Hva

Den første møteboken i Havnekommisjonen, 2. november 1735 <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN>In Nomine Jesu.<SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp; </SPAN><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN><U>In Nomine Jesu.</U><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp; </SPAN><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN>Fol. 1<?xml:namespace prefix = o ns = «urn:schemas-microsoft-com:office:office» /><o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><U><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>&nbsp;<o:p></o:p></SPAN></U></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Anno 1735 d. 2den Nov. paa Bergens Raadstue nærvæ-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>rende Høiædle og Velbr. Hr. Etatzraad og Præsident<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Lym, Hr. Cancellie Raad og Borgemester Fasting, Hr. <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Cancellie Raad Bager, Nagel, Montagne og Abell<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Raadmænd. <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>1. <SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN>Da Indfandt Hr. Capitain Ferry sig for at giøre forslag <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>paa een Habil Person der kunde tiene til Havne-Fougets <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Tienesten udi Bergens Stift, efter den udgangne For-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>ordning af Dato 16de Sept. om Havnernes IndretteIse, <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Hvortil hand da foreslog Claus Ocken, som forhen <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>har været Skipper-laugs Oldermand, imod benævn-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>te Person Magistraten intet haver at erindre.<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>2det<SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN>Proponerede Hr. Capitain Ferry om icke een Protocol <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>bør Indrettes hvorudi kand indføres hvad ved Havne- <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Commissionen Forrettes, hvilcken Forestillelse Magi-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>straten intet heller havde imod at erindre, til den <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Ende vil fornemmes hos Raadstueskriveren Frohm <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>om hand icke samme Protocol vil føre, indtil videre <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>forestillelse er skeet. <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>3die<SPAN style=»mso-spacerun: yes»>&nbsp; </SPAN>Proponerede Hr. Capitain Ferry om en Instruxes ind-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>rettelse for Havnefougden, at da een eller fleere af <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Magistraten maatte udnævnes til samme Instruxes <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Indrettelse, blev da dertil opnævnt Hr. Raadmand Mon-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>tagne, som vil gaae Hr. Capt. Ferry til Haande. <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>4de <SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN>Erindrer Hr. Capitain Ferry at det maatte tilskrives <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Hr.General Toldforvalter at Claus Ocken var udnævnt <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>til denne Stæds Havne-Fouget, saavelsom hvorleedes<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>hand vil have Skibene Rangered ved Toldboden med videre<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»><SPAN style=»mso-spacerun: yes»>&nbsp;</SPAN>i anleedning af den Allegerede Forordning.<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Der nest var Magistraten i Conference om den Borger <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Mands udnævnelse som ved samme Affaires skal have <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»><SPAN style=»mso-tab-count: 1″>&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; </SPAN>Obagt, hvortil da blev udnævnt Rasmus Boes.<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Anno 1735 d. 7de Nov. paa Bergens Raadstue nærvæ-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>rende Hr. Etatz Raad og Præsident Lym, Hr. Cancellie<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Raad Johan Bager, Lars Nagel og Søren Abell Raadmænd.<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Da gav Raadstueskriveren tilkiende, at som hand <o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>af den 2den post i den ham til Indførsel i Extra-ordi-<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>nair Protocoll tilstillede Protocollation Seer, at<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Magistraten udi den med Lodts-Capitain de Ferry<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Holdte Conference d. 2den Nov. nestl. vil fornemme at (?)<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>Hand til videre forestillelse er skeed, vil paatage sig<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>&nbsp;<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>&nbsp;<o:p></o:p></SPAN></P> <P style=»MARGIN: 0cm 0cm 0pt 54pt» class=MsoNormal><SPAN style=»FONT-FAMILY: Arial; FONT-SIZE: 10pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt»>&nbsp;<o:p></o:p></SPAN></P>

Bergen havnevesen, eller Bergen og Omland Havnevesen (BOH), er i dag en interkommunal bedrift eid av 11 kommuner; Bergen, Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden, og av Hordaland fylkeskommune. BOH er ledet av et havnestyre og et havneråd. Bedriften skal samordne all offentlig havnetrafikk, håndheve havnereglementets bestemmelser, og planlegge, bygge, vedlikeholde og drive alle offentlige havneanlegg innenfor havnedistriktet.

Bergen havn er betegnelsen på havnedistriktet som BOH til enhver tid forvalter. Forvaltningsområdet har til stadighet blitt utvidet. I dag omfatter havnedistriktet sjøområdet til alle medlemskommunene.

Tidlige tider

I tidlig middelalder bestod havneanleggene i Bergen bare av gangbroer og utstikkerkaier foran gårdene ved Bryggen og ut til marebakken. Strandsiden ble først utbygd på 1300-tallet. Midt på 1600-tallet var Vågen, byens eldste havneområde, maksimalt utnyttet. Så godt som alle havneinnretningene var eid av kjøpmenn som selv måtte vedlikeholde anleggene. Det meste av havnen var imidlertid felleseiendom og underordnet byens myndighet, og politimesteren hadde det øverste tilsynet med havneområdet.

Utover 1700-tallet ble forholdene ved Bergen havn ille, og klagene var mange. Vågen var fylt igjen av avfall, feieskarn, ballaststein og brannrester, og kloakken rant rett ut i sjøen. Skomakerne og garverne i Vågsbunnen etterlot bark og annet avfall i havnebassenget. Fortøyningsmulighetene var slette. Det var således behov for en havnekommisjon til å vedlikeholde kaiene og bøyene, og til å kontrollere og begrense dumping i sjøen.

Et havnevesen blir til

Kongelig forordning av 16. september 1735 påla at det skulle opprettes lokale havnekommisjoner til å føre kontroll med havnene i norske byer og ladesteder. 2. november samme år ble Bergen havnekommisjon etablert, og Bergen fikk sin første havnefogd, Claus Ocken. (Claus Ocken har for øvrig fått en gate oppkalt etter seg.) Kommisjonen bestod av et medlem av magistraten, en loskaptein, to skippere, politimesteren og havneinspektøren. (Kommisjonens sammensetning endret seg over tid.) Havnefogden skulle fungere som oppsynsmann for havnen, mens kommisjonen ville føre tilsyn med at han skjøttet sine plikter. Etter hvert ble termene endret til havnestyre og havnekontor.

Havnevesenets oppgaver over tid

Havnevesenet hadde altså i starten som hovedoppgave å påse at havnen var forsvarlig vedlikeholdt. Havnefogden pliktet å inspisere og befare de ulike havneanleggene, og deretter gi havnekommisjonen opplysninger for vurdering og planlegging av hvilke vedlikeholds- og byggearbeider som burde prioriteres. Dette gjaldt blant annet kaibygging og bygging av bolverk, pakkhus, sjøboder m.m. Havnefogden skulle så iverksette kommisjonens beslutninger.

Trafikken på havnen måtte foregå uhindret, så trafikkavvikling som broåpning og kaianvisning, det vil si plassering av ankomne skip til fortøyning etter gjeldende fortøyningsbestemmelser, var viktige oppdrag. Fartøy som benyttet offentlige fortøyningsinnretninger måtte betale avgift etter størrelse og liggetid. Innkreving av slike havneavgifter inngikk i virksomheten. Havnevesenet pliktet videre å anvise ballastplasser og legge ut og godkjenne utlegg av ballastmerker, moringer, bøyer og ringer, bl.a. Sjøtønnen. Det skulle ellers foretas årlige opplodninger av havnen.

Havnevesenet sørget for at lossing og lasting skjedde i ordnede former, og videre utøvdes tjenester som sleping, vann– og strømleveranse, kranutleie m.m. Det ble holdt vakt og tilsyn med vann og vær, og videre med fyr, med skip i karantene, med havnefjøset, og med fløttmennene og deres virksomhet. Og endelig skulle havnevesenet påse at gjeldende havnebestemmelser ble respektert. Fra 1890-årene fikk derfor havnebetjentene en viss politimyndighet.

Med tiden tillå det havnevesenet diverse planarbeid, og behandlinger av ulike byggesøknader o.a. Dette gjelder både egne og andres, det vil si både privatpersoners og offentlige etaters, anlegg. Etter hvert hørte også oljevern og ulike utredninger, analyser og rapporter med til virksomheten.

Mot vår tid og i dag

Staben til havnevesenet økte stadig på grunn av større trafikk og nye arbeidsoppgaver. Det ble flere kaier å inspisere, vedlikeholde og bygge, flere avgifter å innkreve, og flere saker å vurdere. Dette medførte spesialisering og flere ansatte. I 1890 ble den første havneingeniøren ansatt. Han skulle utføre reparasjonsarbeide og nybygging. Det meste av de nye tilsynsoppgavene ble ivaretatt av havneassistenter fra 1857 og av havnebetjenter fra 1893.

Under okkupasjonen ble havneloven av 1933 erstattet av en midlertidig forordning av 2. oktober 1941. Den lokale havnemyndighet bestod nå av havneformannen, og havnenemnden skulle kun være et rådgivende organ. Formannen fattet selv vedtakene, han hadde således havnestyrets myndighet og plikter alene. Havnevesenet var dermed underordnet en tysk militær havneledelse.

Etterkrigstiden bar preg av store endringer av havnevesenets arbeidsoppgaver og struktur. Blant annet økte passasjertrafikken til sjøs i betydelig grad. En viktig oppgave var gjenreising etter alle krigsødeleggelsene, som blant annet var resultat av eksplosjonsulykken i 1944.

I 1973 ble havnefogden og havneingeniøren slått sammen til en administrasjon med en havnesjef som leder. Etter kommunesammenslåingen i 1972 fikk havnevesenet et større forvaltningsområde. Havnedistriktet ble ytterligere utvidet i 1990 da Bergen havnevesen inngikk et havnesamarbeid med 11 omkringliggende kommuner og skiftet som vi har sett navn til Bergen og Omland Havnevesen, BOH.

BOH er i dag Norges største og mest aktive havnevesen, og det administrerer Europas nest største havneområde. Målt i antall anløp er havnetrafikken redusert, særlig småbåttrafikken. Men mengde lastet og losset gods har økt betraktelig, dette har resultert i en containerhavn. I 2005 ble 74 millioner tonn gods skipet til og fra havneområdet. Samme år anløp 245 cruiseskip Bergen havn. Økningen i havneaktiviteten skyldes blant annet olje- og gasstrafikken på CCB, Mongstad og Sture.

Utviklingen har gått mot større havnedistrikt, økt havneaktivitet, større og flere kaier, dypere havnebasseng, flere bøyer og bedre utstyr som kraner, biler og båter. Målet er å samordne all offentlig havnevirksomhet i området og således avvikle sjøtrafikken til og fra Bergen havn på en god måte, i dag som for snart 300 år siden.

Hvor

Havnekontorets foto av Tyskebryggekaiens forlengelse, februar 1921. Fotograf ukjent.

Opplysninger om Bergen og Omland Havnevesen finnes først og fremst i arkivene etter de ulike avdelingene ved havnevesenet; Havnestyret (A-0740), Havnekassen (A-0741), Havnekontor/havnefogd (A-0742) og Havneingeniøren (A-0743). Disse arkivene går fra 1735 og frem til utpå 1970-tallet. Arkiv etter 1972 og til 2005 finnes i materialet etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563).

Også andre arkiv kan fortelle om havnevesenet, som Bergen havnebetjenters forening (A-1743), Samarbeidsutvalget ved Bergen havnevesen (A-0494), Bergen kommunale frihavnkomité (A-0713), Komiteen for bearbeidelsen av Havnearrangementet (A-1439), Havnevesenets understøttelseskasse og reservefond (A-1770), og Bergen Havnevesens Pensjonistforening (A-3570).

Arkivene etter Bergen havnevesen er på registeret Norges dokumentarv. Dette er et register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet. Les mer på vår nettside.

Vedtak og utredninger i større saker kan finnes i kommuneforhandlingene. Originalene til dette vil i hovedsak finnes i 2.rådmanns arkiv (A-0160).

Hvilke opplysninger

Kart Slottskaien, med profiler og dybder, 1885. Målestokk 1:192.

Havnevesenets arkiver inneholder informasjon av ulik grad og på flere ulike medier. Arkiv som omhandler havnevesenets arbeidsoppgaver og tjenester, samt avgifts- og regnskapsprotokollene utgjør de største arkivseriene.

Dette gjelder blant annet trafikkavvikling som det finnes dokumentasjon på i flere serier. Se arkivene etter Havnefogden (A-0742, I-serien), og Bergen og Omland Havnevesen (A-3563, M-serien). Seriene inneholder fartøysrapporter, skipsanløpsprotokoller, posisjonslister, kranfordelingslister, havneprotokoller, meldeprotokoller, broåpningsprotokoller, skipslister, dagbøker for skip ankommet i konvoi under 1. verdenskrig, trafikkplaner, posisjonslister m.m. Protokollene er ført på forskjellige måter, men de fleste inneholder opplysninger om ankomst- eller avseilingstid, fartøyets navn, størrelse, hvilken last skipet hadde, navnet til skipsføreren, hvor skipet kom fra, hvor det skulle og plasseringen ved kaien, betalt avgift i kroner og ører m.m. Informasjon om de ulike havneavgiftene finnes således også her, men også i blant annet Havnefogdens arkiv (A-0742 i H-serien). Dette gjelder brygge-, ring- og bøyepenger, fortøyningsavgift, fartøyavgift, tonnasjeavgift, vareavgift m.m. Mer detaljert om de enkelte seriene finnes under Skipsanløp, Lister og referanser.

Ellers finnes opplysninger om de spesifikke arbeidsoppgavene i forbindelse med aktiviteten ved de ulike kaianleggene, og om tjenester levert av havnevesenet, og om de ulike vakt- og tilsynsoppgavene. Dette kan være opplodning og mudring, arbeid med bøyer og moringer o.a., sleping, kjøring, vann– og strømlevering, lasting og lossing, kranutleie m.m. Og videre vannstandsobservasjoner, værobservasjoner, fyrjournaler, ballastvaktjournaler, karantenebøker, kreaturprotokoller m.m. Se bl.a. arkivene etter Havnefogden (A-0742) J-, K- og L-seriene, Havneingeniøren (A-0743) I-serien, og Bergen og Omland Havnevesen (A-3563) K-serien.

En stor del av havnevesenets arkiver utgjør sakene vedr. egne og andres byggeprosjekt o.a. Havnevesenet stod selv for egen kaibygging og for planarbeid i forkant. Dette kan det finnes informasjon om særlig i Havneingeniørens arkiv (A-0743) i L- og H-seriene, og i L-serien i arkivet etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563). Uttalelser og evt. behandling av byggesaker fra eksterne søkere, finnes flere steder i arkivene; Havnestyret (A-0740), Havnefogden (A-0742) og Bergen og Omland Havnevesen (A-3563), alle i F- og G-seriene, til dels også i E- og Q-seriene.

Materialet består også av en del arkivalier vedr. administrative oppgaver i tilknytning til egen etat, som regnskaper, personalmapper m.m. Ellers finnes statistikkoppgaver, eksemplar av reglementer, avgiftsregulativer o.a.

Havnestyret (A-0740, Havnekontoret (A-0742), Havneingeniøren (A-0743) og Bergen og Omland Havnevesen (A-3563) inneholder også en del tegninger over bygninger og anlegg som skulle reises i havnen, og en stor mengde ulike havnekart, i T-seriene. I tillegg finnes en mengde fotografier i U-seriene.

Til slutt nevnes at Havnekontorets og Havneingeniørens arkiver (A-0742 og A-0743) gir en del opplysninger om krigsødeleggelsene under 2. verdenskrig. (Bergen havn var landets mest ødelagte havn som følge av krigen.) Dette gjelder sakarkivene, det vil si D- og E-seriene, byggesakene i H-serien (A-0742) og i F-serien (A-0743), samt enkelte foto i U-seriene. I tillegg finnes også en vedtaksprotokoll for havneformannen for årene 1941-1945, (A-0740 Ac 1).

Lover mv. knyttet til emne

En av havnevesenets kraner. Udatert. Fotograf ukjent.
  • Magnus Lagabøtes Bylov 1276
  • Erik Magnussens retterbot 16. september 1282
  • Regulativ 9. august 1602
  • Forordning 12. desember 1633
  • Forordning 24. januar 1710
  • Forordning 16. september 1735
  • Reskript 23. oktober 1747
  • Reskript 2. januar 1754
  • Reskript 6. oktober 1758
  • Reskript 9. mai 1792
  • Reskript 31. mai 1814
  • Lov 24. juli 1827 om havne- og ringvesenet
  • Lov 30. august 1842 om endringer i bestemmelsene om betaling av mudder- og havnepenger
  • Lov 12. oktober 1857 om havnevesenets styre
  • Reglement for Bergen havn 1878
  • Reglement for Bergen havn 1891
  • Lov 10. juli 1894 nr. 1 om havne- og ringvesenet
  • Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet
  • Resolusjon 10. november 1939
  • Forordning 4. januar 1941
  • Midlertidig forordning av 2. oktober 1941
  • Resolusjon 19. juli 1946
  • Resolusjon 31. oktober 1946
  • Lov 8. juni 1984 om havner og farvann

Klausulering og tilgang

  • De meste av arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
  • Personalopplysninger er taushetsbelagte etter offentlig regelverk.
  • En del av tegningene, kartene og noen av dokumentene er sperret på grunn av fysisk tilstand.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Det er en del lakuner i flere av arkivene.

Litteraturhenvisning

Havneingeniørens foto av Festningskaien 20.april 1944. Fotograf ukjent.
  • Berg, Adolph: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933. Bergen 1933
  • Bergenskartet
  • Ertesvaag, Egil: Bergen bys historie III. Bergen 1982
  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie II. Bergen 1979
  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
  • Geelmuyden, Carl &amp; Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
  • Hagelsteen, J.: Om Sjøtønden, i: Bergens Historiske Forenings skrifter 38/1932
  • Harris, Christopher John: Bergen i kart fra 1646 til vårt århundre. Bergen 1991
  • Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994
  • Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
  • Korsvold, Jens: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-1958. Bergen 1958

Opplysninger hos andre

Opplysninger om havnevesenet kan også finnes i Riksarkivet, Statsarkivet i Bergen, Bergens Sjøfartsmuseum, Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen og Fylkesarkivet Vestland.

Lister og referanser

Opplysninger om Bergen havn og havnevesenet finner vi i flere arkiver.

  • BBA A-0493 Bergen havnebetjenters forening
  • BBA A-0494 Samarbeidsutvalget ved Bergen havnevesen
  • BBA A-0713 Bergen kommunale frihavnkomité
  • BBA A-0740 Bergen kommune. Havnestyret
  • BBA A-0741 Bergen kommune. Havnekassen
  • BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
  • BBA A-0743 Bergen kommune. Havneingeniøren
  • BBA A-1439 Bergen kommune. Komiteen for bearbeidelsen av Havnearrangementet.
  • BBA A-1743 Bergen Havnebetjenters Forening
  • BBA A-1770 Bergen kommune. Havnevesenets understøttelseskasse og reservefond.
  • BBA A-3563 Bergen og Omland Havnevesen
  • BBA A-3570 Bergen Havnevesens Pensjonistforening
  • BBA A-0003 Bergen kommune. Formannskapet
  • BBA A-0160 Bergen kommune. Rådmannen for 2. avdeling
  • BBA T-2197 Bergens Transportarbeiderforening

 Digitalisert materiale

På vår nettside kan du se utvalgte volum digitalt.

Skriv ut artikkel

Skrevet av

31 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *