Hva

Havnekontorets foto av Molofyret først på 1900-tallet. Fotograf ukjent.
Havnekontorets foto av Molofyret først på 1900-tallet. Fotograf ukjent.

Havnefyret eller Molofyret var et kommunalt innseilingsfyr som låg på Skoltegrunnsmoloen og var eid av Havnevesenet.

Fyr sender ut signaler ved hjelp av lys eller radiobølger til veiledning for de sjøfarende. På 1600-tallet ble det benyttet rapsoljelamper forsterket med speil. Fra 1860-årene fikk vi elektriske fyr med gasslamper eller glødelamper. Tidligere krevde fyr regelmessig manuelt pass av fyrvoktere.

Nordnes fyr

Marinedepartementet ga etter forslag fra Havnekommisjonen samtykke til oppførelse av et lite fyr på Nordnes i 1839. Fyret skulle veilede de nord- eller sønnenfra kommende skip til Vågen og øvrige ankerplasser og bøyer. Det ble tilsatt en fyrvokter, og fyret tentes første gang 15. september 1839. Nordnes fyr holtes tent fra 15. september til 31. mars, og det lyste med et fast rødt lys i en halvsirkel på en mil.

Havnefyret

På Skolten ble det i årene 1863-1868 bygd en 100 meter lang og 7 meter bred molo med fortøyningsringer på begge sider. På moloens østside oppførtes i 1867 et 9 meter høyt fyrtårn av støpejern. Fyret på Nordnes ble nedlagt, og et tidligere utlagt fyrskip ved moloen ble fjernet. (Fyrskip er betegnelsen på en fyrlykt som er plassert på et permanent oppankret fartøy. Skipet sank for øvrig siste dagen det gjorde tjeneste da det drev på moloen.) Havnefyret ble tent for første gang i desember 1867. I 1899 ble det malt et hvitt belte på fyrbygningen for å gjøre den mer synlig. Havnefyret, som viste et rødt lys, brant fra 1. august til 15. mai.

I 1891 ble det plassert en tåkeklokke i fyret. Klokken ble kjøpt fra Holmedalsgården av havnefogd Lars Iversen. Klokken har inskripsjonen:

1824-1891
Når posten til Christiania skulle gå for kjøpmennene på Børsen jeg ringte.
1891-1915
I fyret på Skoltegrunnsmoloen hengte jeg så og varslet når tåken de sjøfarende sinkte.

I 1917 var utbyggingen av Skoltegrunnsutstikkeren mer eller mindre ferdig. Da ble Havnefyret nedlagt og erstattet på 1920-tallet av en fyrlykt plassert på varehustaket på Skolten.

Hvor

Fyret på Nordnes. Havnekart 1871, 1:5000. Neumann. Se også ballastbryggen.
Fyret på Nordnes. Havnekart 1871, 1:5000. Neumann. Se også ballastbryggen.

Kilder til Havnefyrets historie, deriblant fyrjournalene, finnes i arkivet etter Bergen Havnekontor (A-0742).

Hvilke opplysninger

Fyrjournal for Nordnes fyr, november 1878
Fyrjournal for Nordnes fyr, november 1878

Havnekontorets fyrjournaler er journaler ført av fyrvokteren. Vi har journaler for begge fyrene.

«Journal over Beskaffenheden af Vind og Veir, Olieforbruget m.v. for Nordnes Fyr» for tiden 1847-1873 inneholder instrukser og reglement. Videre gir journalene informasjon om vær og vindforholdene dag for dag, oljeforbruk, trolig til fyrlampen, når lampen tentes og sluktes og evt. anmerkninger. For hver måned finnes en liten regnskapsoversikt over forbruk og kostnader til olje, «spiritus», bomullsgarn m.m. (A-0742 Jda-serien).

Vaktjournalene for Havnefyret i årene 1873-1934 inneholder rubrikker for dato, klokkeslett, vind, sjøgang, luftens «Beskaffenhet» (klart, tåke m.m.), og nedbør. Og videre; tidspunkt tenning og slukning, oljeforbruk, navn på fyrvokter, hvorvidt tåkesignalet har blitt anvendt, hvilke andre fyr som var synbare, – her står det som regel Kvarven og Askøynesset, samt evt. anmerkninger. Innførsler to ganger daglig. Og månedsvise inventaroversikter over lamper, sikringer m.m. (A-0742 Jdb-serien).

Kladdejournaler for «Fyret» i tidsrommet 1925-1926 gir ingen eksakte opplysninger om hvilket fyr journalen gjelder, men trolig er det Molofyret. Innholdet er det samme (A-0742 Jdc-serien).

Det finnes enkelte spredte opplysninger om Havnefyret i sak- og korrespondanseseriene til Havnekontoret (A-0742 Db- og Ef-seriene).

Ellers kan nevnes at arkivet etter Bergen og Omland Havnevesen inneholder en korrespondanse- og byggesaksserie som omhandler fyr i årene 1956-1981. Her finnes søknader fra ulike selskaper og privatpersoner, rapporter fra Bergen havnevesen o.a. vedr. fyr, fyrbelysning m.m. (A-3563 Ge-serien).

Lover mv. knyttet til emne

  • Lov 24. juli 1827 om havne- og ringvesenet
  • Reglement for Bergen havn 1878
  • Reglement for Bergen havn 1891
  • Lov 10. juli 1894 nr. 1 om havne- og ringvesenet
  • Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet
  • Lov 8. juni 1984 om havner og farvann

Klausulering og tilgang

Fyrjournal for Havnefyret, mars 1925
Fyrjournal for Havnefyret, mars 1925

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Berg, Adolph: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933. Bergen 1933
  • Bjørkhaug, Birger & Poulsson, Sven: Norges fyr, bd. II, Oslo 1987
  • Ertesvaag, Egil: Bergen bys historie III. Bergen 1982
  • Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
  • Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. II. Utgitt av Bergen kommune 1915
  • Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994
  • Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
  • Korsvold, Jens: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-1958. Bergen 1958

Opplysninger hos andre

Tåkeklokken som var i Havnefyret. Fotograf J.S. Sage, Bergen Byarkiv, 2007.
Tåkeklokken som var i Havnefyret. Fotograf J.S. Sage, Bergen Byarkiv, 2007.

Opplysninger om fyrvesenet kan også finnes ved Statsarkivet i Bergen. Og videre finnes ytterligere informasjon i arkivet etter Fyrdirektoratet ved Riksarkivet.

Lister og referanser

  • BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
  • BBA A-3563 Bergen og Omland Havnevesen

Skrevet av

2 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *