Hva

Under stevnene var det ikke mye plass på Vågen. (Foto: K. Knudsen, BBA)
Under stevnene var det ikke mye plass på Vågen. (Foto: K. Knudsen, BBA)

Nordlandshandel er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med Bergen som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.

Fra midten av 1300-tallet ble den tyske Hansaen den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i Bryggen – eller Kontoret – i Bergen.  Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.

Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk m.m.

Av dette ble mye fysisk sjauing, og også et komplisert regnskapssystem. Under selve lossingen og lastingen førte gesellen en gesellkladd med detaljene fra det mottatte og det utleverte. Til hjelp i dette arbeidet ble det benyttet såkalte hjemsedler med bestillinger, gjerne fra fiskere som ikke selv var med jektene. Etter at det fysiske arbeidet var over, ble disse opplysningene ført inn i nordfarkladden. Her er også inngående gjeld ført med, og på hver side kan man få en nøyaktig oversikt over leverte fiskeprodukter og hva slags forbruksvarer som ble brakt med tilbake. Til slutt fremkommer ny gjeld nederst i regnestykket. Nordfarkladden ble så overrakt handelsforvalteren som selv førte hovedsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket.

Nordfaruttrekket viser både utviklingen av den enkeltes gjeld fra år til år, og således de lange linjer i økonomien, dessuten viser den handelsstuens samlede tilgodehavende, et uttrykk for virksomhetens verdi. Nordlandsgjelden var en forpliktelse mellom handelsmann og fisker: fiskeren ble dermed forpliktet til å levere sine produkter til samme handelsmann, denne på sin side var forpliktet til å utstyre fiskeren med de forbruksvarer han trengte, selv om han ikke kunne betale dem fullt ut. Nordlandsgjelden var rentefri frem til 1854.

Hvor

Kildemateriale til nordlandshandelen finnes først og fremst i de ulike arkivtypene etter virksomhetene på Bryggen: arkiver etter de enkelte handelsmenn, Kontoret, eiendomsarkivene mm. Se fortegnelse nedenfor.

Hvilke opplysninger

Mesteparten av informasjonen i nordlandshandlerarkivene er av økonomisk karakter, om priser og vareslag både for de enkelte transaksjonene og linjer over lengre sikt. Det er imidlertid også en god del informasjon om samfunnsmessige forhold, både nordpå (spesielt gjennom hjemsedlene) og på Bryggen (gjennom Kontorets og gesellenes arkiver).

Lover mv. knyttet til emne

  • 7.okt.1754  Kong Friderich den Femtes Allernaadigste Anordning Og Articler for De Contoirske i Bergen. Dateret Christiansborg Slot den 7 Octobr 1754, med modstaaende Oversættelse paa Tydsk, til deres Tieneste som ey maatte forstaae det Danske.

Problemer

Originalt arkivmateriale fra nordlandshandelen byr på flere problemer: De er håndskrevet med gotisk håndskrift, noen ganger på tysk, og noen ganger med stor hast. De inneholder forkortelser for mål, vekt, mynt og vareslag som er fremmed for oss i dag. Det kan også finnes interne henvisningskoder til andre bøker. Det kreves altså en del arbeid for å bruke disse kildene. Men det er ikke umulig. Det finnes gode veiledninger både i skrift og i mål, vekt og varekunnskap. Spesielt nevnes Axel Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700-1880. Det Hanseatiske Museums Skriftserie nr. 11. Bergen 1938.  På s. 166-171 finnes oversikter og forklaringer på gammel mål og vekt, og på s. 172-198 gis en inngående beskrivelse av alle de mest brukte vareslagene, både fiskeprodukter og forbruksvarer.

Opplysninger hos andre

Viktige gamle nordlandshandlerarkiver finnes i Universitetsbiblioteket i Bergens manuskriptsamling. Noe materiale finnes også privat.

Lister og referanser

Handelsorganisasjoner:
Handelsarkiver:
Finnegården:
Dramshusen:
Solegården:
Svendsgården:
Enhjørningsgården:
Bugården:
Uidentifisert:
Eiendoms- og forretningspapirer fra gårdene på Bryggen:
Diverse:

Skrevet av

11 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *