Hva

Blåkopi 1910. Typisk planløsning, her i hus nr. 43. Arkitektonisk ble de preget av Jugendstilen, men mange av bygningsdetaljene er senere forsvunnet ved ombygginger og ansiktsløftninger.

Typebyen er benevnelsen på den særegne trehusbebyggelsen i Persenbakken ved Mulelven som i 1911 – 1912 ble bygget for Typografenes Byggeselskap a/s.

Typebyen er det første kooperative boligprosjektet i Bergen.

I Kristiania hadde organiserte typografer allerede 1900 etablert sitt eget byggeselskap med sikte på en «Egne Hjem-koloni», noe som inspirerte typografene i Bergen. Bergen kommune hadde også, i samsvar med idealet om gode boliger i sunne omgivelser, boligforsyning som offentlig medansvar på dagsorden. Et område i Persenbakken, på Stadkonduktørens tegning fra 1904 angitt som «Anlæg af Arbeiderboliger ved Mulen», var utsett til formålet. Det var denne tomten typografene søkte om å få kjøpe for å etablere sin «hageby». I 1910 vedtok bystyret salg til Typografenes byggeselskap for kr 2,- pr. kvm.

På denne tegningen fra 1908 var det planlagt 41 hus. Etter omdisponering av tomten ble antallet 43,  hvorav 19 frittstående og 12 dobbelthus,
På denne tegningen fra 1908 var det planlagt 41 hus. Etter omdisponering av tomten ble antallet 43, hvorav 19 frittstående og 12 dobbelthus,

Saken vakte store diskusjoner, også internt blandt typografene der noen mente at dette ikke kom til å gagne dem med størst behov. Finansieringen videre ble også vanskelig. «Arbeiderbruk- og boligbanken» kunne ikke gi lån ettersom deres grense var 5.000,- pr. hus og disse lå an til å bli dyrere. Lån ble ordnet hos et forsikringsselskap på grunnlag av kommunegaranti for 90 prosent. Avtalen med kommunen inneholdt også andre former for støtte, bl.a. gratis nedlegging av vann-, kloakk- og gassledninger.

Arkitekt Olaf Jahnsen, som i årene før hadde bygget en rekke trevillaer i Fløenområdet og på den sydlige fjellsiden av byen, var blitt engasjert som arkitekt og byggmester allerede ved etableringen av aksjeselskapet i 1908. Etter at kartforretning var avholdt i 1911 ble byggingen av de 43 husene satt i gang.

Husene var på «halvannen» etasje og ga plass til 2 familier. Det ble 3 værelser, kjøkken og WC både til familien i hovedetasjen og den oppe. Eksteriørmessig ble alle forskjellige, men med en enhetlig stil som også hadde gitt et Jugend-preg til den gruppen av hus Jahnsen hadde bygget i Fløenområdet (senere adresse Nubbebakken) i 1905 – 1908. Hovedgrepet var mansardtak som ga unntak fra kravet om et ekstra trappeløp som rømningsvei i hus med flere etasjer.

Fasader mot den nye vei (tegning 1910). Etter oppløsning av selskapet i 1932 var det kun navnet på veien som ga tilknytning til typograffaget. Den ble hetende Gutenbergs vei.
Fasader mot den nye vei (tegning 1910). Etter oppløsning av selskapet i 1932 var det kun navnet på veien som ga tilknytning til typograffaget. Den ble hetende Gutenbergs vei.

Husene fikk etter datidens forhold en høy standard og kom på 8.500,- pr. stk. Aksjonærene var kun fagorganiserte typografer som fikk eie et hus og måtte bo i en av leilighetene. Den andre skulle leies ut uten at leietakerne behøvde å ha tilknytning til typografyrket. Ingen av beboerne var folk som man forbandt med den vanskeligstilte arbeiderklasse.

Typebyen vakte stor oppmerksomhet og samarbeidet som var etablert mellom kommune og fagforening ble mønsterdannende da andre fagforeninger opprettet tilsvarende byggeselskap (se Trikkebyen og Brannfunksjonærenes byggeselskap).

Hvor

Informasjon om Typebyen finnes i Olaf Jahnsens saksarkiv (A-3654). Behandlinger i bystyret finnes i Bergens kommuneforhandlinger 1910, sak nr. 34. Se også Arkitekttegninger og Bygningstegninger.

Olaf Jahnsens arkitektarkiv er ordnet og registrert med støtte av Husbanken, Region vest.

Hvilke opplysninger

Arkivet inneholder en del tegninger av prosjektet. I tillegg tidligere kart over området og noen avisutklipp.

Klausulering og tilgang

Hele materialet er fritt tilgjengelig.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Bull, Schak: Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880 -1930 (maskinskrevet kopi av Bulls upubliserte manuskript fra 1932), Norsk Arkitekturmuseum 1982.
  • Gjerstad, Jo: Typebyen. Et bidrag til Bergens kulturhistore, Bodoni Hus 2001.
  • Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 – 1930, hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
  • Martens, Johan-Ditlef: Århundrets norske boligprosjekter, Norsk Arkitekturmuseum og Den Norske Stats Husbank 2000 (også gjengitt i Boligprosjekter i Norge: http://www.arkitektur.no/boligdatabasen/).
  • Nielsen, Mona: Med hjem skal landet bygges, hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1984.

Lister og referanser


Skrevet av

5 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *