Hva

Fra arkivet etter Selskapet til moralsk fordervede barns redning, 1842

Med barnevern menes tiltak for å fremme barns og ungdoms velferd og utvikling. Barnevernet er en offentlig oppgave som skal sikre barns oppvekstvilkår ved å gi barn, unge og familier støtte i vanskelige situasjoner. Oppgavene har variert opp gjennom tiden, forandringene er gjort i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I dag er oppgavene hjemlet i barnevernsloven av 17. juli 1992, se nedenfor. Se ellers artikkelen Barnehjem som igjen linker videre til flere artikler i tilknytning til den enkelte barnevernsinstitusjon.

1800-tallet

På 1800-tallet ble barnevern omhandlet i flere lover, som kriminal-, fattig- og skolelovene. Disse lovene var lite egnet til å sikre barns behov for beskyttelse. Kriminalloven fra 1842 satte den kriminelle lavalder til 10 år, men fra 1874 kunne barn mellom 10 og 14 år dømmes til opphold på redningsanstalt i stedet for fengselsstraff. I fattiglovene fra 1845 og 1863 hadde barn straffeansvar på lik linje med voksne. Ellers var det legalt med korporlig avstraffelse i henhold til datidens lovgivning.

Barnebidragsloven av 1892 la tilsynet med «utsatte» pleiebarn til sunnhetskommisjonene. Tilsynet ble fast regulert ved pleiebarnsloven av 1905 og forsorgsloven av 1915. Denne lovgivningen ble avløst av barnevernsloven av 1953 og lov om enke- og morstrygd av 1964.

Vergerådsloven av 1896

Norsk barnevern begynner på mange måter først med vergerådsloven fra 1896, «lov om behandling av forsømte børn». Loven, som var den første barnevernslov både nasjonalt og internasjonalt, var radikal og banebrytende etter datidens målestokk. Barns kriminalitet ble sett som et resultat av hvordan de hadde hatt det i oppveksten, og ansvaret ble lagt på de voksne. Den kriminelle lavalder ble hevet til 14 år. Oppdragelse og opplæring var hovedtiltak for å ivareta oppvekstvilkårene for barn under 16 år. Men vergerådsloven hadde spesielle lovbestemmelser som ga hjemmel for å benytte kroppslig refsing på barn.

Til å administrere loven ble det i år 1900 opprettet et vergeråd bestående av syv medlemmer oppnevnt av kommunestyret. Vergerådet kunne iverksette tiltak mot moralsk utglidning eller forsømmelse i hjemmet ved å tildele barn og foresatte påtale og formaning. Videre kunne rådet gjøre vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet, enten i fosterhjem, barnehjem, skolehjem, spesialskole, observasjonsskole, verneskole o.l. Vergerådet skulle selv sette sine vedtak ut i livet. Endringslov fra 1930 av vergerådsloven bestemte at vergerådene kunne gripe inn overfor alle barn under 18 år.

Imidlertid plasserte også fattigvesenet barn i ulike hjelpetiltak, særlig hos pleie- og fosterforeldre på landet, senere også i barnehjem. Fattigloven av 1900 bestemte at barn som ikke kunne forsørges sammen med sine foreldre, burde søkes opptatt i familie eller barnehjem. Fattigvesenet og vergerådets oppgaver gikk således til dels over i hverandre, selv om fattigstyrets ansvar primært var foreldreløse barn under 15 år og barn hvis familie fikk fattighjelp.

I 1928 kom lov om oppdragende behandling av unge lovovertredere. I stedet for gjentatte, kortvarige fengselsstraffer, skulle det innføres en mer langvarig behandling i en spesiell anstalt; arbeidsskolen, med obligatorisk ettervern. Justisdepartementet la vekt på at reglene ikke ble tatt inn i straffeloven, men utformet i en egen lov. Loven ble ikke satt i kraft før i 1951.

Midlertidig tillegg av 1947 til pleiebarnsloven og forsorgsloven bestemte at barnehjem skulle være under et ansvarlig styre eller tilsynskomité. Departementet skulle godkjenne tilsettingen av styrere for barnehjem, og se til at tilsynsreglene ble overholdt. Krav om godkjennelse gjaldt ikke for kommunale barnehjem.

Lov om barnevern av 1953

Vergerådsloven sto helt til 1953 da lov om barnevern ble vedtatt. Barnevernsloven trådte i kraft 1. juli 1954, og var gjeldende frem til 1993. Loven samlet bestemmelser fra vergerådsloven, pleiebarnsloven, forsorgsloven, helserådsloven og skoleloven.

Til å iverksette tiltakene som barnevernsloven påbød, skulle det i hver kommune opprettes en barnevernsnemnd med fem medlemmer valgt av kommunestyret. Barnevernsnemnden var således en fortsettelse av vergerådet, og overtok og videreførte rådets arkiv. I tvangssaker tiltrådte en dommer nemnden. Herunder ble alt ansvar for det kommunale barnevern samlet. Fosterhjem og barnevernsinstitusjoner skulle godkjennes på forhånd. Nemnden skulle føre tilsyn med institusjonene (minst seks ganger pr. år), og videre med barn i fosterhjem ved å oppnevne tilsynsfører for hvert fosterbarn. Fylkesmannen fikk tilsynsansvar for det kommunale barnevern og for institusjonene i sitt fylke, mens Sosialdepartementet hadde overtilsynet i hele landet.

Vedtak kunne treffes overfor barn under 18 år. Loven fastsatte videre at kroppslig refsing ikke skulle nyttes. Ideologien har endret seg fra kriminalpolitikk og samfunnsvern til forebygging og hjelpetiltak. Tvangstiltak skulle bare nyttes dersom hjelpetiltakene ikke førte frem. Nemnden kunne da overta omsorgen for barnet og anbringe det hos fosterforeldre eller i godkjent barnehjem. Barn med behov for særlig behandling, opplæring eller pleie, kunne anbringes i spesialskole, observasjonsskole eller i annen institusjon for særomsorg.

Også barnehjemsforskriften av 1954 regulerte barnehjemsinstitusjoner og barnevernets tilsynsmyndighet og -ansvar. Det skulle føres spesielt tilsyn med hvert enkelt barn som var på barnehjem, på samme måte som med barn i fosterhjem. Tilsynet gjaldt ikke institusjoner utenfor barnevernet, som spesialskoler, observasjonsskoler, verneskoler o.a. som ikke ble regnet som barnevernsinstitusjoner. I 1957 kom tilsynsforskriften som omhandlet tilsyn med barnevernsarbeidet i fylkene og instruks for barnevernsekretærene.

Endringslov av 1964 om endringer i barnevernsloven, bestemte at barnevernsoppgaver som hørte til under det sosiale arbeidet i kommunene, skulle samordnes av sosialstyret, jfr. lov om sosial omsorg av 1964. Sosialstyret skulle være et fellesorgan for alt sosialt arbeid i kommunen. Minst ett av medlemmene i barnevernsnemnden skulle samtidig være medlem av sosialstyret.

Fra januar 1970 ble det adgang til å bringe de alvorligste sakene inn for retten etter avgjørelse i klagesak hos fylkesmannen. Og fra januar 1979 kunne man delegere til lederen av sosialkontoret/barnevernet å fatte vedtak om å overta omsorgen med foreldrenes samtykke. Innen seks måneder måtte saken forelegges helse- og sosialstyret for eget vedtak.

Ved lovendring av 1979 i barnvernsloven fikk fylkeskommunene fra 1980 hovedansvaret for barne- og ungdomshjem og mødrehjem.

På landsbasis ble barnevernsnemndene opphevet ved lov om kommunalt helse- og sosialstyre fra januar 1988. Et felles helse- og sosialstyre erstattet barnevernsnemndene, edruskapsnemndene, sosialstyrene og helserådene. I Bergen falt barnevernsnemndene i Bergen og omegnskommunene bort etter kommunesammenslåingen i 1972. Sosialkontorene overtok barnevernsnemndenes oppgaver.

Lov om barnevern av 1992

Dagens barnevernslov av 1992 går enda lengre enn foregående lov i å vektlegge forebygging. Barnevernsloven gjelder for barn under 18 år. Tiltak som er satt i gang før klienten har fylt 18 år, kan videreføres til fylte 23 år dersom barnevernet eller klienten ønsker det. Loven gjelder for alle som oppholder seg i landet, altså også for utenlandske statsborgere i Norge.

I dag

Både kommune, fylkeskommune og stat har i dag et felles ansvar for barnevernet. Det er staten ved Barne- og likestillingsdepartementet som har det overordnede ansvar, og som skal påse at lover og forskrifter bli fulgt. Barne-, Ungsoms- og Familieetaten (BUFETAT) er utøvende myndigheter med regionale kontorer. Fylkesmannen skal føre tilsyn med både offentlige og private barnevernsinstitusjoner. 1. januar 2004 overtok staten den delen av barnevernet som inntil da var fylkeskommunal.

Avgjørelsesmyndigheten er lagt til en statlig fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker, etablert 1. januar 1993. Det er i dag tolv fylkesnemnder; den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker. Administrativt er fylkesnemndene underlagt Barne- og likestillingsdepartementet, men har i faglige spørsmål en uavhengig stilling i forhold til departement og fylkesmann. Nemndens vedtak kan bare overprøves av domstolene. Således hindrer fylkesnemnden at den kommunale barnevernstjenesten både er saksforberedende organ, avgjørelsesorgan og ansvarlig for å iverksette tiltak.

Kommunen er ansvarlig for alle oppgaver gitt i barnevernsloven som ikke er lagt til et statlig eller fylkeskommunalt organ, og den skal utføre det daglige arbeidet overfor barn og familier. Kommunen skal undersøke, råde og veilede, den skal forberede saker for fylkesnemnden, og fatte og iverksette tiltak. Men kommunen kan ikke fatte tvangsvedtak, bortsett fra i akuttsituasjoner. I tillegg skal kommunen godkjenne fosterhjem. I Bergen kommune ligger barne- og familievernet administrativt under Byrådsavdeling for helse og omsorg, og den utøvende førstelinjetjenesten utføres av oppvekstavdelingene ved de kommunale barnevernskontorene under den enkelte bydel.

Hvor

Medlemmene i Selskapet til moralsk fordervede barns redning, 1846-47

Emnet barnevern blir belyst i flere arkiver:

Vergeråd, barnevernsnemndene, sosialkontor

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivene etter vergerådene og barnevernsnemndene fra tidligere Bergen kommune og fra omegnskommunene Årstad, Fana, Laksevåg og Haus/Arna, se Lister og referanser nedenfor. (Materiale fra Åsane er i arkivet etter Åsane sosialkontor, se nedenfor.) Arkivene er fra rundt opprettelsen i 1900 og frem til kommunesammenslåingen i 1972. Etter 1972 finnes tilsvarende opplysninger i arkivene etter sosialkontorene, se Lister og referanser. Deler av sosialkontorarkivene ved byarkivet går frem til 1980-, og -90-tallet og helt frem til 2003.

Disse arkivene inneholder bl.a. barnevernsmapper til det enkelte barn eller den enkelte familie. Her finnes opplysninger vedr. vedtak om tiltak utenfor hjemmet som plassering på barnehjem, på spesialskoler o.a. institusjoner, og om årsaken til tiltakene. Videre finnes uttalelser fra for eksempel skoler, Pedagogisk-psykologisk tjeneste, leger o.a. I tillegg rommer arkivene møtebøker med vedtak, postjournaler, kopibøker og annet administrativt materiale.

Det er som regel bare i de tilfellene der en evt. barnehjemsplassering skjedde via vergeråd og barnevernsnemnd at vi finner opplysninger i barnevernsnemndenes arkiver. Når det gjelder saker der barn er plassert direkte av foreldre eller andre pårørende som også betalte for barnas opphold, finnes det sjelden opplysninger i de kommunale barnevernsnemndenes arkiver. Slike private løsninger etterlot således få spor etter seg i kildene før 1953 og innføringen av ny barnevernslov. Barnevernsinstitusjonens eget arkiv kan da være til hjelp dersom det er bevart. Se Barnehjem.

Fattigvesen o.a.

Arkivet etter fattigvesenet/forsorgsvesenet som er oppbevart ved byarkivet inneholder opplysninger om plassering av barn i pleiehjem, ved barnehjem o.a. (A-2588). Arkivet er fra 1735 og frem til vår tid. Her finnes også hovedbøker fra 1901 til 1931 over fattige barn som forsørges av andre enn sine foreldre.

Arkivet etter foreningen «Selskapet til moralsk fordervede barns redning» kan fortelle om eldre barnevernssaker (A-0568). Dette arkivet, som er fra 1842 til 1847, inneholder en del pakkesaker og regnskap. Materialet gir opplysninger om barn som mot betaling ble satt bort som pleiebarn eller fosterbarn på privat initiativ, uten at det ble rapportert til noen myndighet.

Sunnhetsvesen/Helseråd

Vi har sett at barnebidragsloven av 1892 la tilsynet med plasserte pleiebarn til sunnhetsvesenet. I arkivene etter sunnhetsvesenet/helserådene finner vi således materiale som pleiebarnprotokoller med opplysninger om plassering av barn på barnehjem eller hos fosterforeldre, samt en del helsejournaler og enkelte rapporter fra inspeksjoner ved barnehjem. Helserådsarkivene inneholder også informasjon om adopsjon. Bergen Byarkiv oppbevarer arkivene etter sunnhetsvesen/helseråd fra tidligere Bergen kommune og fra de tidligere omegnskommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Årstad, se Lister og referanser. Ytterår for materialet er litt forskjellig. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915. Omegnskommunene forøvrig har materiale frem til kommunesammenslutningen i 1972. Etter 1972 hadde storkommunen Bergen felles helseråd frem til 1985 hvor det ble nedlagt. Samlet sett dekker arkivene en periode fra 1902 og helt frem til nedleggelsen.

PPT

Pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPT, som ble opprettet i 1969, er en videreføring og utvikling av de kommunale skolepsykologene. I arkivene etter disse kontorene finner vi bl.a. informasjon vedr. barnevern. Arkivene består hovedsakelig av elevmapper som inneholder rapporter fra lærere, vurderinger og evnetester av eleven, og hvilke evt. hjelpetiltak som ble iverksatt. Videre kan mappene gi opplysninger om elevens oppvekstforhold og om evt. plasseringer i spesialskoler o.a. institusjoner. Mappene er ofte et verdifullt supplement til f.eks. barnevernssaker. Plassering av barn utenfor hjemmet kunne bli gjort på pedagogisk grunnlag av skolemyndighetene.

Byarkivet har arkiv etter PPT-kontorer i Bergen sentrum, Arna, Åsane, Fana, Ytrebygda, Fyllingsdalen og Laksevåg, se Lister og referanser. Materialet er fra 1939 til rundt år 2000.

Bidragsfogden

Ellers kan arkivet etter Bergen bidragsfogd (A-1836) inneholde opplysninger som kan belyse evt. barnevernssaker. Bidragsfogdens arkiv er fra 1914 til 1992. Omsorgsovertakelse av et barn som det ble betalt bidrag for, vil gjenspeiles i dette arkivet. Bidraget blir forflyttet til den som har den daglige omsorgen for barnet.

Kommuneadvokaten

Arkivet etter kommuneadvokaten (A-2742) som er avlevert til byarkivet inneholder bl.a. materiale vedr. adopsjons- og barnevernssaker fra årene 1994 til 1999. Dette er saker der kommuneadvokaten var prosessfullmektig for fylkesnemndas saker.

Sekretariatet for Erstatningsutvalget

I 2003 ble et Erstatningsutvalg oppnevnt for å behandle erstatningskrav fra barnehjemsbeboere i Bergen i 1954 til 1980. Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Sekretariatet for dette Erstatningsutvalget (A-3878). Materialet, som er fra 2003 til 2007, inneholder i tillegg til administrativt materiale, erstatningssakene til de enkelte søkerne.

Sosialseksjonen

Arkivet etter Bergen kommunes sosialseksjon og institusjonsavdeling (A-2317) ved Bergen Byarkiv inneholder bl.a. materiale som omhandler diverse barnehjem og fosterhjem på 1960-, 70- og 80-tallet. Her finnes dokumentasjon knyttet til bygninger, drift, eiendomsforhold, og videre beleggsoversikter, søknader om plass ved hjemmene o.a.

Utvalg o.a.

I artikkelen om Barnehjem kan vi se at kommunen opprettet i 1919 et kommunalt barnehjemsutvalg som skulle utrede behovet for å bygge flere kommunale barnehjem. Arkivmaterialet etter dette utvalget befinner seg i 5. Rådmanns arkiv (A-0275). I 1929 ble det videre opprettet et eget barnevernsutvalg som skulle ha tilsyn med de kommunale barnehjemmene. Bergen Byarkiv oppbevarer to barnehjemsutvalgsarkiver (A-0276 og A-0280), og ett ungdomsnemndsarkiv (A-0279).

Skoler og skolestyret

Se skole.

Lover mv. knyttet til emne

  • Skolelover, se Skoler
  • Lov angående forbrytelser av 20. august 1842, kriminalloven
  • Lov angående fattigvesenet i kjøpstedene av 20. september 1845, fattigloven
  • Lov om sunnhetskommisjoner og om foranstaltninger mot epidemiske og smittsomme sykdommer av 16. mai 1860, sunnhetsloven
  • Fattigloven av 6. juni 1863
  • Endringslov av 3. juni 1874 av kriminalloven
  • Lov om underholdningsbidrag til hustru og ektebarn av 6. juli 1892, barnebidragsloven
  • Lov om behandling av forsømte barn av 6. juni 1896, vergerådsloven
  • Fattigloven av 19. mai 1900
  • Lov om tilsyn med pleiebarn av 29. april 1905, pleiebarnsloven
  • Lov om forsorg for barn av 10. april 1915, barneforsorgsloven
  • Lov om oppdragende behandling av unge lovovertredere av 1928
  • Endringslov av 6. juni 1930 av vergerådsloven
  • Endringslove av 22. august 1947 av pleiebarnsloven
  • Lov av 17. juli 1953 nr. 14 om barnevern, barnevernsloven
  • Forskrift for barnehjem av august 1954, barnehjemsforskriften
  • Forskrift for tilsyn med barnevernarbeidet i fylkene og instruks for barnevernsekretærene av 12. mars 1957, tilsynsforskriften
  • Endringslov av 5. juni 1964 nr. 11 av barnevernsloven
  • Lov om sosial omsorg av 5. juni 1964 nr. 2
  • Lov 1964 om enke- og morstrygd av 20. juni 1964
  • Endringslov av 8. juni 1979 nr. 51 av barnevernsloven
  • Lov om barnevernstjenester av 17. juli 1992 nr. 100, barnevernsloven

Klausulering og tilgang

Klausuleringstiden for personsensitivt materiale i barnevernssaker er 100 år jfr. Forskrift til forvaltningsloven 15.12.2006. Se Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Alle henvendelser om innsyn i barnevernssaker skal være skriftlige.

Litteraturhenvisning

Se også litteraturlisten under oppslagsordene om de enkelte barnehjem

Opplysninger hos andre

En barnevernssak regnes for avsluttet når hjelpetiltak ikke lenger anses som nødvendig, når vedkommende flytter fra kommunen eller når alder tilsier at vernetiltak opphører etter barnevernsloven. Det vil si at en sak fremdeles kan være oppbevart ved gjeldede sosial-/barnevernskontor etter at vedkommende har fylt 18 år og i minst 10 år til. Selv om staten har overtatt den delen av barnevernet som inntil 01.01.2004 var fylkeskommunal, er det fremdeles de kommunale barnevernskontorene som utgjør førstelinjetjenesten. Det betyr at den detaljerte dokumentasjonen i en klientmappe fremdeles vil ligge hos den kommunale og lokale barnevernstjenesten.

Aktive klientmapper ved andre kontorer, som for eksempel sosialkontor, PPT-kontor o.a. vil således befinne seg ved det enkelte kontor i den bydelen der vedkommende bor.

Ellers vil en del andre arkivinstitusjoner oppbevare materiale vedr. barnevern. Her i Bergen gjelder dette Hordaland fylkesarkiv og Statsarkivet i Bergen. For de andre kommunene i fylket, kan Interkommunalt arkiv i Hordaland oppbevare relevante arkiv. Også ved Riksarkivet i Oslo er det oppbevart barnehjemsarkiver eller barnevernssaker, likeså ved Sosialdepartementets arkiv.

Se for øvrig Barnehjem og artiklene om de enkelte barnehjem.

Lister og referanser

Opplistet nedenfor er ulike arkiver som belyser emnet barnevern. Enkelte arkiver er registrert med ytterår.

Vergeråd/barnevernsnemnder
  • BBA A-2614 Bergen kommune. Barnevernsnemnda 1900-1972
  • BBA A-0339 Årstad kommune. Vergerådet 1900-1915
  • BBA A-0017 Fana kommune. Barnevernsnemnda 1901-1973
  • BBA A-0062 Haus/Arna kommune. Barnevernsnemnda
  • BBA A-0267 Laksevåg kommune. Barnevernsnemnda
Sosialkontorer
  • BBA A-1996 Arna sosialkontor 1971-1989
  • BBA A-0060 Haus/Arna kommune. Sosialvesen
  • BBA A-3513 Danmarksplass sosialkontor
  • BBA A-2315 Eidsvåg-Salhus sosialkontor 1946-1987
  • BBA A-2081 Fana sosialkontor 1933-2003
  • BBA A-0014 Fana kommune. Sosialvesen 1756-1973
  • BBA A-2230 Fyllingsdalen sosialkontor 1932-1993
  • BBA A-0690 Laksevåg sosialkontor 1971-2007
  • BBA A-1558 Laksevåg kommune. Sosialvesenet
  • BBA A-3169 Landås sosialkontor 1972-1995
  • BBA A-2783 Loddefjord sosialkontor 1974-1988
  • BBA A-2312 Løvstakken sosialkontor 1972-1995
  • BBA A-2316 Sandviken sosialkontor 1972-1991
  • BBA A-2616 Sentrum sosialkontor, se A-2588
  • BBA A-2106 Åsane sosialkontor 1972-1999
  • BBA A-2676 Åsane kommune. Sosialvesenet 1846-1972
  • BBA A-2310 Bergen kommune. Kom.avd. HOST. Sosialavdelingen 1969-1991
Pleie og omsorg
  • BBA A-2671 Bergen kommune. Laksevåg bydelsadministrasjon 1989-1999. Avd. pleie og omsorg, 1976-1995
  • BBA A-2762 Bergen kommune. Arna bydelsadministrasjon 1989-1999. Avd. pleie og omsorg, 1958-1997
  • BBA A-2956 Bergen kommune. Sandviken bydelsadministrasjon. Helseavdelingen
  • BBA A-3109 Bergen kommune. Landås bydelsadministrasjon. Avd. pleie og omsorg
  • BBA A-3110 Bergen kommune. Løvstakken bydelsadministrasjon. Avd. pleie og omsorg
  • BBA A-3326 Bergen kommune. Eidsvåg/Salhus bydelsadministrasjon 1989-1999. Sosial- og barnevernstjenesten, 1972-2000
  • BBA A-3332 Bergen kommune. Åsane bydelsadministrasjon 1989-1999. Avd. pleie og omsorg
  • BBA A-3333 Bergen kommune. Åsane bydelsadministrasjon 1989-1999. Sosial- og barnevernstjenesten
  • BBA A-3618 Bergen kommune. Loddefjord bydelsadministrasjon. Avd. pleie og omsorg
Bydelsadministrasjonene 2000 – 2004
  • BBA A-3428 Bergen kommune. Fyllingsdalen Bydel 2000 – 2004, 1992-2004
  • BBA A-3429 Bergen kommune. Arna Bydel 2000 – 2004. Oppvekstavdelingen
  • BBA A-3466 Bergen kommune. Arna Bydel 2000 – 2004, 1997-2004
  • BBA A-3432 Bergen kommune. Bergenhus Bydel 2000 – 2004, 1991-2004
  • BBA A-3434 Bergen kommune. Åsane bydel 2000 – 2004, 1982-2004
  • BBA A-3436 Bergen kommune. Årstad Bydel 2000 – 2004, 1996-2004
  • BBA A-3437 Bergen kommune. Laksevåg Bydel 2000 – 2004, 1954-2004
  • BBA A-3438 Bergen kommune. Ytrebygda Bydel 2000 – 2004, 1990-2004
  • BBA A-3439 Bergen kommune. Fana Bydel 2000 – 2004, 1989-2004
Sunnhetsvesen/Helseråd
  • BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet 1897-1988
  • BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet 1888-1983
  • BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen 1900-1985
  • BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen 1805-1985
  • BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen 1856-1914
Pedagogisk-psykologisk tjeneste, PPT
  • BBA A-1613 Bergen kommune. Skolepsykologen på Krohnengen skole, 1939-1980
  • BBA A-1841 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Arna
  • BBA A-1910 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Åsane, 1975-1984
  • BBA A-2137 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Fana, 1972-1989
  • BBA A-2525 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Fyllingsdalen, 1966-1983
  • BBA A-3253 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Sentrum, 1950-1999
  • BBA A-3714 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Ytrebygda, 1982-1988
  • BBA A-4066 Bergen kommune. Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Laksevåg, 1964-1999
Utvalg o.a.
  • BBA A-0276 Bergen kommune. Barnehjemsutvalget, 1945-1955
  • BBA A-0280 Bergen kommune. Barnehjemsutvalget, 1947-1970
  • BBA A-0279 Bergen kommune. Ungdomsnemnda, 1941-1963
Annet:
  • BBA A-2588 Bergen kommune. Sosialvesen (fattigvesenet) 1739-1982
  • BBA A-0568 Selskapet til moralsk fordervede barns redning
  • BBA A-0275 Bergen kommune. Rådmannen for 5. avdeling
  • BBA A-1836 Bergen kommune. Bidragsfogden, 1914-1992
  • BBA A-3878 Bergen kommune. Sekretariatet for Erstatningsutvalget, 2003-2007
  • BBA A-2745 Bergen kommune. Kommuneadvokaten, 1994-1999
  • BBA A-2317 Bergen kommune. Sosialseksjonen

Digitalisert materiale

Fattigvesenets hovedbok over fattige barn fra 1901-1906 er digitalisert. Du finner den her på våre nettsider.


Skrevet av

87 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *