Sjøtønnen

Hva

«en Tønde med sine Jern-Ankere og Jern-Kiæder til Skibenes Fortøining, samt Ind- og Udhaling … paa Rheden.»

Sjøtønnen er en fortøyningsbøye som ligger øst for Nordnes-pynten ved innløpet til Vågen i Bergen havn. Fra 1875 har Bergen havnevesen hatt vedlikeholdsplikten av Sjøtønnen.

Siden middelalderen ble det tatt i bruk ringer og bøyer langs leden for feste av fartøy i uvær. Bøyene var i tillegg losse- og lasteplass, samt ventestasjoner for fartøyer som skulle til kai. Det ble pålagt alle fartøy som anløp Bergen havn å betale en avgift etter størrelse og liggetid, de såkalte ringpengene. 2/3 av disse pengene gikk til vedlikehold, resten tilfalt De sjøfarendes fattighus. En slik fortøyningsanordning var altså Sjøtønnen:

Før dampskipenes tid kunne det være vanskelig å seile inn og ut av Vågen, både på grunn av harde værforhold og fordi havnen ofte var full av fartøyer. Etter regulativ av 9. august 1602 ble det satt ut en kraftig forankret trepram øst for Nordnes-pynten, kalt Sjøtønnen.

Det var De sjøfarendes fattighus, senere Sjøfarendes Aldershjem, som bekostet og la ut tønnen. Til gjengjeld vedtok byens råd at fattighuset skulle motta de såkalte tønnepengene, dvs. alle fartøy måtte betale en avgift til Sjøtønnen uansett om de gjorde bruk av den eller ikke. Beløpet ble justert etter skipets størrelse, det vil si 1/3 skilling pr. læst for hvert anløp. Hanseatene på Bryggen skulle imidlertid bare betale 16 skilling pr. reise uansett skipsstørrelse. Avgiften ble betalt til Tollboden sammen med de øvrige havneavgiftene.

Fattighuset pliktet å vedlikeholde Sjøtønnen. Likevel sank tønnen mot slutten av 1600-tallet. Da fattighuset brant ned i 1702, hadde ikke institusjonen råd til å legge ut en ny tønne. Derfor bekostet Kongen ny tønne i 1739. Men da gikk tønnepengene etter kongelig befaling til skipper Anders Jansen Dischingthun som kompensasjon for at han hadde vært i fangenskap i «Barbariet» i flere år. Etter kongelig bevilgning av 30. oktober 1767 tilfalt tønnepengene fattighuset igjen.

Under krigen i 1807-1814 ble tønnen fjernet midlertidig av sikkerhetsmessige årsaker. Likevel ble avgift betalt som før. I 1875 ble vedlikeholdsarbeidet overført til havnevesenet. (Vedtak i Bergen formannskap 4. november 1874, Bergens kommuneforhandlinger BKF 41/1874 s. 160ff.) Treprammen ble skiftet ut til en jernbøye i 1883. Den nåværende tønne, som er kjegleformet og av stål, ble lagt ut i 1880-årene.

Tønnepengene er et privilegium utstedt av Kongen til Aldershjemmet. Privilegiet ble i 1925 prøvd i Høyesterett som slo fast at det ikke finnes hjemmel i norsk lov til å oppheve tønnepengene uten etter erstatning fra offentlige myndigheter.

Behovet for Sjøtønnen forsvant etter hvert, både på grunn av byggingen av Skoltegrunnsmoloen og på grunn av overgangen fra seil til damp. Likevel ligger den der fortsatt. Og fortsatt blir det avkrevd tønnepenger av ankomne fartøy, de må betale 1,5 øre per nettoregistertonn. Pengene går som før til Sjøfarendes Aldershjem. I 2005 kom det inn 156 825 kroner i tønnepenger. Det er bare i Bergen at en lot og lar sosiale institusjoner nyte godt av overskuddet fra en havneavgift.

I 2006 sank imidlertid Sjøtønnen. Havnevesenet fikk med hjelp av Redningsselskapet reddet den opp igjen. Tønnen ble reparert, pusset og malt, og fylt opp med små isoporkuler. Sommeren 2007 ble den på ny lagt ut igjen på sin 405 år gamle plass i Vågen.

Hvor

Opplysninger om Sjøtønnen finnes blant annet i arkivet etter Havnekontoret (A-0742).

Ellers er der relevant informasjon i arkivet etter De sjøfarendes fattighus, senere Sjøfarendes Aldershjem (A-1294).

Eldre administrative arkiver kan også være informative. Dette gjelder arkiver etter De eligerte menn (A-0527), Bergen Magistrat (A-0651), Bergen formannskap (A-0003) o.a.

Vedtak og utredninger i forbindelse med sjøtønnen finnes i kommuneforhandlingene.

Hvilke opplysninger

Saksarkivet til Bergen havnekontor inneholder en del skriv og korrespondanse i forbindelse med Sjøtønnen (A-0742 D-seriene). Her tas opp spørsmål som f.eks. tønnepengenes størrelse, hvem som måtte svare avgift, hvem som hadde vedlikeholdsplikt, samarbeid og plikter i forhold til De sjøfarendes fattighus o.a.

De sjøfarendes fattighus sitt arkiv inneholder bl.a. korrespondanse fra 1701 til 1938 og en del regnskapsmateriale fra årene 1827-1915 som gir informasjon om tønnepengene (A-1294). I arkivet finnes også fattighusets egen historikk skrevet i 1750 som blant annet omhandler tønnen.

Lover mv. knyttet til emne

• Regulativ 9. august 1602
• Forordning 12. desember 1633
• Forordning 16. januar 1739
• Kongelig bevilgning 30. oktober 1767
• Lov 24. juli 1827 om havne- og ringvesenet
• Lov 30. august 1842 om endringer i bestemmelsene om betaling av mudder- og havnepenger
• Reglement for Bergen havn 1878
• Reglement for Bergen havn 1891
• Lov 10. juli 1894 nr. 1 om havne- og ringvesenet
• Lov 24. juni 1933 nr. 8 om havnevesenet
• Lov 8. juni 1984 om havner og farvann
• Lov 21. juni 2019 om havner og farvann
• Enkelte formannskapsvedtak kan også fortelle om Sjøtønnen. Blant annet vedtok Bergen formannskap 4. november 1874 at havnevesenet skulle ha vedlikeholdsplikten av tønnen (BKF 41/1874 s. 160ff.) Se også BKF 20/1862 s. 110ff., og BKF 4/1863 25ff.

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement. Deler av arkivet er sperret på grunn av fysisk tilstand. Bergen Byarkiv kan ved interesse digitalisere arkivstykker.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

• Bakka, Dag jr.: Sjøfarendes og Sjøtønnen. Bergen 2004
• Berg, Adolph: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-26.april-1933. Bergen 1933
• Bergenskartet
• Fossen, Anders Bjarne: Bergen bys historie II. Bergen 1979
• Fossen, Anders Bjarne: Bergen havn gjennom 900 år I. Bergen 1985
• Hagelsteen, J.: Om Sjøtønden, i: Bergens Historiske Forenings skrifter 38/1932
• Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994
• Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år II. Bergen 2005
• Korsvold, Jens: Bergens Havnebetjenters Forening 1908-1958. Bergen 1958

Opplysninger hos andre

Opplysninger om Sjøtønnen kan også finnes ved Statsarkivet i Bergen og ved Bergens Sjøfartsmuseum.

Lister og referanser

• BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
• BBA A-3563 Bergen og Omland Havnevesen
• BBA A-1294 Sjøfarendes Aldershjem
• BBA A-0527 De eligerte menn
• BBA A-0651 Bergen Magistrat
• BBA A-0003 Bergen kommune. Formannskapet