Hva

Utsnitt av Jacob J. Jersins rodekart for Bergen, som trolig er fra 1830-årene.

Adressesystemet i Bergen var helt frem til 1880-årene et helt annet enn i dag. Det ble ikke brukt gatenavn og husnummer, men byen var isteden delt opp i nummererte strøk, eller roder. Innenfor hver enkelt rode var husene igjen nummerert. Tidligere adresse på Ladegårdsgaten 38 var f.eks. Rode 24, nr. 196.

Systemet med roder ble trolig innført allerede på slutten av 1500-tallet, og varte helt til 1881, da man gikk over til gatenavn og numre (se Gatenavn). På 17- og 1800-tallet var Bergen inndelt i 24 roder. Rode 1 lå på Nordnes og rode 24 i Skuteviken. Utenom disse var det to roder i Sandviken, Sandvikens 1. og 2. rode. For Bryggen, samt sjøbodene i Skuteviken og tildels på Nordnes, var det egne system.

Med bygningsloven av 1830 kom bl.a. en bestemmelse om at byens grenser skulle tegnes inn på et kart. Stadskonduktør Jacob J. Jersins utarbeidet i 1830-årene et rodekart over Bergen. Kartet viser grensene for de ulike rodene, samt i grove trekk bebyggelse og ferdselsårer. Vi vet lite om hvordan rodekartet ble til, men kartet er trolig basert på eldre kart, samt eldre og nyere grunnmålinger av en del av byens eiendommer.

I 1934 utarbeidet Oppmålingsavdelingen et mer detaljert rodekart for 1. til 24. rode på grunnlag av grunnmålinger og kartforretninger, samt matrikkelen og generalkartet over Bergen fra 1879-80. Dette inneholder ikke bare grensene for hver enkelt rode, men også eiendomsgrenser og adressebenevnelse for hver enkelt eiendom. Se også matrikler, bykart.

Hvor

Stadskonduktør Jacob J: Jersins rodekart, som trolig er fra 1830-årene, finnes i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen (A-0983/T-0348 T:16), mens det nyere rodekartet fra 1934 er oppbevart ved Oppmålingsavdelingen, Rådhuset. Byarkivet har imidlertid en kopi.

Lover mv. knyttet til emne

  • 1830.09.13: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1848. 08.12: Lov om bygningsvesenet

Problemer

Frem til rundt 1775 kunne husnummereringen innenfor de enkelte rodene endres, noen ganger fra år til år. I denne perioden kan det derfor være vanskeligere å identifisere en eiendom. Fra rundt 1775 og fremover ser det ut til at husnummeret blir fast knyttet til en eiendom.

I 1855 brant hele rode 16 og deler av rode 15. Området ble regulert på nytt etter brannen. Rodene og husnumrene innenfor roden er derfor ulike før og etter 1855. For disse rodene utarbeidet Oppmålingsvesenet i 1934 to ulike rodekart.

Digitalisert materiale

Nedenfor finner du Jersins rodekart fra 1830-årene og rodekartene som ble utarbeidet av Oppmålingsavdelingen i Bergen kommune i 1934. De store tallene plassert sentralt på hver eiendom er husnummeret i roden. De små tallene er husnummeret knyttet til senere gateadresse. Vær oppmerksom på at det er to rodekart for rode 15 og 16, et som gjelder før brannen i 1855 og et for 13.-16. rode som gjelder etter 1855.

Jersins rodekart fra 1830-årene (13 mb pdf)

Kart over rode 1, 2 og 3 (pdf)

Kart over rode 4, 5, 6, 7 og 8 (pdf)

Kart over rode 9, 10, 11 og 12 (pdf)

Kart over rode 13, 14, 15 og 16 (pdf)

Kart over rode 15 og 16 før 1855 (pdf)

Kart over rode 17 og 18 (pdf)

Kart over rode 19, 20, 21 og 22 (pdf)

Kart over rode 23 og 24 (pdf)

Skriv ut artikkel

Skrevet av

5 kommentarer

  • Håkon Haugland says:

    Kommer Sandvikens rodekart også?

    • Anders Nilsen says:

      Hei. Jeg kan ikke se at vi har detaljerte rodekart over Sandvikens 1. og 2. rode. I arkivet etter Fortidsminneforeningen finnes det et kart hvor grensen mellom Bergen og Sandvikens 2. rode er inntegnet, men kartet gir ikke opplysninger utover dette. Mvh Anders Nilsen, Bergen byarkiv.

3 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *