Hva

Med kart menes her en billedlig fremstilling av stedfestet informasjon, eller mer populært: en forminsket tegning av en del av jordens overflate, sett ovenfra, hvor informasjon om terreng, detaljer m.v. er gjengitt med tegn og symboler. Det finnes mange forskjellige typer kart, for eksempel militære kart, reguleringskart, eiendomskart, havnekart og kart over ulike typer tekniske innretninger. Utformingen  av kartet er avhengig av formålet. Se ellers bykart, havnekart, kartforretning, kartsamlinger, reguleringsplan, rodekart, situasjonskart.

Hvor

Mange av arkivene ved Byarkivet inneholder kartmateriale. Kartene er gjerne blitt brukt i forbindelse saksbehandling o.l. og forteller om administrasjonens arbeidsoppgaver. I arkivet etter Vann og kloakkvesenet i Bergen er det for eksempel en overvekt av kart over ledningsanlegg, i arkivet etter Havnevesenet er det hovedsakelig kart over kaier og havneanlegg og i arkivet etter Reguleringsvesenet reguleringsplaner.

Ofte er kartene vedlegg til andre dokumenter, dvs. at det også finnes en skriftlig fremstilling av de forholdene kartet skal illustrere. Kartene kan enten ligge i selve saksmappen i saksarkivet, eller være skilt ut som egne kartserier. De fleste arkivene etter tekniske etater har for eksempel store separate kartserier.

Fra 1865 og fremover finnes det også en del kart i de trykte kommuneforhandlingene for Bergen.

Hvilke opplysninger

Formålet med et kart vil som sagt være avgjørende for hvordan kartet er utformet, og hvilken type informasjon det inneholder. Et havnekart vil for eksempel gjerne vise kaiene og havneanleggene mer nøyaktig enn byen for øvrig. Ikke alle kart er like pålitelige, og ofte må informasjonen på kartet sjekkes med andre kilder. Særlig gjelder dette de eldste kartene. Kart er likevel en unik kilde til kunnskap om lokale forhold.

Klausulering og tilgang

Noen av kartene er i svært dårlig teknisk stand og er derfor klausulert for bruk.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

For mange arkiver finnes det kun arkivlister på papir. Det vil si at det finnes få generelle søkemuligheter. Kart brukt som vedlegg til andre dokumenter er ofte heller ikke registrert. Dette gjør fremfinningen vanskelig og tidkrevende.

Litteraturhenvisning

  • Christopher John Harris: Bergen i kart fra 1646 til vårt århundre. Bergen 1991.

Opplysninger hos andre

Ansvaret for utarbeidelsen av kartmateriale lå fra 1899 hos Oppmålingsavdelingen. Avdelingen har avlevert en del eldre arkivmateriale til Byarkivet, men oppbevarer fremdeles mesteparten av kartmaterialet sitt selv. Også andre kommunale etater har store kartsamlinger.

Kartsamlinger finnes bl.a. ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen Offentlige Bibliotek, Statsarkivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo, Jordskifteverket på Ås og ved Statens Kartverk i Hønefoss.

Lister og referanser

Det finnes kartmateriale i en lang rekke arkiver, og listen under er langt fra fullstendig:

  • Bergen kommune. Reguleringsvesenet (A-0967)
  • Bergen kommune. Vann- og kloakkvesenet (A-1673)
  • Bergen kommune. Veivesenet (A-1674)
  • Bergen kommune. Vann- og kloakkvesenet (A-1673)
  • Fana kommune. Kommuneingeniøren (A-0502)
  • Åsane kommune. Kommuneingeniøren (A-1700)
  • Laksevåg kommune. Kommuneingeniøren (A-1701)
  • Haus/Arna kommune. Kommuneingeniøren (A-1727)
  • Kartsamling fra flere etater (A-0246)
  • Oppmålingsvesenet i Bergen (A-0983, tilv. 0348)

Skrevet av

4 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *