Hva

Karantene betyr å holde antatt smittebefengte skip, fartøy, institusjoner, mennesker eller dyr i isolasjon atskilt fra friske i en viss periode for å hindre spredning av sykdom. Det er skip i karantenehavner denne artikkelen omhandler. Flere store epidemier kom til Bergen sjøveien.

Når det kom melding til sentrale myndigheter om smittsomme sykdommer i andre land, ble meldingene sendt videre til lokale embetsmenn. Skip med epidemisk sykdom om bord måtte heise et gult, internasjonalt skipsflagg, et karanteneflagg. Karanteneloven av 12. juli 1848 påla karantenekommisjonen å foreta undersøkelser av helseforholdene ombord i ankomne skip for å hindre at smittsomme sykdommer ble overført til befolkningen på land. Om nødvendig kunne kommisjonen legge fartøyet i karantene.

Da den asiatiske kolera kom til Norge og Bergen omkring 1830, ble det innrettet en karantenehavn med losseplass, pakkhus og 10-14 sykesenger i Nyhavn utenfor Sandviken. Men denne havnene lå for nær byen, og i 1890-årene ble en ny karantenehavn lagt til Florvåg på Askøy. Det eksisterte også statlige karantenehavner bl.a. på Risøen, i Tromsø og i Vardø. Det ble i tillegg opprettet karantenestasjoner i epidemilasaretter på land.

Karantenekommisjonen var sammensatt av en magistratsperson, en lege, en tolloffiser og en sjøkyndig person. Reglement av 10. februar 1849 for karantenevesenet bestemte at det var komiteens sjøkyndige medlem som skulle anvise fartøyer plass i karantenehavnen.

Bestemmelsene ble opphevet ved lov av 17. juni 1909 om foranstaltninger mot indførsel av smittsomme sygdomme. Nå ble karantenekommisjonene og alle tidligere bestemmelser vedr. karantenevesenet opphevet. I stedet ble det bestemt at når helserådet (sunnhetskommisjonen endret benevnelse til helseråd fra rundt 1912) behandlet saker om helseforhold om bord i fartøyer, skulle havnefogden, en skipstilsynsmann og stedets tolltjenestemann tiltre helserådet. Nå var det disse som skulle anvise plass i karantenehavn for fartøyer med mulig smitte om bord.

Hvor

Informasjon om skip i karantene finnes i arkivet etter Sunnhetsvesenet (A-2617, herunder Karantenekommisjonen), og i arkivet etter Bergen havnekontor (A-0742). Kildene gir opplysninger vedrørende kontroll om bord i fartøy og om hvilke tiltak som ble iverksatt i hvert enkelt tilfelle.

Hvilke opplysninger

I følge reglement om karantenevesenet av 1. mars 1848 § 2, skulle det føres en «Fortegnelse over alle til Stedet ankomne for Quarantainecommissionen anmeldte Fartøier med Rubriker, som udvise, hvilken af disse der ere blevne undergivne Quarantaine paa Stedet, fra og til hvilken Tid denne har varet, samt hvilken Art af Quarantaine de have udholdt, og hvilken Sygdom der har foranlediget Quarantainen.»

Karantenekommisjonen førte derfor karantenebøker, bevart ved Bergen Byarkiv fra 1870 til 1910 (A-2617, uten seriesignatur). Dette er skipsfortegnelser med kontroll av ankomne skip; rubrikker for skipets navn, drektighet/tonnasje, antall mannskap og passasjerer, seilt fra og dato, tid ankommet Bergen, om legeundersøkelse er foretatt og om sykdom er funnet, om karantene er «udholdt», samt evt. anmerkninger.

Ved helserådets behandling av saker om helseforhold om bord i fartøyer, skulle blant annet havnefogden tiltre helserådet. Derfor begynte havnefogden å føre karantenebøker fra 1909 og frem til 1935 (A-0742 Jk-serien). Karantenekommisjonen hadde vedtatt å inspisere alle skip fra russiske havner i Østersjø- og Svartehavsområdet. Karantenebøkene er kronologisk førte med rubrikker for skipets navn og drektighet/tonnasje, kapteinens navn, avgangssted og ankomststed, antall passasjerer og mannskap, last, hvor drikkevannet er fylt, antall erklært pestsmittet, av hvilken lege, pris i kroner og øre for konsultasjonen/kontrollen, samt evt. anmerkninger. En del av godtgjørelsen for legebehandling av skip ble betalt til havnefogden. Se forøvrig artikkelen om skipsanløp her i oppslagsverket.

Lover mv. knyttet til emne

  • Reskript 13. mai 1737 ga pålegg om å danne sunnhetskommisjon i de fire største byene i landet
  • Forordning 17. april 1782 om hjelpemidler til helbredelse av smittsom sykdom og hindring av videre utbredelse (Danmark)
  • Placat 3. juni 1791 om forholdsregler ved utbrudd av smittsom sykdom.
  • Forordning 8. februar 1805 om karantenestellet
  • Cancelli-Placat 3. mars 1807 om rapportering av sykdomsutbrudd
  • Kongelig resolusjon 19. juli 1831 om opprettelse av sunnhetskommisjoner i prestegjeld med instruks 20. juli 1831 om samme
  • Provisorisk Anordning angaaende Foranstaltninger mod den ondartede Cholera, 1832-1848 Lov 12. juli 1848 om karantenevesenet.
  • Reglement 10. februar 1849 om karantenevesenet
  • Lov 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner og Foranstaltninger i anledning af epidemiske og smittsomme sygdomme. Etablerte et landsdekkende offentlig helsetilsyn.
  • Kongelig resolusjon 16. januar 1861
  • Bergen formannskap: Indstilling Om Forslaget til Forskrifter angaaende Sundhedsvæsenet i Bergen, (BKF 11/1864)
  • Lov 17. juni 1909 om foranstaltninger mod indførsel av smittsomme sygdomme
  • Reglement 17. november 1909
  • Reglement 27. januar 1922
  • Lov 1. juni 1934 om vern mot innførsel av smittsom sykdom
  • Lov 19. desember 1952 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet (Karantenelov)
  • Forskrift 27. juli 1956 for hygieniske forhold ombord i fartøyer
  • Lov 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

Opplysninger hos andre

Materiale vedr. epidemier og skip i karantene finnes også i distriktslegenes medisinalberetninger om helseforhold, hygieniske forhold og sosiale forhold. Medisinalberetningene er i arkivet etter medisinaldirektøren som oppbevares ved Riksarkivet.

Arkivet etter fylkesmannen i Hordaland (tidligere amtmannen), medisinalvesenet, inneholder også relevante opplysninger. Arkivet er oppbevart ved Statsarkivet i Bergen.

Lister og referanser

  • BBA A-0742 Bergen kommune. Havnekontor/havnefogd
  • BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
  • BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
  • BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
  • BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
  • BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesenet

Skrevet av

2 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *