang fra Øst til<BR>Væst, og 3 alen bred fra Nord til Syd, og af Høyde paa den Söndre<BR>Side 3 1/2 alen og den Nordre 5 alen med fald mod Syd, paa egen <BR>Grund, ligesaa forklarede han at det nu opförte Locum </FONT></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>bliver innrettet saaledes at samme kommer under et med<BR>og i Boden. Af Naboer mödte F. Uhe og Mitscher, der<BR>intet havde at erindre imod den forlangte Be-<BR>bygning. Grundeyeren Losting mödte og Reserverede <BR>sig: at den opgivende Bygning ikke i nogen Henseende<BR>maae Sienere* </FONT></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>hans tilstödende Haugegrund*</FONT></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>. Commi-<BR>sionen fant intet til Hinder for det forlangte.<BR>Hvorfor Forretningen Sluttedes.<BR>for Politimesteren<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Bögh&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; J Lund&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Fred Fröyseth<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; const.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</FONT></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»></FONT></SPAN>&nbsp;</P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 13.5pt»></SPAN>&nbsp;</P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 13.5pt»>Ordforklaringer<BR>&nbsp;<?xml:namespace prefix = o ns = «urn:schemas-microsoft-com:office:office» /><o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»>alen: «Sjællandske alen»: 1541-1683:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 63,26 cm<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 1683-1824:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 62,8 cm (ca.)<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 1824-ca.1870:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 62,75 cm<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Etter 1870-årene:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 60 cm<o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»>haugegrund: hageeiendom<o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»>locum: privet, utedo<o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»>sienere (sjenere): være til irritasjon for, legge bånd på<o:p></o:p></SPAN></P> <P>&nbsp;<o:p></o:p></FONT></SPAN></P>

Kravene til byggemeldinger har variert ut fra hvilken bygningslov som har vært gjeldende. Bygningsloven av 1830, Bergens første bygningslov, stilte små krav til byggesaksbehandling, og dokumentasjonsmengden er derfor relativt liten. Byggemeldinger har frem til 1899 form av anmodninger om avholdelse av bygningsforretning, og er registrert i stadskonduktørens brevjournal. I besiktigelsesforretningene innført i forhandlingsprotokollene finner vi imidlertid navn på byggherre, tidspunkt for bygningsforretningen og en grov beskrivelse av den planlagte bygningen (mål, antall etasjer, antall ildsteder, om der skal være arker, avstand til nabo m.v.). Bygningstegninger finnes ikke, da disse ble returnert byggherren etter at byggesaksbehandlingen var avsluttet, i den grad de i det hele tatt ble fremlagt.

Med bygningsloven av 1899 ble bestemmelsene betraktelig skjerpet, og vi finner nå en helt annen dokumentasjonsmengde enn tidligere. Byggemeldinger etter 1899 ligger i mapper ordnet alfabetisk etter adresse. Byggemeldingen er ledsaget av bygningstegninger og situasjonskart, og av og til også av statiske beregninger. Vedlagt ligger også dokumenter vedr. behandlingen av byggemeldingen, nabovarsler, samt en ferdigattest. Ved senere arbeider ble hver bygnings saksmappe supplert med anmeldelser, tegninger, attester m.v. fra pågjeldende saker, f.eks. innlegging av WC, ombygd taketasje etc. Prinsipielt bør derfor alle saksarkiver vedr. hver bygning finnes i dette arkivet.

Lover mv. knyttet til emne

Klausulering og tilgang

Byggesaksmapper er i hovedsak fritt tilgjengelig, men det er enkelte unntak:

Enkelte byggesaker er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens § 24 og det leveres ikke ut tegninger uten at vedkommende som spør kan dokumentere at hun er hjemmelshaver eller kan dokumentere behov for tegninger i forbindelse med arbeidsoppdrag o.l.  Eksempler er innvendige tegninger av banker, fengsler, sykehus, rådhus etc.

I enkelte private byggesaker kan det også være legeerklæringer og andre personlige opplysninger.  Disse er ikke skannet, men er heller ikke offentlig tilgjengelig i papirarkivet.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Alle hjemmelshavere (huseiere) vil ha tilgang til byggesaksmappen for deres hus på internett. Besøk www.bergen.kommune.no og klikk på fanen Din side – Privat.

Eventuelle spørsmål kan rettes til kundesenteret ved Etat for byggesak og private planer i Allehelgensgate 5 eller på e-post til: www.arkiv.byggesak@bergen.kommune.no  Her kan du også avtale tid for å bla i den digitaliserte byggesaksmappen.

Andre kan kjøpe bygningstegninger eller hele byggesaken gjennom Infoland: https://www.infoland.no

Hvis du søker protokollførte meldinger eller dokumentasjon i byggesaksmappen som ikke er digitalisert  (gjenpart av nabovarsel, protester og merknader, intern korrespondanse, tegninger som ikke er godkjent etc.) kan du bestille den originale byggesaken til gjennomsyn på Byarkivets lesesal.

Problemer

Det kan være vanskelig å finne byggemeldinger eller bygningsdokumentasjon generelt for hus som til enhver tid lå utenfor bygningslovens jurisdiksjon. Dette gjelder f.eks. de tidligere omegnskommunene Arna, Fana, Laksevåg, Årstad og Åsane. Flere av disse kommunene hadde tidlig opprettet egne bygningskommuner for tettbygde strøk der bygningsloven ble gjort gjeldene, men både Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble først omfattet av den generelle bygningslovgivningen i 1965. Bergen Byarkiv har arkivmateriale etter flere av bygningskommunene, men det er store lakuner i materialet.

Et annet problem er at byggesaksmappen kan mangle oppdatert informasjon. Det kan tenkes at siste versjon av tegninger ikke er sendt inn, eller at huset er endret uten at tegningene er oppdatert. «Jamen, det er jo ikke slik det ser ut!» er derfor en ikke uvanlig kommentar når innholdet i byggesaksmappen gjennomgås av folk som kjenner huset.

Litteraturhenvisning

  • Henrik v. Achen: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Med særlig henblikk på bygningskontrollen. Administrasjonshistorie og byggesaksbehandling 1830-1971. Veiledning i bruk av arkivene. Bergen Byarkivs skrifter, rekke A nr. 1. Bergen Byarkiv 1983.
  • Henrik v. Achen: En del arkiver vedr. bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Bergen byarkivs skrifter, rekke B, nr. 1. Bergen Byarkiv 1983.

Opplysninger hos andre

Bygningsdokumentasjon generelt finnes også i ulike arkiver ved Statsarkivet i Bergen. Her finnes bl.a. branntakstprotokoller tilbake til 1766. Disse kan bl.a. gi opplysninger om byggeår for hus som er eldre enn fra 1830. Det er to samtidige arkivserier som er nyttige, men det er viktig å være klar over at det i denne perioden skjer forskyvninger i husnumre i deler av byen. Det kreves grundig arbeid for å være sikker på å finne opplysninger om riktig hus. Det er derfor tidkrevende å bruke dette materialet.

Lensmannsarkivene ved Statsarkivet kan gi opplysninger om hus i de tidligere omegnskommunene til Bergen. Lensmennene førte branntakstprotokoller som ofte kan avsløre når et hus ble bygd. Det er lagd register til branntakstprotokollene for Hordaland (utenfor det som var Bergen før 1972). Dette er tilgjengelig på internett i Digitalarkivet.

Lister og referanser

Før 1972:
  • BBA A-0430 Bergen kommune. Bygningssjefen. Lister i byarkivets ekspedisjon.
  • BBA A-0514 Boligarkitekten i Bergen. Lister i byarkivets ekspedisjon.
  • BBA A-0444 Fløens og Solheimsvikens bygningskommune. Lister i byarkivets ekspedisjon.
  • BBA A-0051 Haus/Arna kommune. Bygningsvesenet. Lister i byarkivets ekspedisjon.
  • BBA A-2788 Åsane kommune. Bygnings- og reguleringsvesenet
  • BBA A-0503 Fana kommune. Bygnings- og reguleringssjefen
  • BBA A-0051 Haus/Arna kommune. Bygningsvesenet.
Etter 1972:
  • BBA A-0540 Bergen kommune. Byutviklingsseksjonen. Byggesaksavdelingen

Skrevet av

18 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *