Hva

Bankbygningen for hovedsetet på Fusa. Foto hentet fra jubileumsboken Fusa Sparebank 1858 – 1958 av Hans J. Hjartåker.

Sparebanker er organisert som selveiende institusjoner uten eksterne eiere, i motsetning til forretningsbanker, som er aksjeselskap der interessentene står som innehavere. Hovedmotivet bak opprettelsen av de første sparebankene var å etablere sparemuligheter for personer med begrensede inntektsmidler. Ideen om at distriktenes egne sparemidler skulle komme det lokale næringslivet til gode stod også sentralt. Sparebankene ble på denne måten en viktig finansieringskilde for lokal forretningsvirksomhet.

Norges første sparebank var Christiania Sparebank, opprettet i 1822. Bergens Sparebank fulgte året etter, mens den første bygdesparebanken ble dannet i 1835. Som følge av sterk lokal oppdeling og topografiske forhold ble antallet banker med tiden svært stort. I 1929 var 633 sparebanker i virksomhet. Fra 1960 og fremover medførte store endringer i sparebankstrukturen at antallet selvstendige banker ble redusert fra 600 til 126.

Tidligere skaffet sparebankene brorparten av forvaltningsmidlene gjennom å motta innskudd fra det brede lag av befolkningen. I de senere år har virksomheten også blitt finansiert ved innskudd og lån fra Norges Bank og andre banker i inn- og utland, samt ved å utstede banksertifikater, obligasjoner og ansvarlig lånekapital.

Fusa Sparebank ble etablert i Strandvik i 1858 som den sjette bygdebanken i Hordaland. Etter ti års drift ble det imidlertid besluttet å flytte virksomheten til Oppsal i Fusa. Vedtaket var kontroversielt og fikk innvirkning på prosessen som resulterte i opprettelsen av Strandvik Privatbank i 1869. Privatbanken forble en konkurrent til Sparebanken i Oppsal frem til 1883, da den ble omgjort til en filial av sistnevnte. Hovedsetet ble senere flyttet to ganger før nybygget på prestegården i Fusa endelig stod klart i 1957. Fusa Sparebank ble sammen med mange andre banker i Hordaland og Sogn og Fjordane sammensluttet til Sparebanken Vest i 1982.

Hvor

Lokalhistorisk Arkiv i Bergen (LAB), ved Bergen Byarkiv, oppbevarer arkivet til Fusa Sparebank, A-4188.

Hvilke opplysninger

Revisjonsprotokoll fra perioden 1948 – 1956.

Arkivet etter Fusa Sparebank inneholder hovedsakelig materiale som omhandler bankens primæraktiviteter. Disse er definert som innlånsvirksomhet, utlånsvirksomhet, betalingsformidling og andre bankforretninger. Herunder finner vi mellom annet innskuddsprotokoller, lånebevilgninger og kassabøker.

Arkivmaterialet strekker seg fra 1922 og frem til sammenslutningen med Sparebanken Vest i 1982. Materiale fra bankens grunnleggelse i 1858 og frem til 1922 er ikke avlevert.

Lover mv. knyttet til emne

Klausulering og tilgang

Klausulert privatarkiv, adgang gis av tidligere arkiveier.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Angell, Svein Ivar, m.fl. 1998. Vestlandsreiser. A.s. Centraltrykkeriet.
  • Hjartåker, Hans J. Ekeberg, Hans Chr., m.fl.1958. Fusa Sparebank 1858-1958. Øystese & Co. Trykkeri, Øystese.

Opplysninger hos andre

Arkiver etter sparebanker finnes ved flere andre arkivinstitusjoner i landet, bl.a. ved Arkivverket, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, m.fl.

Lister og referanser

Fusa Sparebanks 50-årsjubileum 31. mai 1908. Foto hentet fra jubileumsboken Fusa Sparebank 1858 – 1958 av Hans J. Hjartåker.
  • BBA A-4188 Fusa Sparebank

Bergen Byarkiv oppbevarer arkiver etter andre sparebanker, samt arkiver etter andre aktører tilknyttet bankvirksomhet:

  • BBA A-4184, Sparebanken Vest.
  • BBA A-4185, Alversund Sparebank.
  • BBA A-4186, Alvøens Sparebank.
  • BBA A-4189, Haus Sparebank.
  • BBA A-4190, Herdla Sparebank.
  • BBA A-4192, Skånevik Sparebank.
  • BBA A-4193, Bankplassen AS.
  • BBA A-4194, Filialbygg AS.
  • BBA A-4195, Bergens Sparebank.
  • BBA A-4356, Interessenter i Bergens Meieribolag som fører sak mot bolaget og Stormeieriet.

Skrevet av

2 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *