Hva

Forslag til utvidelse av Lungegården sykehus noen år før bygging på Haukeland (Tønnessen 1904).

Byarkitektens kontor var i mange år en del av bygningsvesenet i Bergen med planlegging og oppføring av kommunale byggeprosjekter som hovedoppgave. Stillingen ble etablert i 1898, men ble frem til 1924 benevnt «Stadsarkitekt». Den ble nedlagt i 1972 da Bergen ble slått sammen med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane.

Stadsarkitekten var en videreføring av stillingen som «Kommunal bygningsinspektør». Denne ble opprettet i 1892 i påvente av ny bygningslov for Bergen og plassert direkte under Magistratens 1. avdeling som på denne tid omfattet kommunens bygningsadministrasjon. Bygningsinspektøren skulle være kommunens sakkyndige i byggesaker, bl.a. som medlem og sekretær for kommunale byggekomiteer. Han var også den som sto for bygningskontroll under den hektiske spekulasjonsbølgen før byggekrakket i 1899, for øvrig samme år som Bergen fikk sin nye bygningslov. Loven satte strengere krav til byggemeldinger og la sterke restriksjoner på bygging og arealdisponering. Den kom til å gi bygnings- og reguleringsvesenet mange nye oppgaver.

Bergens første stadsarkitekt var Richard Tønnessen. Han ble allerede i 1902 stadskonduktør som var stadsarkitektens nærmeste overordnede. Da kommunen i 1919 opprettet en egen bygnings- og eiendomsadministrasjon, gikk Tønnessen videre i sin karriere og ble bygningsdirektør. Han ble senere også rådmann for bygningsvesenet.

I de første årene på 1900-tallet var det lite aktivitet, men rundt 1905 startet kommunen flere store prosjekter, bl.a. biblioteksbygg og nytt sykehus. Kasper Hassel, som i 1906 ble tilsatt som stadskonduktørens assistent og i 1910 fikk stillingen som stadsarkitekt, begynte arbeidet med slaktehus og skoler. Kommunal innsats på boligfeltet ble etter hvert også nødvendig og i 1914 vedtok formannskapet å bygge Rothaugenkomplekset, her også med Hassel som arkitekt.

Ved en omorganisering i 1919 ble stillingen lagt inn under Bygningsdirektøren og sideordnet Boligarkitekten, en ny stilling opprettet for å ta hånd om kommunal boligbygging. Dette var et arbeidsfelt som etter bybrannen 1916 krevde ekstraordinære løsninger, og der både Stadsarkitekten og Boligrådets arkitektkontor ble involvert.

I 1924 er det tid for «forenkling» i bygningsvesenet og Stadsarkitekten får kontorfellesskap med Boligarkitekten. Grensen mellom arbeidsområdene gjøres mer åpen og navnet endres til Byarkitekt. En hektisk periode for kommunens egen byggevirksomhet er over. Stillingen som Boligarkitekt tas vekk i 1936.

Under gjenreisningen etter andre verdenskrig blir det full aktivitet igjen, på boligsiden med Husbanken og boligbyggelagene som samhandlingspartnere. Byarkitekten styrkes med en stilling for kontroll av byggeplaner og av bygging finansiert av Husbanken. Med de store barnekullene fulgte utbygging i nye bydeler der byarkitekten kommer sterkt inn som planlegger og arkitekt.

Følgende har vært tilsatt som stadsarkitekt/byarkitekt i Bergen:

  • 1898 – 1900    Richard Tønnessen
  • 1901 – 1905     Th. Bjørnstad
  • 1906 – 1909    stillingen holdes vakant (Stadskonduktørens assistent Kaspar Hassel ivaretar oppgavene)
  • 1910 – 1947    Kaspar Hassel
  • 1947               S. Olsen       
  • 1947 – 1961    Eystein Michalsen
  • 1961 – 1965    A. Schanke
  • 1965 – 1971    P.E. Lingaas 

Hvor

Arkivmateriale etter Byarkitekten finnes i Byarkitektens arkiv (A-0513), men mye kan også finnes i arkivet etter den overordnede instans Stadskonduktøren (fra 1929 navneendring til Bygningssjef) som finnes i Bygningssjefens arkiv (A-0430). Det vises også til arkivene etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) og arkivet etter 4. Borgermester (A-0512). For øvrig inneholder Byggeprosjektavdelingens arkiv (A-2695) tegninger etter byarkitekten, også for prosjekter som ikke er representert som egne saker i byarkitektens eget arkiv.

Da omorganisering i administrasjonen, oppretting av stillinger og igangsetting av kommunale byggeprosjekter forutsatte vedtak i bystyret, vil det også finnes opplysninger om slikt i Bergens kommuneforhandlinger.

Byarkitektens arkiv er ordnet og registrert med støtte av Husbanken, Region vest.

Hvilke opplysninger

Olaf Nordhagens vinnerutkast i arkitektkonkurransen for nytt bibliotek 1905.

I tillegg til materiale som skriver seg fra Byarkitektens egen virksomhet, inneholder Byarkitektens arkiv (A-0513) prosjektmateriale også fra Boligarkitekten og Boligrådets arkitektkontor. Arkivet inneholder kopibøker, protokoller, tegningsmateriale (stort sett blåkopier), anbudspapirer, kontrakter, noen fotografier og en del tilfeldig prosjektmateriale. Hva som finnes i arkivet fra prosjekt til prosjekt varierer. Noen prosjekter fremstår med et stort og variert materiale, andre med få papirer.

Hovedmengden av arkivmaterialet er fra før 1930. Fra 1945 til nedleggelsen i 1971 finnes der stort sett anvisningsprotokoller, reguleringskart og kontraktsmateriale i forbindelse med bygging av Bergen yrkesskole. Det som ellers finnes angående kommunal byggevirksomhet fra denne perioden synes mer tilfeldig og må søkes i andre arkiv som knytter seg til det kommunale bygningsvesen, eventuelt i arkiver etter de kommunale boligselskaper som har hatt hånd om prosjektene.

Når det gjelder politiske beslutninger og bevilgninger i Bergen kommune som gjelder opprettelse av stillinger, organisering av bygningsvesenet og byggevirksomhet, vises det til Bergens kommunes forhandlinger. Se også artikkelen om kommunale bygninger.

Lover mv. knyttet til emne

  • 1830.09.13: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1848.09.13: Lov om bygningsvesenet
  • 1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet
  • 1965:06.18, nr.7: Lov om bygningsvesenet

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Achen, Henrik von: Bygningsvesenet i Bergen 1830 – 1971, Bergen byarkivs skrifter 1983.
  • Behandlingen i bystyret for de enkelte prosjekter kan finnes i Bergens kommuneforhandlinger.
  • Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 – 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.

Lister og referanser

  • BBA A-0513 Bergen kommune. Byarkitekten. Arkivliste finnes i byarkivets ekspedisjon.
  • BBA A-0514 Bergen kommune. Boligarkitekten. Arkivliste finnes i byarkivets ekspedisjon.

Skrevet av

4 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *