Hva

Rådhuset der byens føste dårekiste lå. Tegnet av J.J. Reichborn, fra Hildebrand Meyers manuskripter 1764
Rådhuset der byens føste dårekiste lå. Tegnet av J.J. Reichborn, fra Hildebrand Meyers manuskripter 1764

«Depot for de Ulykkelige, Forstanden berøvede Mennesker..»

Dårekisten i Bergen, eller Dollhuset som det senere ble hetende, var en offentlig pleieinstitusjon for sinnslidende fra 1762 (Dollhus, fra tysk toll = gal). Den var Bergens og Nordens første institusjon av denne typen. Til sammenligning kan nevnes at Oslo fikk sin første dårekiste i 1777, Trondheim i 1780, Arendal i 1793, og Kristiansand i 1812.

I 1676 fikk Bergen 37 riksdaler av sikt og sakefallspengene for å få innrettet en dårekiste for byen. To rom ble innredet i byfengselet i rådhuskjelleren. Imidlertid kan det se ut som om byen hadde hatt tilsvarende rom for sinnslidende allerede i 1562, bl.a. finnes informasjon om dette i Absalon Pederssøn Beyers dagbok. Reskript av 14. juli 1736 påla stiftsdireksjonene å innrede slike dårekister ved sykehusene. Myndighetene påtok seg således et ansvar for de sinnssyke. Behovet var så stort at ytterligere utvidelser ble påkrevd, så i 1743 ble kisten utvidet fra to til fire rom for «dårlige og rasende». I tillegg kan det ha eksistert celler for sinnslidende i Manufakturhuset også.

I 1762 ble dårekisten flyttet til lokaler i tilknytning til Bergens Civile Sygehus på Engen. Det var overkommisjonen for fattigvesenet som bygget dollhuset, som var et enetasjes hus i mur med 4 celler. Reskript av 31. desember 1790 påla igjen sykehusene å innrede rom for sinnslidende. Det var helst fattige som ble plassert i dollhusene, så sykehusene skulle også besørge de sykes underhold. Dollhus skilte seg fra de eldre dårekistene ved at flere personer var samlet under samme tak, og ved at husene ofte var egne bygg spesielt for sinnslidende.

Denne forbindelsen mellom dollhus og sykehus var særegent for Bergen. I andre byer var dollhusene knyttet til hospitaler eller fattighjem. Sykehusets lege skulle føre tilsyn, men han hadde ellers ingen instruks og førte ingen journal. Sykehusets prest var forpliktet til å besøke de syke og yte dem åndelig bistand.

I 1815 ble en eng, «Engehaven», kjøpt og anlagt som hage til benyttelse for de innlagte ved Dollhuset.

I de påfølgende år kom ble det fremført flere klager over forholdene ved dollhuset, så i 1823 foreslo sykehuslegen Hallanger å forbedre Dollhuset, samt å oppføre et nytt asyl. Ytterligere utvidelser ble foretatt. I 1826 bestemte Stiftsdireksjonen og Sykehuskomiteen å oppføre et nytt sinnssykehus. Dollhuset ble således i 1833 avløst av Mentalsykehuset i Bergen, eller Mentalen som asylet ble kalt. Dollhuset ble nå benyttet til uhelbredelige syke, men i 1843 ble bygningen revet. Imidlertid ble et nytt dollhus oppført, «Pleiestiftelsen for uhelbredede Sindssvage». Dette huset, som ikke eksisterte særlig lenge, inneholdt bl.a. 12 celler med jerngitter foran vinduene, og betydde snarere et tilbakeskritt enn et fremskritt for behandlingen av de sinnssyke.

Hvor

Fra Dårekisten. Bildet tilhører Hordaland fylkesarkiv. Fotograf og år ukjent.
Fra Dårekisten. Bildet tilhører Hordaland fylkesarkiv. Fotograf og år ukjent.

Bergen Byarkiv oppbevarer ikke arkivmateriale etter Dollhusene. Dersom man er interessert i sinnsykevesenets historie, se oversiktsartikkelen Sinnssykeasyler som lenker videre til artikler vedr. enkelte asyl o.a.

Vi har sett at Reskripter fra 1736 og 1790 krevde at det skulle innredes rom for sinnslidende ved sykehusene. Dermed ble det til at Dollhuset lå vegg i vegg med Bergens Civile Sygehus på Engen, forløperen til Haukeland sykehus. Bergen Byarkiv oppbevarer flere arkiver etter Haukeland sykehus. Her finnes en del materiale som trolig inneholder opplysninger om Dollhuset. Dette gjelder arkivet etter sykehuskomiteen (A-2050.01a), etter div. byggekomiteer (A-2050.03b), etter forvalteren (A-2050.05), etter hovedadministrasjonen (A-2050.08) og etter sykeavdelingene (A-2050.13).

Ellers vil arkivet etter fattigvesenet romme opplysninger vedr. sinnssykepleien, fordi fattigloven av 20. september 1845 påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke (A-2588).

Lover mv. knyttet til emne

  • Reskript 14. juli 1736 ang. Daarekisters Indrettelse ved Hospitalerne.»Saavel til forbemeldte Delingqentindes, som til andre deslige fattige Lemmers Indsættelse og Forvaring, skal Stiftsbefalingsmanden og Biskoppen, i det ringeste ved alle Hoved-Hospitalerne i Stiftet, strax lade indrette eet eller to Værelser saaledes, at de deraf ei letteligen skal kunne udbryde; og derhos den Anstalt gjøre, at de af Hospitalerne deres fornødne Underholdning og Tilsyn nyde og bekomme».
  • Reskript 31. desember 1790
  • Sirkulære fra kirkedepartementet av 23. august 1830 vedr. legenes medisinalberetninger bl.a. om helseforhold.
  • Lov 20. september 1845, fattiglovene
  • Lov 17. august 1848, «Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining»
  • Se Sinnssykeasyler

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement. Likevel skal det underskrives en diskresjonserklæring.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Bergenskartet
  • Blomberg, Wenche: Trøst og kontroll. Om utviklingen i synet på behandlingen av gale, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
  • Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
  • Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1999
  • Harris, Christopher John: «Mentalen» i Bergen, i Bergensposten 2003
  • Jordåen, Runar: Helsebygg i Noreg. Ei historisk oversikt, Landsverneplan for helsesektoren, Helse- og omsorgsdepartementet 2006
  • Ose, Eivind (red.): Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus, Neevengården – Sandviken sykehus 1891 – 1991. Bergen 1991
  • Pihl, Torbjørn: Sykehus i bybildet, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
  • Rud, Finn: Kort historisk oversikt over psykiatrien før Herman Major. Bergen 1966
  • Skålevåg, Svein Atle: Dårekiste og psykiatrisk sykehus, i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
  • Skålevåg, Svein Atle: En sykdom tar form. Om psykiatri og konstruksjonen av sinnssykdom i asylets æra, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
  • Sunn sjel i et sunt legeme. Nasjonalt Medisinsk Museum
  • Winge, Paul: Den norske sindssygelovgivning. Forelæsninger. Kristiania 1901

Opplysninger hos andre

Opplysninger kan også finnes ved Riksarkivet, Statsarkivet i Bergen og Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

Lister og referanser

  • BBA A-2588 Bergen kommune. Sosialvesen (Fattigvesenet)
  • BBA A-2050.01a Haukeland Sykehus, Sykehuskomiteen. Materiale fra 1799 og fremover
  • BBA A-2050.03b Haukeland Sykehus, div. byggekomiteer. Materiale fra 1834 og fremover
  • BBA A-2050.05 Haukeland Sykehus, Forvalteren. Materiale fra 1793 og fremover
  • BBA A-2050.08 Haukeland Sykehus, Hovedadministrasjonen. Materiale fra 1779 og fremover
  • BBA A-2050.13 Haukeland Sykehus, Sykeavdelingene. Materiale fra 1826 og fremover

 

Skriv ut artikkel

Skrevet av

3 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *