Hva

Bergens guttehjem, Garnes.

Med barnehjem menes en institusjon for barn som av ulike grunner ikke kan være i foreldrehjemmet. Barnehjem brukes ofte som en felles betegnelse på ulike typer institusjoner: vanlige barnehjem, spebarnshjem, ulike typer ungdomshjem, barneherberger eller barnepensjonater for kortidsopphold, såkalte familiehjem for små barnegrupper i alle aldere osv. Se også artikkelen Barnevern.

En kort historikk, før 1900

Barnehjem er en nokså ny institusjonstype i Norge, og det var først i siste halvdel av 1800-tallet at etableringen av barnehjem tok til for alvor. Alle de tidlige barnehjemmene var private og mange hadde tilhørighet i kristne miljøer. Den første institusjonen som tok i bruk betegnelsen «barnehjem» var trolig Anna Jebsens Minde i Bergen. Barnehjemmet, som ble etablert i 1866 etter initiativ fra byens gode borgerskap, ble drevet privat. Hjemmet var forbeholdt piker. I 1879 ble det åpnet enda et pikehjem, Barnehjemmet i Sandviken. Ingen av de to barnehjemmene tok i mot «uekte» barn, d.v.s. barn født utenfor ekteskap.

På slutten av 1800-tallet ble det reist flere private institusjoner for gutter, både vanlige barnehjem, som Bergens guttehjem på Garnes etablert i 1878, og oppdragelsesanstalter for såkalte vanskelige gutter, som f.eks. Ulvsnesøy skole etablert i 1881. Både på Bergen guttehjem og på Ulvsnesøy ble det drevet gårdsdrift, og gårdsarbeide ble betraktet som et viktig ledd i oppdragelsen av guttene.

Barnehjemsbarna var i stor grad plassert der av familien. Fattigvesenet valgte som regel andre løsninger som pleie- eller fosterforeldre på landet.

Rammene for driften av de private barnehjemmene var kun hjemlet i statutter for de enkelte hjemmene. Helserådet var pålagt å ha tilsyn med de hygieniske forholdene ved barnehjemmene, men det var ikke noe lovverk som la føringer for hvordan hjemmene skulle drives.

1900-1953
Forside av årsberetning for Bergens guttehjem, Garnes.

Den private barnehjemsutbyggingen fortsatte utover på 1900-tallet. Bergen Mødrehjem, Fredheim guttehjem og Sudmannske Pikehjem ble alle åpnet i 1904, og i 1908 etablerte Frelsesarmeen Solgården barnehjem. Dette var opprinnelig et barneherberge beregnet på korttidsopphold. I 1914 ble det etablert et privat barnehjem på Laksevåg, Morgensol, som senere ble overdratt til Laksevåg kommune.

Det ble også opprettet barnehjem for barn med bestemte særegenskaper. Askviknes Barnehjem ble åpnet i 1900 og tok i mot barn fra omstreiferfamilier. Maiblomsten eller Jacob R. Olsens barnehjem, etablert 1910, og Christian Michelsens barnehjem, etablert i 1931, ble opprettet for tuberkuløse barn. Begge disse hjemmene gikk senere over til å bli vanlige barnehjem. Welanderhjemmet, etablert i 1919, var et hjem for syfilitiske barn. Under andre verdenskrig ble det opprettet såkalte lebensbornhjem på Moldegård og Stalheim.

Utover på 1900-tallet begynte Bergen kommune å engasjere seg i barnehjemsutbygging. Det første kommunale barnehjemmet i Bergen var det såkalte opptagelseshjemmet på Klosteret, etablert 1913. I 1916 ble det opprettet en filial på Lønningen. Lønningen barnehjem ble etter hvert utvidet og gikk over til vanlig drift. Kommunen opprettet i 1919 et kommunalt barnehjemsutvalg som skulle utrede behovet for å bygge flere kommunale barnehjem, men konklusjonen var at kostnadene var for høye.

Barnehjem ble etter hvert et viktig alternativ til fosterhjem, og i 1920 plasserte fattigvesenet omtrent 1/3 av barna i barnehjem. De øvrige ble plassert hos fosterfamilier. Til å begynne med var det langt flere piker enn gutter som ble plassert i barnehjem. Først etter andre verdenskrig ble kjønnsfordelingen mer lik.

Barnehjemsbarna levde et disiplinert og kontrollert liv. Dagene var delt opp i ulike faste aktiviteter, og det var lagt stor vekt på arbeid. Guttene fikk opplæring i gårdsdrift og ulike typer håndverk, mens pikene arbeidet med huslige sysler. Barna levde ofte svært isolert og hadde liten kontakt med familien.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det vedtatt nye lover som skulle styrke barns rettigheter, bl.a. vergerådsloven (vedtatt 1896, iverksatt 1900) og en ny fattiglov. Dette førte til en bedre offentlig kontroll med barnehjemmene, men fordi kontrollen var fordelt på tre ulike instanser ble den uklar og lite effektiv. Vergerådet hadde ansvar for de «vanskelige» barna og fattigvesenet for de fattige barna. Helserådet skulle godkjenne og ha tilsyn med barnehjemmene, men bare i de kommunene dette ble vedtatt. I Bergen ble det besluttet at helserådet ikke skulle ha ansvar for barnehjem som hadde en egen tilsynslege.

For de kommunale barnehjemmene ble det i 1929 opprettet et eget barnevernsutvalg som skulle ha tilsyn med hjemmene. I 1947 ble det i påvente av en ny barnevernslov vedtatt en midlertidig lov som skulle bedre tilsynet med barnehjemmene. Nasjonale barneverninspektører fikk nå i oppgave å reise rundt og kontrollere barnehjem og fosterhjem.

Etter 1953

I 1954 er det registrert 16 barnehjem i drift i Bergen og Hordaland: Bergen kommunale barnehjem på Lønningen, Bergen kommunale mødrehjem, Småbarnstuen, Bergens guttehjem, barnehjemmet Morgensol, Christian Michelsens barnehjem, Voss barnehjem, Anna Jebsens Minde, Bergen kommunale barnehjems ungdomsavdeling, Bergen kommunale spebarnshjem, Bergens læregutthjem, Inndalsheimen, Jacob R. Olsens barnehjem, Sandviken barnehjem, Solgården barnehjem og Sudmannskebarnehjem. I tillegg kommer spesialskoler og verneskoler som for eksempel Ulvsnesøy og Årstad. Til sammen var det i underkant av 400 barnehjemsplasser i Hordaland. I tillegg ble en del barn plassert på barnehjem andre steder i landet, til f.eks. Askviknes BarnehjemBastøy skolehjem, Bærum skolehjem, Ekne skole, Falstad skolehjem, Foldin offentlige verneskole, Fredheim guttehjem, Toten skolehjem m.fl.

Barnevernsloven av 1953 oppfordret til bruk av fosterhjem, og plassering av barn i barnehjem skulle bare skje når fosterhjemsplassering ikke var mulig. Det ble bygd få nye barnehjem i årene som fulgte, og de nye institusjonene var beregnet på små grupper av barn og ungdom. Ungdomshjemmet Solstreif, senere Bergen kommunale ungdomshjem ble etablert i 1965 og hadde plass til inntil 9 ungdommer, mens Sætregården Ungdoms- og Ridesenter, etablert i 1972 hadde plass til 5-6 ungdommer.

Fra 1970 ble plassering i barnehjem en nedadgående tendens. Dette hadde sammenheng med flere forhold. Barn ble i større grad tatt hånd om i familiene eller hos fosterforeldre, det var utviklet bedre prevensjonsmetoder og det var flere barn som ble adoptert

Den nye barnevernsloven fra 1953 førte til at ansvar for barnevernsarbeidet i kommunene ble samlet på én lokal instans: barnevernsnemnda. Institusjonene skulle forhåndsgodkjennes av barnevernsnemnda og departementet skulle godkjenne ansettelse av styrer. Helserådet skulle kun ha ansvar for det hygieniske tilsynet med hjemmene.

Ved en lovendring i 1980 ble ansvaret for barnehjemmene overført til fylkeskommunene, og i 2004 ble det overordnede ansvaret overført til staten. Driften av barnehjemmene og plassering av barn er det i dag Oppvekstavdelingene i de enkelte bydelene som står for.

I senere år har det blitt satt i gang flere granskinger av forholdene på barnehjem i Norge. I 2001 satte fylkesmannen i Hordaland ned et utvalg som skulle granske forholdene ved barnehjem i Bergen i perioden 1953-1980. I kjølvannet av dette arbeidet satte Barne- og familiedepartementet ned et utvalg som på nasjonal basis skulle kartlegge «omfang og bakgrunn for omsorgssvikt og overgrep mot barnehjemsbarn i perioden 1945-1989». Begge granskingene konkluderte med at omsorgssvikt og overgrep hadde funnet sted i stort omfang. I ettertid er det blitt opprettet både statlige og kommunale erstatningsordninger for tidligere barnehjemsbarn. For lenker til rapportene etter de to granskingsutvalgene, se Litteraturhenvisning nedenfor.

Hvor

Arkivdokumentasjon knyttet til barnehjem finnes i en rekke ulike arkiver. Listen under er ikke komplett, men nevner de viktigste arkivene.

Arkiver etter barnehjem

Bergen Byarkiv har mottatt arkivmateriale etter flere barnehjem, f.eks. Bergen kommunale barnehjem, Lønningen, Bergen kommunale mødrehjem, Bergens guttehjem, Garnes, Bergens kommunale spebarnshjem, Sudmannske pikehjem, Laksevåg barnehjem, også kalt Morgensol og Welanderhjemmet. Flere av disse arkivene er imidlertid svært fragmentariske, og består ofte bare av en enkelt styreprotokoll, en beleggprotokoll e.l. Barnehjemsarkivene kan derfor sjelden gi opplysninger utover det å bekrefte at et barn har oppholdt seg på hjemmet i et bestemt tidsrom.

Arkiver etter vergeråd/barnevernsnemnd/sosialkontor

De viktigste kildene vedrørende det enkelte barn finnes i arkivene etter kommunale administrasjoner som vergeråd/barnevernsnemnder og det enkelte sosialkontor etter 1972. For mer opplysninger, se Barnevern.

Helserådsarkiver

Helserådene var en av flere institusjoner som hadde tilsyn med barnehjemmene. I arkivene etter helserådene finnes det bl.a. pleiebarnsprotokoller som gir opplysninger om plassering av barn på barnehjem eller hos fosterforeldre, samt en del helsejournaler og enkelte rapporter fra inspeksjoner ved barnehjem. For mer opplysninger, se Barnevern.

Arkiver etter fattigvesen/forsorgsvesen

Arkivene etter fattigvesen/forsorgsvesen inneholder opplysninger om barnehjem og plassering av barn. Arkivet etter fattigvesenet i Bergen har dessverre blitt utsatt for en hard kassasjon og er derfor svært mangelfullt. For mer opplysninger, se Barnevern.

Arkiver etter formannskap m.m.

I formannskapsarkivene kan det finnes dokumentasjon knyttet til bygninger, drift, eiendomsforhold m.v. Slik dokumentasjon finnes også i arkivene etter administrasjoner som Rådmannen for 5.avdeling, Sosialavdelingen (Institusjonsavdelingen) og Kommunalavdeling helse og sosiale tjenester. Flere av disse arkivene er dessverre uordnede og vanskelige å finne frem i. For mer opplysninger, se Barnevern.

Bygningsarkiver m.m.

I arkivene etter de kommunale bygningsadministrasjonene vil det være bygningsopplysninger og tegninger av barnehjem i kommunen. Også enkelte arkitektarkiver kan inneholde tegninger av barnehjem. Se artiklene Bygningstegninger og Kommunale bygninger. Vedtak og utredninger i saker vedrørende barnehjem, som overtakelse eller etablering av barnehjem, ombygginger o.a., kan finnes i kommuneforhandlingene.

Andre arkiver

Det vil også være opplysninger om barnehjem og barnehjemsopphold i arkiver etter skoler, etter Pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPT, og i bidragsfogdens arkiv, i ulike helsearkiver m.v. Bergen Byarkiv har også mottatt arkivet etter Sekretariatet etter erstatningsordningen for tidligere barnehjemsbarn i Bergen.

Hvilke opplysninger

De fleste barnehjemsarkivene ved Bergen Byarkiv er svært fragmentariske, og består ofte bare av en enkelt styreprotokoll, en beleggprotokoll e.l. Barnehjemsarkivene kan derfor sjelden gi opplysninger utover det å bekrefte at et barn har oppholdt seg på hjemmet i et bestemt tidsrom. De viktigste kildene vedrørende det enkelte barn finnes derfor i arkivene etter kommunale administrasjoner som vergeråd/barnevernsnemnder og det enkelte sosialkontor etter 1972.

I disse arkivene finnes det bl.a. barnevernsmapper knyttet til hvert enkelt barn. Etter 1964 ble det vanlig med samlemapper for familien. I barnevernsmappene finnes det bl.a. vedtak om plassering av barn på barnehjem, og om årsaken til omsorgsovertagelsen. Se for øvrig Barnevern

Lover mv. knyttet til emne

  • 1860.05.16 lov om sunnhetskommisjoner og om foranstaltninger mot epidemiske og smittsomme sykdommer (Sunnhetsloven)
  • 1892.07.06 nr. 5 om underholdningsbidrag til hustru og ektebarn
  • 1896.06.06: Lov om behandling av forsømte barn (vergerådsloven)
  • 1900.05.19: Lov om Fattigvesenet
  • 1905.04.29 nr. 2: Lov om tilsyn med pleiebarn (pleiebarnsloven)
  • 1915.04.10 nr. 2 om forsorg for barn (barneforsorgsloven)
  • 1947.08.22: Midlertidig lov om endringer i lov 29.april 1905 om tilsyn med pleiebarn
  • 1953.07.17 nr.14: Lov om barnevern
  • 1964.06.05 nr. 11 om endringer i lov 17.juli 1953 om barnevern

Klausulering og tilgang

Klausuleringstiden for personsensitivt materiale i barnevernsaker er 100 år jfr. Forskrift til forvaltningsloven 15.12.2006. Se Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Alle henvendelser om innsyn i arkivene må være skriftlige.

Problemer

Arkivsituasjonen for barnehjem i fylket er generelt svært problematisk. Det er vanskelig å få informasjon om store deler av materialet. En må gå ut fra at kanskje det meste er gått tapt, delvis ved makulering, delvis gjennom summariske oppryddinger i forbindelse med nedlegging eller flytting.

Den organisatoriske plasseringen av mange av disse institusjonene i grenselandet mellom privat og offentlig har bidratt til uklare ansvarsforhold og regelsett. Formelt sett har ikke private barnehjem hatt noen arkiveringsplikt av sine arkiver. Hordaland fylkesarkiv har utarbeidet en oversikt over barnehjemsmaterialet i fylket. Denne er tilgjengelig i byarkivets ekspedisjon.

Litteraturhenvisning

Granskingsrapporter:
Annen litteratur:
  • Andresen, Astri: Hender små. Bortsetting av barn i Norge 1900-1953. Bergen 2006.
  • Benneche, G.: Barnevernet i Norge. Oslo – Bergen – Stavanger – Tromsø 1983. (362.7 Be)
  • Bergen sunnhetsvesen/Bergen helseråd. Beretninger 1900-1950. Utgitt av Bergen kommune.
  • Forskrifter for barneheimer. Fastsatt av Sosialdepartementet august 1954.
  • Hagen, Gerd , Ustvedt, Yngvar, Nilsen, Fred. B.: Norsk barnevern gjennom 100 år. Jubileumsnummer. Utgitt av Norsk Barnevernsamband. Oslo 1996.
  • Vogt Grinde, T.: Barn og barnevern i Norden. Tano 1989.

Se ellers litteraturlisten under oppslagsordene om de enkelte barnehjemmene.

Opplysninger hos andre

En del barnehjemsarkiver er fremdeles oppbevart på barnehjemmet, mens andre arkiver er overført til Hordaland fylkesarkiv eller til Statsarkivet i Bergen. Også ved Riksarkivet i Oslo er det oppbevart barnehjemsarkiver eller barnevernssaker. Se ellers oppslagsord for de enkelte barnehjemmene.

Lister og referanser

  • BBA A-0278 Bergen kommunale barnehjem, Lønningen
  • BBA A-2049 Bergen kommunale mødrehjem
  • BBA A-2048 Bergen spebarnshjem
  • BBA A-0320 Bergen guttehjem, Garnes
  • BBA A-1564 Morgensol barnehjem, Laksevåg
  • BBA A-0544 Sudmannske Stiftelse
  • BBA A-2900 Welanderhjemmet

Skrevet av

25 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *