Hva

Med lovforarbeider mener vi de dokumentene som leder opp til og fører frem til det endelige lovvedtaket. Disse dokumentene, særlig odelstingsproposisjonen, har stor betydning når det gjelder å fortolke loven og forstå den riktig. Siden 1814 har disse dokumentene vært trykt i publikasjonen «Stortingsforhandlinger», som byarkivet har et eksemplar av. Etter 1897 har de også vært samlet i publikasjonen «Forarbeid til lovene» (som vi ikke har). 

I denne fremstillingen skal vi se på:

  • prosedyren i et lovarbeid (med de offisielle forkortelsene)
  • hvor de forskjellige dokumentene finnes (også med sine forkortelser)
  • ulike innganger til materialet
  • bruksområder

Lovforarbeidet starter i vedk. fagdepartement. Det kan for eksempel oppnevnte en komite som kommer med en komiteinnstilling. Siden 1972 har denne gjerne form av en NOU, som betyr at den er publisert i serien Norges Offentlige Utredninger. Departementets behandling kommer til uttrykk i en Odelstingsproposisjon (Ot.prp.(nr.)) som har den evt. Komiteinnstillingen som vedlegg. Ot.prp’en sendes via regjeringen til Odelstinget som lar den behandle i en av sine fagkomiteer. Resultatet av denne behandlingen er en Innstilling til Odelstinget (Innst.O.(nr.)). Debatten i Odelstinget er referert i Odelstingstidende (beh.O.tid.(s.)) og ender opp med Odelstingets lovvedtak (besl.O.(nr.)).  Saken sendes så til Lagtinget, der vi på samme måte får et debattreferat (beh.L.tid.(s.)) og et lovvedtak (besl.L.(nr.)). Dersom Lagtinget har anmerkninger til Odelstingets vedtak, går saken tilbake til Odelstinget for 2. gangs behandling. Kan Lagtinget ikke godta vedtaket etter 2. gangs behandling, går forslaget til Stortinget, der det må ha 2/3 flertall for å bli vedtatt. Vedtaket går så til Regjeringen (offisielt Kongen) for sanksjon (det er denne datoen det refereres til) og går deretter til departementet for iverksetting. 

Siden 1895 har Stortingsforhandlingene hatt en fast struktur, med 9 bind årlig med samme innhold. 1895 – 1959/60 var årgangen oppdelt slik:

  • Bd.1    Statsbudsjettet = St.prp.nr.1
  • Bd 2    Stortingsproposisjoner (St.prp.) nr 2 osv.
  • Bd 3    Odelstingsproposisjoner (Ot.prp)  –
  • Bd.4    Statsrevisjonens antegnelser.
  • Bd.5    Dokumenter (Dok)
  • Bd.6a  Innstillinger til Stortinget (Innst.S) og Innstillinger vedk Statsbudsjettet (Budsj.innst)
  • Bd.6b   Innstillinger til Odelstinget (Innst.O), Odelstingets lovvedtak (Besl.O) og Lagtingets lovvedtak (Bels. L)
  • Bd.7     Stortingstidende (S.tid.)
  • Bd.8     Odelstingstidende (O.tid.) og Lagtingstidende (L.tid.)
  • Bd.9     Årsregister

Etter 1960/61 er strukturen litt endret:

  • bd. 3   Stortingsmeldinger (St.meld.)
  • bd. 4   Odelstingsproposisjoner (Ot.prp.) og Odelstingsmeldinger (Ot.meld)
  • ellers det samme

Hvor

For lovforarbeider de siste 10-20 år er det enklest å finne dem på nettet, for eksempel disse sidene fra UB Bergen, se her.  

For eldre forarbeidet må man gå til de trykte dokumentene, for eksempel på byarkivets lesesal.

Det er flere måter å finne lovforarbeider, alt etter hvor gode opplysninger en har på forhånd. Det en må komme frem til er lovens sanksjonsdato og evt nr. Har man dette, kan man gå direkte til punkt 2 eller 4 nedenfor.

  1. Via Stortingsforhandlingenes hovedregister. Om vi ikke kjenner nøyaktig årstall for loven kan vi gå til hovedregisteret for den perioden en antar loven ble vedtatt i. Når en har funnet loven, gir registeret opplysninger om dato for gammel og ny lov, og om hvor forarbeidene og den nye lovteksten finnes.
  2. Via Stortingsforhandlingenes årsregister (bind.9 for det enkelte år). Kjenner vi årstallet for loven, men ikke datoen, kan vi gå direkte til stortingsforhandlingenes årsregister som er ordnet etter emne. 

Tilsvarende kan vi bruke Norsk Lovtidende: 

  1. Kjenner vi ikke årstallet for loven, kan vi slå opp i Norsk Lovtidendes register for den perioden vi er interessert i. Her finner vi dato og årstall for den loven vi er interessert i. Videre henvisninger må vi gå til pkt 4 for å finne.
  2. Når vi kjenner årstallet, kan vi slå direkte opp i Norsk Lovtidende, 2.avd. for vedkommende år, enten i registeret, eller direkte, dersom vi også kjenner datoen. I notehenvisning til navnet på loven finnes henvisning til forarbeidene.
  3. Noen ganger vet vi betegnelsen på den aktuelle ot.prp, og da er det bare å gå direkte til bd. 3 i Stortingsforhandlingene for det relevante året.

Stort sett er det de samme henvisningene vi får enten vi går til Stortingsforhandlingenes register eller til Norsk Lovtidende, men i førstnevnte er opplysningene noe mer detaljerte. (Det samme gjelder opplysningene i publikasjonen «Forarbeid til lovene» i tillegg til at dokumentene her er samlet).

Hvilke opplysninger

Lovforarbeidene gir nødvendig bakgrunnsinformasjon og tolkningsgrunnlag for lovteksten, som ofte kan være knapp eller generell. I særlig grad gjelder dette odelstingsproposisjonen, som er den grunnleggende teksten mht lovforståelsen. Her finnes departementets begrunnelse for å fremme loven, bakgrunnen og forhistorien, omtaler av komiteutredninger og høringer, utdyping og kommentarer til de enkelte paragrafene osv. Slik bakgrunnsinformasjon kan være avgjørende både i historiefaglig og rettslig sammenheng. Stortingskomiteens innstilling til Odelstinget (Innst.O) er også et viktig dokument. Dersom en er mer interessert i politiske aspekter ved loven, hvor skillelinjene gikk, hvem som talte for og mot, hvordan stemmegivningen var, må en også undersøke dokumentene fra behandlingen i Odelsting og Lagting

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Byarkivets eksemplar av Stortingsforhandlinger, Lovtidende m.m. er kun til bruk på lesesalen, ikke til hjemlån. Bøkene lånes kun ut til Kommuneadvokaten og Byrådsleder.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Hovedregistrene til Norsk Lovtidende for tiden 1877-1970 (345.05 No) og Stortingsforhandlingene 1814-1954 (328St) finnes på byarkivets lesesal, og det anbefales at du slår opp eksakt lovdato her. Med eksakt lovdato går det relativt raskt å hente frem Ot.prp og lignende. Vi kan også lete frem referansene for deg, men da må du regne med behandlingstid. Du kan bestille ved å bruke bestillingsfunksjonen nedenfor.

Litteraturhenvisning

  • Norske lovforarbeider  – en kortfattet veiledning ved Jørn W. Ruud [Oppr publ sept 2004, oppdatert mars 2006] 

Lister og referanser

Oppgi hvilken lov du ønsker forarbeider til, og hvilke forarbeider du ønsker, f.eks. om Ot.prp. er tilstrekkelig.

  • Stortingsforhandlinger. Hovedregister 1814-1954. 8 bd. (Katalogsignatur 328 St)
  • Norsk Lovtidende. Hovedregister 1877-1970. 11 bd. (Katalogsignatur 345.05 No)

Digitalisert materiale

Endel nyere forarbeider (1990-årene og senere) finnes fulldigitalisert som en betalingstjeneste fra Lovdata.


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *