Hva

Fra Haus Sparebanks første kassabok, 1867.
Fra Haus Sparebanks første kassabok, 1867.

Sparebanker er organisert som selveiende institusjoner uten eksterne eiere, i motsetning til forretningsbanker, som er aksjeselskap der interessentene står som innehavere. Hovedmotivet bak opprettelsen av de første sparebankene var å etablere sparemuligheter for personer med begrensede inntektsmidler. Ideen om at distriktenes egne sparemidler skulle komme det lokale næringslivet til gode stod også sentralt. Sparebankene ble på denne måten en viktig finansieringskilde lokal forretningsvirksomhet.

Tidligere skaffet sparebankene brorparten av forvaltningsmidlene gjennom å motta innskudd fra det brede lag av befolkningen. I de senere år har imidlertid virksomheten også blitt finansiert ved innskudd og lån fra Norges Bank og andre banker i inn- og utland, samt ved å utstede banksertifikater, obligasjoner og ansvarlig lånekapital.

Norges første sparebank var Christiania Sparebank, opprettet i 1822. Bergens Sparebank fulgte året etter, mens den første bygdesparebanken ble dannet i 1835. Som følge av topografiske forhold og sterk lokal oppdeling, ble antallet banker med tiden svært stort. I 1929 var det 633 sparebanker i virksomhet. Fra 1960 og fremover medførte store endringer i sparebankstrukturen at antallet selvstendige banker ble redusert fra 600 til 126.

Haus Sparebank ble etablert i Ytre Arna under navnet Haus Præstegjeld Sparebank i 1866. Fire år senere ble Haus herred delt og Bruvik skilt ut som eget herred og prestegjeld. Den nye kommuneorganiseringen fikk imidlertid ingen store konsekvenser for banksameiet. Virksomheten skiftet riktignok navn til Haus Sparebank i 1877, men ble til daglig kalt Haus og Bruvik Sparebank.

Derimot skulle lokaliseringen i Ytre Arna på sikt vise seg ugunstig for kunder i Bruvik og Stamnes, og ikke minst for fabrikkarbeiderne på Dale. På bakgrunn av dette ble det i 1885 søkt om å etablere en filial på sistnevnte sted. Forhandlingene viste seg imidlertid resultatløse, og frem til opprettelsen av Bruvik Sparebank i 1903 ble løsningen på problematikken et lokalt innskuddskontor på Dale.

Haus Sparebank etablerte filialer på Espeland og Lonevåg i henholdsvis 1936 og 1948. I 1971 fusjonerte virksomheten med Bergens Sparebank, og i 1982 ble begge sammensluttet til Sparebanken Vest i likhet med mange andre banker i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Hvor

Lokalhistorisk Arkiv i Bergen (LAB), ved Bergen Byarkiv, oppbevarer arkivet til Haus Sparebank, A-4189.

Hvilke opplysninger

Haus Sparebanks gamle lokaler i Ytre Arna hvor banken holdt til i perioden 1893 - 1957. Foto hentet fra jubileumsboken Haus Sparebank 1866 - 1966 av Leif Mjeldheim.
Haus Sparebanks gamle lokaler i Ytre Arna hvor banken holdt til i perioden 1893 – 1957. Foto hentet fra jubileumsboken Haus Sparebank 1866 – 1966 av Leif Mjeldheim.

Arkivet etter Haus Sparebank inneholder mellom annet møtebøker fra forstanderskapet, direksjonen, kontrollkomiteen og revisjonen. Til dette kommer kopibøker, journaler, overgripende registre og bankens eget regnskapsmateriale.

Størst antall hyllemeter representer imidlertid materiale som omhandler bankens primæraktiviteter. Disse er definert som innlånsvirksomhet, utlånsvirksomhet, betalingsformidling og andre bankforretninger. Herunder finner vi mellom annet innskuddsprotokoller, utlånsprotokoller, diverse verdipapirer og kassabøker.

Ettersom arkivmaterialet strekker seg helt tilbake til bankens grunnleggelse i 1866 og frem til fusjonen med Bergens Sparebank i 1971, står materialet frem som en viktig kilde for både regional og lokal historie. Også bankens egen virksomhet er godt dokumentert. Bruk av materialet har derfor flere mulige innfallsvinkler: bedriftshistorie, lokalhistorie, næringsutvikling og konjektursvingninger m.m.

Som nevnt ovenfor kom det fra 1964 og fremover i stand en rekke fusjoner mellom Bergens Sparebank og andre sparebanker, en prosess som kulminerte med opprettelsen av Sparebanken Vest i 1982.

De tidligere selvstendige bankene beholdt sitt opprinnelige navn, men er fra sine respektive fusjonsår å regne som avdelingskontorer underlagt Bergens Sparebank (og Sparebanken Vest etter 1982)

Spesielt relevant i forhold til Haus Sparebank er avdeling Haus og Osterøy i arkivet etter Bergens Sparebank, A-4195. Sistnevnte var ikke en selvstendig sparebank på linje med Haus, men en avdeling opprettet av Bergens Sparebank i 1971. Denne ble sammensluttet med Sparebanken Vest i 1982.

Lover mv. knyttet til emne

Klausulering og tilgang

Klausulert privatarkiv, adgang gis av tidligere arkiveier.

Problemer

En del overlapping mellom arkivskaperne Haus Sparebank, Bergens Sparebank og Sparebanken Vest må påregnes i forhold til materiale som stammer fra 1972 og fremover.

Arkivet er stort sett komplett, men det finnes enkelte lakuner.

Noe av materialet er skadet og egner seg ikke til fri bruk på lesesal.

Litteraturhenvisning

  • Angell, Svein Ivar, m.fl. 1998. Vestlandsreiser. A.s. Centraltrykkeriet
  • Mjeldheim, Leif. 1966. Haus Sparebank 1866-1966. J. W. Eide A.s. Bergen

Opplysninger hos andre

Lister og referanse

  • BBA A-4189 Haus Sparebank

Bergen Byarkiv oppbevarer arkiver etter andre sparebanker, samt arkiver etter andre aktører tilknyttet virksomheten:

  • BBA A-4184, Sparebanken Vest.
  • BBA A-4185, Alversund Sparebank.
  • BBA A-4186, Alvøens Sparebank.
  • BBA A-4188, Fusa Sparebank.
  • BBA A-4190, Herdla Sparebank.
  • BBA A-4192, Skånevik Sparebank.
  • BBA A-4193, Bankplassen AS.
  • BBA A-4194, Filialbygg AS.
  • BBA A-4195, Bergens Sparebank.
  • BBA A-4356, Interessenter i Bergens Meieribolag som fører sak mot bolaget og Stormeieriet.

Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *