Fløttmenn

Hva

Fra middelalderen og frem til 1930-tallet var den indre kommunikasjonen i Bergen helt avhengig av sjøveis personbefordring. Sagen og Foss sier i sin Bergensbeskrivelse at «Bergen har, ligesom Venedig, en mængde Gondoliers, der nære sig ved færdselen paa Byens Vaag.». Denne trafikken ble besørget av de såkalte fløttmenn eller fergemenn. De hadde sine faste stasjoner ved byens allmenninger og fraktet sine kunder til lignende stasjoner. Fløttmennene var ofte eldre sjøfolk som ikke lenger kunne klare strabasene til sjøs. Antallet var begrenset, og nye poster ble som regel først besatt når noen av fløttmennene døde. Det var magistraten som tildelte utnevningsbrev. Etter 1894 ble fløttmannstjenesten underlagt Havnevesenet, som da overtok behandlingen av søknader. Havnebetjentene skulle føre tilsyn med virksomheten.

Fra 1870-årene oppførte kommunen såkalte fløttmansshus på en del av bryggene, slik at fløttmennene kunne ha et tilholdssted. Etter hvert etablerte det seg følgende fløttmannsstasjoner: Torget, Muralmenning, Holbergsalmenning, Nykirkekaien, Tollboden, Dræggen, Festningskaien, Sukkerhusbryggen og Sandvikstorget. Dessuten var det faste fløttmenn i Dokken, ved Møhlenpriskaien og de motsvarende stedene på Damsgårdssiden.

Trafikken på Vågen ble fra 1894 overtatt av Bergens Elektriske Færgeselskab, og «Beffen» har siden vært et kjært innslag i bybildet.

Hvor

I Magistratens arkiv finnes en samling søknader og beskikkelsesbrev vedr. fløttmenn. Materialet dekker tidsrommet ca. 1800 – 1860, med en hovedvekt på 1830 – 1860.

Senere materiale må søkes i Havnefogdens arkiv. F.eks. finnes der en «Journal over fløttmenn 1894 – 1943» som bl.a. inneholder navnelister over fløttmenn 1918 – 1943. I dette arkivet finnes også regler for drift og taksregulativer.

Havnevesenets understøttelseskasse og reservefond gir også informasjon om fløttmennene.

Illustrasjonen ved siden av et utsnitt av J.J.Reichborns prospekt over Bryggen 1768, som finnes i Hilbrand Meyers Bergensbeskrivelse. Hele prospektet er gjengitt under Bryggen.

Hvilke opplysninger

Materialet gir opplysninger om søkerne, deres alder, helbred og tidligere yrkesliv og hvilke grunner de har for å søke posten som fløttmann. Det er også opplysning om hvilken stasjon vedkommende ønsket tilknytning til, og ofte om hvem som hadde denne posten før. Arkivene forteller også om «Reglement og Taxtstregulativer for Fløtmandsbedriften i Bergen.»

Fløttmennene var også «reserveofficerer» ved dampsprøytene i brannvesenet, (A-1181 Jb 1 og Pc 4).

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Materialet kan bestilles til bruk på lesesalen ved telefon, brev eller ved e-postbestilling.

Litteraturhenvisning

• Se også artikkel på byarkivets nettside om Årstad:

Fløttmenn – ferdselen til vanns fra Årstad bydel.

Lister og referanser

• BBA A-0651 Bergens Magistrat. Fløttmannsbeskikkelser 1830-1860. Signatur: BBA A-0651 Ea:13
• BBA A-0742 Bergen kommune. Havnefogden/havnekontoret. Journal vedk. fløttmenn 1894 – 1943. Samt regler for drift og taksregulativer. Signatur: BBA A-0742 Pb:1 og Zc 5.
• BBA A-1181 Bergen brannvesen. Signatur BBA A-1181 Jb 1 og Pc 4.
• BBA A-1770 Havnevesenets understøttelseskasse og reservefond. Signatur BBA A-1770 F1.