Hva

Nykirken, Reichborns hovedarbeid. Fra Hildebrand Meyers manuskripter 1764

Johann Joachim Reichborn (1715-1783) var stadsbyggmester, oppmåler og karttegner i Bergen. Han virket også som arkitekt blant annet for Nykirken, Tollboden og Zander Kaaes Stiftelse.

Reichborn ble født i Hamburg i 1715. Der arbeidet han som snekker. I 1757 ble han tilkalt til Bergen av stiftsamtmann Cicignon for å gjenoppbygge kirker og offentlige bygg etter bybrannen i 1756.

I årene 1759 til 1761 stod Reichborn for byggingen av Nykirken, som er en typisk protestantisk barokkirke.

Eksplosjonsulykken i Bergen havn i april 1944 gjorde store skader på kirken, men det ble besluttet å gjenreise den i sin gamle skikkelse. Kirken ble opprinnelig reist uten tårnet slik Reichborn hadde tegnet det på grunn av pengemangel. Man nøyde seg med den nedre delen av takkonstruksjonen (noen ganger kalt «hetten»), se illustrasjonen. Ved gjenoppbyggingen ble det bestemt å bygge tårnet etter de opprinnelige tegningene. Derfor er det først etter krigen at man har kunnet se kirken slik Reichborn forestilte seg den.

Omtrent i samme perioden, 1758-1763, hadde Reichborn også ansvaret for gjenreisningen av Tollboden. Disse to kjente bergensbygningene er begge av mur, og vinduene og veggen under ned til gulvnivå er satt i inntrukne felt som er avrundet øverst. Dette blir ansett for å være et av de mest karakteristiske trekk ved Reichborns bygninger.

Etter at gjenoppbyggingen var ferdig, ble Reichborn i 1765 beskikket som stadsbyggmester. Han fikk 80 rdl. i året i lønn som skulle betales av byens kirker og offentlige stiftelser, som St. Jørgens Hospital og De sjøfarendes fattighus o.a. Embetet innebar ansvar for vedlikehold av stiftelser og offentlige bygg, «..have saadan Opsigt med de publique bygninger og deres Reparationer». Samme år fikk han borgerskap som snekker og ble opptatt i snekkerlauget.

Reichborn tegnet også Zander Kaaes Stiftelse, innviet i 1770. Dette er en enetasjes trebygning med to fløyer, og bryter til en viss grad med Reichborns nordtyske senbarokkstil. I materialer, form og utførelse knytter bygningen seg tvert i mot til den tradisjonelle trebebyggelse i Bergen, se illustrasjonen nedenfor.

I tillegg blir det antatt at Reichborn har tegnet en del bygninger som ikke eksisterer lengre. Dette gjelder bl.a. tre private murbygninger i brannstrøket på Nordnes, dvs. Strandgaten 48, 107 og 147, samt «Michelsengården» på Torget (der Torgallmenningen 1 er), og videre Maskinistskolens bygning i Christies gate.

Reichborn har også tegnet 22 illustrasjoner i Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse fra 1764, tegningene er fra 1768. Ellers har han tegnet en del bykart, eiendomskart og oppmålingstegninger. Han går for å være den mest kjente karttegneren i Bergen på 1700-tallet.

Fra 1779 var Reichborn lærer for arkitekturklassen ved Det harmoniske akademis tegneskole. Han var i tillegg fast medlem av branntakstkommisjonen som sakkyndig i rettssaker angående bygningstekniske problemer, og altså også i alle spørsmål som gjaldt gjenoppbygging eller restaurering av kirkene og fattigstiftelsene.

Reichborn ble gravlagt 23. juni 1783 på Mariakirkens kirkegård.

Hvor

Arkivet etter Bergen Magistrat ved Bergen Byarkiv inneholder blant annet såkalte Kongebrevbøker fra årene 1683 til 1849 (A-0651, C 1-18). Her finnes Kongebrevet datert 11. mars 1765 som oppnevnte stillingen Stadsbyggmester Reichborn hadde.

Reichborns tegninger i Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse finnes i Meyers manuskripter som oppbevares ved Bergen Byarkiv. Manuskriptene er i arkivet etter De eligerte menn (A-0527: Ia). Tegningene viser 20 fremtredende bygninger tegnet i projeksjon og to perspektiviske byprospekter, se listen nedenfor.

Tegningene av J. J. Reichborn:

  • Pag.  12   Byprospekt over Bergen; Vågen, Bryggen og Fjellsiden
  • Pag. 143  Prospekt over Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
  • Pag. 167  Domkirken, søndre side
  • Pag. 211  Korskirken, søndre side
  • Pag. 241  Nykirken, vestre side
  • Pag. 271  Mariakirken
  • Pag. 297  St. Michalis kirke, søndre side
  • Pag. 353  Tollboden, østre side
  • Pag. 359a Rådhuset, østre side
  • Pag. 375  Bispegården, søndre side
  • Pag. 387  Latinskolen
  • Pag. 413  Seminarium Fredericianum, vestre side
  • Pag. 431  Christi Krybbe
  • Pag. 441  Nykirken sogns fattige børns skole
  • Pag. 459  Barne-, Tugt og Manufakturhuset
  • Pag. 513  De sjøfarendes fattighus, østre side
  • Pag. 557  St. Jørgens hospital og kirke, østre side
  • Pag. 607  Enkefattighuset
  • Pag. 625  Stranges fattighus
  • Pag. 633  St. Catharinas fattighus
  • Pag. 641  Lasarettet
  • Pag. 692  Sander Kaas stiftelse

I Oppmålingsvesenets arkiv ved Bergen Byarkiv finnes kopier av tre bykart tegnet av Reichborn (A-0983, tilv. 0348).

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivene etter arkitektene Frederik Konow Lund (A-0668) og Hans W. Rohde (A-3401) som stod for restaureringen av kirken etter 2. Verdenskrig.

I Kirke- og Begravelsesvesenets arkiv finner man blant annet arkivmateriale fra Nykirkens gjenreisning etter 2. Verdenskrig (A-0096). Ellers vil man finne opplysninger vedr. restaureringen av Nykirken i ulike byggearkiver, se bl.a. artikkelen Bygningstegninger.

Til slutt kan nevnes at byarkivet oppbevarer arkivene etter to av institusjonene som Reichborn tegnet, Nykirken (A-1277) og Zander Kaaes Stiftelse (A-1288).

Litteraturhenvisning

Zander Kaaes Stiftelse. Tegnet av J.J. Reichborn, fra Hildebrand Meyers manuskripter 1764

Opplysninger hos andre

Tollboden. Tegnet av J.J. Reichborn i 1768, fra Hildebrand Meyers manuskripter 1764

Statsarkivet i Bergen oppbevarer arkiver som belyser Reichborns virke i Bergen, blant annet i arkivet etter Stiftsamtmannen.

Lister og referanser

  • BBA A-0651 Bergen Magistrat
  • BBA A-0567 De eligerede menn
  • BBA A-0983/T-0348 Bergen kommune. Oppmålingsvesenet. Eldre kartsamling
  • BBA A-0668 Lund, Frederik Konow, arkitekt
  • BBA A-3401 Rohde, Hans W. og Rolf, arkitekter
  • BBA A-0096 Bergen kommune, Kirke- og Begravelsesvesenet
  • Byggearkiver, se Bygningstegninger
  • BBA A-1277 Nykirken
  • BBA A-1288 Zander Kaaes Stiftelse

Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *