Hva

Den kommunale bygningadministrasjonen i Bergen ble opprettet i 1830, og i arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-0430) vil en kunne finne opplysninger om byggeår for hus reist etter 1830, samt byggemeldte forandringsarbeider på eldre hus, utført etter dette årstallet.

Denne gjennomgangen tar for seg hvordan en kan finne byggeår for et hus i Bergen, reist mellom ca. 1830 og1900. For opplysninger om hus i de tidligere omegnskommunne, samt nyere hus se byggesaksmapper, byggemeldinger og ferdigattester hus. Se også bygningskommuner, bygningstegninger og bygningstegninger – oppmålinger.

Lover mv. knyttet til emne

Utdrag fra bygningskommisjonens forhandlingsprotokoll 1848. <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>Tirsdagen den 5. December 1848 mødte Bygningscommissio-<BR>nen i 16 Rode N 55 for Ingvald Jörgensen Kleppe efter<BR>dennes Reqvisition af 2 Decbr der med Berammelse og<BR>Forkyndelsespaatægning indtages saalydende.<BR>For Reqvirenten mödte Niels Isachsen, der forklarede<BR>at Reqvirenten Kleppe agtede paa sin Gaardsplas at <BR>have opföre en Bod, som bliver 6 alen* </FONT></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>lang fra Øst til<BR>Væst, og 3 alen bred fra Nord til Syd, og af Høyde paa den Söndre<BR>Side 3 1/2 alen og den Nordre 5 alen med fald mod Syd, paa egen <BR>Grund, ligesaa forklarede han at det nu opförte Locum </FONT></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>bliver innrettet saaledes at samme kommer under et med<BR>og i Boden. Af Naboer mödte F. Uhe og Mitscher, der<BR>intet havde at erindre imod den forlangte Be-<BR>bygning. Grundeyeren Losting mödte og Reserverede <BR>sig: at den opgivende Bygning ikke i nogen Henseende<BR>maae Sienere* </FONT></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>hans tilstödende Haugegrund*</FONT></SPAN><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»>. Commi-<BR>sionen fant intet til Hinder for det forlangte.<BR>Hvorfor Forretningen Sluttedes.<BR>for Politimesteren<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Bögh&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; J Lund&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Fred Fröyseth<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; const.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;</FONT></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»></FONT></SPAN>&nbsp;</P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><FONT face=»Arial Unicode MS»> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 13.5pt»></SPAN>&nbsp;</P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 13.5pt»>Ordforklaringer<BR>&nbsp;<?xml:namespace prefix = o ns = «urn:schemas-microsoft-com:office:office» /><o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><STRONG>* alen</STRONG>: «Sjællandske alen»: 1541-1683:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 63,26 cm<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 1683-1824:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 62,8 cm (ca.)<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 1824-ca.1870:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 62,75 cm<BR>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Etter 1870-årene:&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 60 cm<o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><STRONG>*haugegrund</STRONG>: hageeiendom<o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><STRONG>*locum</STRONG>: privet, utedo<o:p></o:p></SPAN></P> <P><SPAN style=»FONT-SIZE: 10pt»><STRONG>*sienere</STRONG> (sjenere): være til irritasjon for, legge bånd på<o:p></o:p></SPAN></P> <P>&nbsp;<o:p></o:p></FONT></SPAN></P>
  • 1830.09.13: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1848.08.12: Lov om bygningsvesenet
  • 1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Opplysninger om byggeår for et hus i Bergen vil kunden selv kunne finne ved å gjennomgå arkivmateriale etter Bygningssjefen i Bergen på byarkivets lesesal. Under følger en kort gjennomgang av hvordan en skal gå frem. En mer detaljert innføring finnes i Henrik v. Achens administrasjonshistorie og brukerveiledning, jfr. Litteraturhenvisning nedenfor.

Frem til omtrent 1890 var adressesystemet i Bergen et annet enn i dag. Byen var inndelt i roder, og innenfor hver rode var hvert hus nummerert. Kong Oscarsgate 36 (Bergen katedralskole) hadde for eksempel tidligere adressen Rode 17, nr. 54. For å finne opplysninger om et hus i arkivene etter Bygningssjefen i Bergen er det nødvendig å vite den gamle adressen.

For å få klarhet i husets beliggenhet i forhold til naboeiendommene mv. kan det også være nyttig å studere eldre bykart. På generalkartet over Bergen fra 1879-80 er for eksempel alle husene tegnet inn med antall etasjer, materialbruk og delvis også funksjon.

Første skritt i selve arkivundersøkelsen er å gå til registeret til bygningskommisjonens forhandlingsprotokoll (A-0430:Aa). Registeret er inndelt etter rodenummer, og innenfor hver rode er opplysningene ført inn kronologisk. En må altså lete seg gjennom listene for å finne innførselen(e) for det aktuelle husnummeret. Når en har funnet dette bør en notere seg dato og årstall, samt folio eller sidenummer. Dette er nemlig henvisninger til hvilken protokoll og hvilken side i protokollen en finner selve bygningsforetningen.

Bygningsforretningene er oppført i bygningskommisjonens forhandlingsprotokoller (A-430:Ab). Her finner en opplysninger om byggherre, målene på det planlagte nybygget eller påbygget, materialbruk, antall værelser i hver etasje, antall ovner, takform m.m.

Fremdeles vet vi ikke om byggearbeidene faktisk ble utført. For å finne ut av dette må vi slå opp i stadskonduktørens kopibok for å finne de listene over ny- og ombygninger han jevnlig sendte magistraten (A-0430:B).

Fremdeles var huset trolig ikke innflytningsklart. Først når den påbudte skorsteinsattesten ble utstedt kan vi regne huset som ferdig. Lister over skorsteinsattester som stadskonduktøren sendte branndirektøren finnes i stadskonduktørens kopibøker. (A-0430:B).

Litteraturhenvisning

  • Henrik v. Achen: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Med særlig henblikk på bygningskontrollen. Administrasjonshistorie og byggesaksbehandling 1830-1971. Veiledning i bruk av arkivene. Bergen Byarkivs skrifter, rekke A nr.1. Bergen Byarkiv 1983.
  • Henrik v. Achen: En del arkiver vedr. bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Bergen Byarkivs skrifter, rekke B, nr.1. Bergen Byarkiv 1983.

Opplysninger hos andre

Opplysninger om alderen på en bygning vil en også kunne finne i arkiver i Statsarkivet i Bergen. Her finnes bl.a. branntakstprotokoller tilbake til 1766. Disse kan bl.a. gi opplysninger om byggeår for hus som er eldre enn fra 1830. Det er to samtidige arkivserier som er nyttige, men det er viktig å være klar over at det i denne perioden skjer forskyvninger i husnumre i deler av byen. Det kreves grundig arbeid for å være sikker på å finne opplysninger om riktig hus. Det er derfor tidkrevende å bruke dette materialet.

Fortegnelse over utstedte ildstedsattester, andre kvartal 1873. Fra stadskonduktørens kopibok.

Lensmannsarkivene ved Statsarkivet kan gi opplysninger om hus i de tidligere omegnskommunene til Bergen. Lensmennene førte branntakstprotokoller som ofte kan avsløre når et hus ble bygd. Det er lagd register til branntakstprotokollene for Hordaland (utenfor det som var Bergen før 1972). Dette er tilgjengelig på internett i Digitalarkivet.

Lister og referanser

  • BBA A-0430 Bygningssjefen i Bergen. Lister finnes i byarkivers ekspedisjon.

Digitalisert materiale

I Digitalpensjonatet har Terje E. Skrolsvik laget en overgangstabell mellom rodenumre og gateadresser i Bergen 1906-07.


Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *