Hva

Fattighuset. Tegnet av J.J. Reichborn, fra Hildebrand Meyers manuskripter 1764
Fattighuset. Tegnet av J.J. Reichborn, fra Hildebrand Meyers manuskripter 1764

De sjøfarendes fattighus i Bergen var fra starten av et fattighus for sjømenn, senere ble det også sykehus og aldershjem. I 1912 endret institusjonen navn til Sjøfarendes Aldershjem. Bygget er i dag driftet av Bergen og omegn boligbyggelag BOB, og huser rundt 90 beboere.

I 1571 lot Byrådet bygge «Det almindelige Hospital», eller fra 1599 De sjøfarendes fattighus. Institusjonen ble oppført på en av Allehelgenskirkens eiendommer rett overfor Domkirken, og skulle gi husrom til fattige, skipbrudne, syke og gamle sjøfolk.

Absalon Pederssøn Beyers dagbok forteller at fattighuset ble finansiert av en bot på 800 riksdaler, der 400 skulle gå til byggingen. Det var lagmannen i Stavanger, Christofer Nilssøn som ble bøtelagt for drapet på Peter Adrianssøn, sønnen til borgermesteren i Trondheim, Adrian Falkener.

Fattighuset fikk etter hvert statsunderstøttelse, da Kongen overlot stiftelsen flere privilegier. I 1576 ble kongetienden fra Vik prestegjeld overført til stiftelsen. Ellers mottok fattighuset fra 1602 halvparten av inntektene fra skipsverftet ved Bradbenken. Senere måtte verftet betale en avgift til stiftelsen for hver kjølstrekking. I 1650 fikk fattighuset privilegium på å koke bek og tjære til verftet.

De sjøfarendes fattighus bekostet og la i 1602 ut en fortøyningsbøye kalt Sjøtønnen. Til gjengjeld skulle fattighuset motta de såkalte tønnepengene, dvs. en avgift alle fartøy som anløp Bergen havn måtte betale. I 1603 ble det fastsatt en mulkt for skippere som ikke betalte havneavgiften, halvparten av den også skulle gå til fattighuset.

Alle fartøy som kom til Bergen var på denne tiden pålagt å betale en annen avgift også, de såkalte ringpengene. Fra 1633 tilfalt 1/3 av disse pengene De sjøfarendes fattighus. I 1677 skulle også en viss prosent av tollinntektene i Bergen tilfalle fattighuset. Således ser vi at redere og skippere til en viss grad dekte utgiftene for sjømennene som ble plassert på huset.

Avgiftene ble betalt til tollboden sammen med de øvrige havneavgiftene. Etter hvert har alle disse privilegiene blitt avviklet, bortsett fra tønnepengene. Det er bare i Bergen at en lot og lar sosiale institusjoner nyte godt av overskuddet fra en havneavgift. I dag utgjør tønnepengene imidlertid en svært liten del av de samlede inntektene. (I 2005 var institusjonens samlede inntekter ca. 5 millioner, tønnepengene beløp seg til 156.825 kroner.)

Fattighuset brant i bybrannene i 1623, 1640 og 1702, men ble gjenreist gang på gang. Institusjonen hadde god økonomi og mange beboere, mot slutten av 1600-tallet huset det 60-70 lemmer. I 1715 fikk De sjøfarendes fattighus en ny vedtekt som slo fast at minst en fjerdedel av beboerne skulle være menn. Med andre ord rommet huset en del kvinner, trolig var disse enker etter sjøfolk. I 1801 bodde det 50 kvinner og 19 menn der. Fattighuset rommet da flest lemmer av alle fattighus o.l. institusjoner i hele byen.

I 1896 ble fattighuset flyttet til Haugeveien 35 på Nordnes der det ligger også i dag. Bygget ble tegnet av arkitekt Schak Bull, og består av tre hele etasjer med loft og underetasje. Dette er et praktbygg av rød teglstein med grått skifertak, og inspirert av tysk romantisk stil med tårn og spir. Her hadde beboerne tilgang til oppholdsrom med peisestue, bibliotek og røkeværelse. I tillegg finnes et eget vigslet kirkerom i nygotisk stil.

Ved ferdigstillelsen var det plass til 130 personer i tillegg til 48 øremerkede rom for skippere, styrmenn og maskinister. I tillegg til skipbrudne, syke og gamle sjøfolk hadde fattighuset et rom for kongelige matroser. Institusjonen var nok en av de første som hadde en slik ordning. Det er mulig at dette sikret fattighuset tryggere inntekter enn mange andre tilsvarende institusjoner. Hver beboer hadde her fri bolig, brensel, lege og medisner samt kr. 1.80 i ukentlig «Pengeunderstøttelse».

Hvor

Fattighusets kopibok fra 1823
Fattighusets kopibok fra 1823

Opplysninger om institusjonens virke finnes i De Sjøfarendes fattighus sitt arkiv (A-1294).

Arkivet etter Bergen kommunes legatinspeksjon forteller om legater til aldershjemmet (A-2987).

Relevant informasjon finnes også i arkivet etter Havnekontoret (A-0742).

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Fattigvesenet (A-2588). Dette arkivet gir opplysninger om fattighuset.

Ellers vil eldre administrative arkiver være informative. Dette gjelder arkiver etter De eligerte menn (A-0527), Bergen Magistrat (A-0651), Bergen formannskap (A-0003) o.a.

Vedtak og utredninger i forbindelse med fattighuset finnes i kommuneforhandlingene.

Hvilke opplysninger

Fattighusets egen historiebok fra 1750 som her omhandler Sjøtønnen
Fattighusets egen historiebok fra 1750 som her omhandler Sjøtønnen

Fattighusets arkiv som oppbevares ved Bergen Byarkiv har som ytterår 1701 til 1945. Materialet inneholder kopibøker (1823-1913) og postjournaler (1823-1945). Videre finnes brev og annen korrespondanse (1701-1938), samt regnskap (11701-1915, men lakuner). Ellers finnes fattighusets egen historikk skrevet i 1750. Arkivet forteller således om fattighusets virke og økonomiske kår.

Arkivet etter Bergen kommunes legatinspeksjon (A-2987) forteller om legater til aldershjemmet.

I Havnekontorets saksarkiv finnes enkeltstående opplysninger om Fattighuset, slik som dets inntektsgrunnlag, Havnefogdens samarbeid med og plikter overfor huset o.a (A-0742 D-seriene).

I arkivet etter De eligerte menn (A-0527) finnes Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse. Her beskrives bl.a. ulike stiftelser, deriblant De sjøfarendes fattighus. Bergen Byarkiv oppbevarer originalmanuskriptet til denne Bergenshistorien. I de administrative arkivene finnes ellers opplysninger om bygging og drift av fattighuset, økonomiske forhold og skattefritak m.m.

Lover mv. knyttet til emne

  • Regulativ 9. august 1602
  • Forordning 12. desember 1633
  • Kongelig bevilgning 30. oktober 1767
  • Lov 24. juli 1827 om havne- og ringvesenet
  • Lov 30. august 1842 om endringer i bestemmelsene om betaling av mudder- og havnepenger
  • Reglement for Bergen havn 1878
  • Reglement for Bergen havn 1891
  • Lov 10. juli 1894 nr. 1 om havne- og ringvesenet
  • Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet
  • Enkelte bystyrevedtak kan også fortelle om Fattighuset. (BKF 20/1862 s. 110ff., BKF 4/1863 25ff., BKF 41/1874 s. 160ff., BKF 60/1896 s. 337ff., og BKF 61/1896 s. 344f.)

Klausulering og tilgang

Det meste av arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement. Deler av arkivet er sperret på grunn av fysisk tilstand. Bergen Byarkiv kan ved interesse digitalisere arkivstykker.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Bakka, Dag jr.: Sjøfarendes og Sjøtønnen. Bergen 2004
  • Berg, Adolph: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933. Bergen 1933
  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie II. Bergen 1979
  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
  • Frimann, Christopher: Stiftelser og Gavebreve i Bergen Stift. Del I. København 1774
  • Hagelsteen, J.: Om Sjøtønden, i: Bergens Historiske Forenings skrifter 38/1932
  • Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994
  • Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
  • Korsvold, Jens: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-1958. Bergen 1958
  • Meyer, Hildebrand: Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Handel-Stad Bergen (1764). Utgitt av Bergens historiske forening ved B. E. Bendixen. Bergen 1904

Opplysninger hos andre

Opplysninger om De sjøfarendes fattighus kan også finnes ved Bergens Sjøfartsmuseum og ved Statsarkivet i Bergen.

Lister og referanser

  • BBA A-1294 Sjøfarendes Aldershjem
  • BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
  • BBA A-0527 De eligerte menn
  • BBA A-0651 Bergen Magistrat
  • BBA A-0003 Bergen kommune. Formannskapet
  • BBA A-0160 Bergen kommune. Rådmannen for 2. avdeling
  • BBA A-2558 Bergen kommune. Sosialvesen (Fattigvesenet)
  • BBA A-2987 Bergen kommune. Legatinspeksjonen

 


Skrevet av

3 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *