Hva

Latinskolen. Tegning av J.J. Reichborn, fra Hildebrand Meyers manuskripter, 1764.
Latinskolen. Tegning av J.J. Reichborn, fra Hildebrand Meyers manuskripter, 1764.

I 1152 ble Norge et eget erkebispedømme og i den forbindelse ble trolig de tre første katedralskolene opprettet, i Oslo, Nidaros (Trondheim) og Bergen. Latin hadde en sentral plass på katedralskolene, derfor ble skolen også kalt latinskole.

Et gammelt skrift forteller at «sira Erlend kannik og skolemester ved Domkirken i Bergen ble biskop på Færøyene i 1268» Dette er den første skriftlige kilden som viser at det var en Katedralskole i Bergen før 1268. Man antar at Katedralskolen i Bergen startet i ca. 1153. Skolen var tilknyttet kirkesenteret på Holmen (dagens Bergenhus festning), som bestod av et kloster, to kristkirker, to apostelkirker og en bispegård.

Katedralskolen var i utgangspunktet en presteskole og elevene fikk undervisning i relevante fag for prestegjerningen. I tillegg skulle de kunne synge og tidfeste årlige begivenheter. Det siste lærte de ved astrologi. Ellers ble de undervist i aritmetikk, retorikk og logikk.

Det var gutter som skulle bli prester som fikk undervisning på katedralskolene, men også andre som trengte boklig lærdom ble undervist. Den første navngitte elev i en norsk katedralskole skulle ikke bli prest men konge: Sagaen forteller at Håkon Håkonsønn gikk på skole i Nidaros i 1217. Det antas at han også gikk på Katedralskolen i Bergen.

Guttene startet på skolen rundt 7-årsalderen. Skolen var delt inn i fire trinn (lectier). Elevene rykket oppover trinnene etter hvert som de mestret kunnskapsstoffet for hvert trinn. Ikke alle nådde øverste trinnet (mesterlectiet), de som nådde dette kunne gå ut i prestetjeneste eller studere teologi. Elevene i de tre nederste trinnene satt som regel i samme klasserom, mens elevene som gikk det øverste trinnet satt enten i en avskjermet del av rommet eller i et eget rom.

Det var kirkens menn som ledet skolen i middelalderen, og inntektene av kirkens jordegods dannet grunnlaget for skolens økonomi. Etter hvert fikk skolene eget jordegods. Økonomien strakk ikke alltid til, da måtte elevene ut på tiggerferd.

Reformasjonen i 1536 førte til at prester og biskoper ble henrettet og de geistlige mistet makt. Kirker, klostre og skoler ble revet eller brent. Blant annet ble både Domkirken på Holmen og Katedralskolen revet. Den danske kongen overtok som øverste myndighet, mens det tidligere var Paven som hadde denne myndigheten. Men som tidligere var det fortsatt biskopene som fikk størst innflytelse på undervisningen

Gjeble Pedersønn ble utnevnt til biskop i Bergen etter reformasjonen. Han hadde selv vært elev ved Katedralskolen. Pedersønn gjenreiste skolen nord for den nye Domkirken, den som før het Olavskirken. Skolebygningen ble etter noen år for liten og i 1554 ble en ny katedralskole bygd på samme sted. Bygget brente ned flere ganger. Bygningen som står i dag og huser Bergen skolemuseum er fra 1706.

Katedralskolen forble en presteskole frem til begynnelsen av 1800-tallet. Fra 1869 ble det en 6-årig middelskole og 3-årig gymnas, og fra 1935 en 3-årig realskole og 3-årig gymnas.

På 1800-tallet ble det igjen for liten plass for den stadig økende elevmengden. I 1840 stod den nye Katedralskolen ferdig på sørsiden av Domkirken. Bergen katedralskole holder fortsatt til i den samme bygningen, men er i dag en videregående skole.

Hvor

Bergen Byarkiv oppbevarer noe materiale fra Bergen katedralskole (A-1282). Videre finnes byarkivet flere arkiver som inneholder opplysninger om skolebyggene, både den gamle Latinskolen og dagens Katedralskole. Se Lister og referanser nedenfor.

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Bergen katedralskole (A-1282) inneholder regnskap skolen sendte til de lokale myndigheter, fra 1735-1800.

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

Opplysninger hos andre

Regnskap for Bergen Katedralskole fra 1735
Regnskap for Bergen Katedralskole fra 1735

Statsarkivet i Bergen oppbevarer den eldre delen av arkivet til Bergen Katedralskole (ca. 1739-1978). Den nyere delen av arkivet (ca. 1979 til i dag) befinner seg på Bergen Katedralskole.

Sognepresten hadde ansvar for skolene i sitt sogn og biskopen i Bergen hadde hovedoppsyn med skolene i Bergens stift. Det kan finnes opplysninger om eldre skoler i prestearkivene og i bispearkivet. Om lærere m.m. finnes opplysninger i Haugens kartotek. Prestearkivene, bispearkivet og Haugens kartotek blir oppbevart på Statsarkivet i Bergen.

Lister og referanser

  • BBA A-1282            Bergen katedralskole

Opplysninger om bygningen til den gamle Latinskolen finnes bl.a. i disse arkivene ved Bergen Byarkiv:

  • BBA A-0405            Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv
  • BBA A-0511            Bergen Kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA A-1026            Bergen Kommune. Kirkeseksjonen
  • BBA A-1178            Bergen Kommune. Fritidsseksjonen
  • BBA A-2310 (003)   Sosialavdelingen
  • BBA A-2669.1         Bergen Kommune. FKK. 1991-99: Fellesarkivet
  • BBA A-3371            Bergen Kommune. Rådmannens fellessekretariat

Opplysninger om bygningen til dagens Katedralskole:

  • BBA A-0653            Bergen Kommunes statiker og konsulent i jernbetong
  • BBA A-1175            Bergen Kommune. Ungdomsavdelingen
  • BBA A-2692            Bergen Kommune. Fagkontor for byggeteknikk
  • BBA A-2695            Bergen Kommune. Byggprosjektavdelingen
  • BBA A-3371            Bergen Kommune. Rådmannens fellessekretariat

Skrevet av

6 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *