Hva

Fagforeningsveteraner samlet foran hovedhuset på Skorpen Feriehjem i 1955. Ukjent fotograf.
Fagforeningsveteraner samlet foran hovedhuset på Skorpen Feriehjem i 1955. Ukjent fotograf.

Det norske Postmannslag ble stiftet i Kristiania den 24. februar 1884 under navnet «Postfunktionærenes Forening, Christiania». Det første norske postmannsmøte ble avholdt i 1892 og sakene dreide seg om lønninger, arbeidstid, ferier, uniformsspørsmålet og elev-vesenet. Foreningen endret navn i 1893 til «Det norske Postmannslag» (DNP), og organisasjonen ønsket å inkludere postfolk fra alle kanter av landet. Bergen var først ute med å stifte sitt lokallag.

Bergen Postmannslag, Vestenfjelske krets ble stiftet 21. april 1895. Like før hadde Stortinget avslått å ta lønnsspørsmålet opp til behandling. Da man ikke hadde hatt noen egentlig regulering og effektiv forbedring av lønnen siden 1884, vekket dette stridslysten hos norske postfolk

Bergen hadde på denne tiden en postmester gunstig plassert på stortinget, Jacob Marius Schöning. Det var hans sekretær, senere postmester og politiker Adam Hjalmar Egede-Nissen som tok initiativet til å danne lokallaget i Bergen og ble lagets første formann.

Egede-Nissen ble den første blant en rekke sterke og handlekraftige formenn. O.H Fougner skriver i «Det Norske Postmannslag 1884-1934» på side 56: «… hva samklangen innen Postmannslaget angikk, tok bergenserne etter hvert pusten fra styrerne i Kristiania ved sitt rike initiativ og sin positive behandling av mange saker». DNP ble en sterk personalorganisasjon som ivaretok medlemmenes interesser økonomisk så vel som faglig og sosialt.

I 1906 tok ideen om et landsomfattende forbund form, og landsmøtevedtaket ble fulgt opp i Bergen samme høst, da den «gamle» foreningen ble formelt oppløst og Det norske Postmannslag, Vestenfjelske krets stiftet. De ni rodene underlagt Vestenfjelske krets omfattet både Stavanger og Haugesund, men Stavanger ble egen krets i 1910.

Opprinnelig var tre store fagforbund tilknyttet postvesenet; Poståpnernes landsforbund (PLF), Det Norske Postmannslag og Norsk Postforbund. DNP tok seg av interessene til personalet i sentraladministrasjonen, postkontorene og distriktskontorene, mens PLF hadde ansvaret for poståpnerne og ansatte ved underpostkontorene.

Tradisjonelt sto Det norske Postmannslag og Norsk Postforbund et stykke fra hverandre. Norsk Postforbund ble opprinnelig dannet av postbudene, og hadde en naturlig tilhørighet til arbeiderbevegelsen, mens Det norske Postmannslag ivaretok funksjonærenes interesser og hørte til på den borgerlige siden. Man snakket om den høyere og lavere etat.

I 1977 ble Postmannslaget slått sammen med Poståpnernes landsforbund PLF og tok navnet Den norske Postorganisasjon, Hordaland krets, populært kalt Postorg. Poståpnernes særinteresser ble etter sammenslutningen ivaretatt i Arbeidsutvalget.

I år 2000 slo de to store forbundene seg sammen. Sammenslutningen kalles idag Postkom (Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund). Organisasjonen har i 2009 ca. 22.000 medlemmer, og er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og LO Stat.

Hvor

Opplysninger om postens fagorganisasjoner finnes i arkiver oppbevart ved Bergen Byarkiv, i Den Norske Postorganisasjon (A-3125), Norsk Postforbund (A-3124), Hordaland Postopnarlag (A-3772) og Skorpen feriehjem (A- 3672). Opplysninger om bygging av nytt posthus i Bergen kan dessuten finnes i arkivet etter Byggekomiteen for nytt posthus i Bergen (A-1418) og i arkivet etter arkitekt Nils Holter (A-3005).

Postens fagforeninger er idag slått sammen i Postkom.

Hvilke opplysninger

Sakene
Forside til håndskrevet manus om foreningens historie 1895-1910 av Olaf Jæger.
Forside til håndskrevet manus om foreningens historie 1895-1910 av Olaf Jæger.

I møtebøker, årsmeldinger og saksarkiv kan man finne dokumentasjon på hvordan foreningen har organisert sin virksomhet og hvilke saker foreningen har kjempet for. Den første møteboken bevart i arkivet er fra 1911. Møtebøker fra lagets første år finnes ikke her. Kopier av utgående brev finnes fra 1900 og saksarkiv fra 1901.

Etter krigen hadde man en enorm utvikling i postverket. Det ekspanderende driftsgrunnlaget krevde utvikling av stadig nye tjenestegrener. Saksarkivet inneholder informasjon om for eksempel Postgiro, Postsparebank, saker vedrørende de ansattes lønns- og arbeidsforhold, samt kursvirksomhet og feriehjem. Her finnes også dokumenter vedrørende distriktskontorene.

Historie

Foreningens historie er solid dokumentert i både møtebøker, hefter og bøker skrevet i anledning jubileer. I arkivet finnes et brev med postale erindringer fra andre halvdel av 1800-tallet, skrevet  til 50-årsjubileet 1934 av Postmester Anton B. Wilhelmsen, medlem av foreningen allerede fra stiftelsesåret i 1895, vedlagt en tegning av Bergen Posthus 1872-1894. Kretsens historie 1895-1910 finnes håndskrevet av kretsformann Olaf Jæger under arkivserien referansemateriale.

Arkivet har vært mye brukt av historieskrivere. Noe arkivmateriale er kommet ut av sin opprinnelige sammenheng og er havnet i egne mapper under rubrikken «Historie». (Se seriene Ee og Zc). Dette gjelder også materiale vedrørende andre verdenskrig. Her finnes opplysninger om stillingsblokade, arbeidsforhold og om personale. Oppgjør og oppbygging etter krigen er også rikt dokumentert i arkivet.

Lugarutvalget

Arbeidsforholdene for de reisende postfolk og assistentene var ofte elendige, især postførende skip. I 1903 ble De reisende Postmænds Forening stiftet i hovedstaden, og i 1910 ble en lignende forening startet i Bergen. Denne fikk imidlertid ikke lang levetid. I stedet opprettet Det norske Postmannslag i 1914 egne lugarutvalg i kretser der man hadde dampskipspostekspedisjoner.

Det første lugarutvalget ble oppnevnt på ekstraordinær generalforsamling i Vestenfjelske krets 11. februar 1915. Utvalget håndterte saker som angikk reisetjenesten, og hadde fra 1. mars 1915 egen kopibok og forhandlet med «bestyrelsen for de reisende postekspeditioner».

Bygninger

Foreningen holdt trolig til i postens egne lokaler. I alle fall i begynnelsen. Det finnes lite dokumentasjon i dette arkivet om postens bygninger, bortsett fra en kopi av tegning av posthuset 1872-1894 og fra det nye posthuset fra 1954, som er bygget på ruinene etter bybrannen i 1916. Her finnes dokumentasjon på forhandlinger om det nye posthuset allerede i 1935. Bygget sto ikke ferdig før i 1955.

Feriehjem

Gjennomslaget for krav om sommerferie gav grobunn for enda et samvirke i fagforeningene. Det var typografene som i 1899 fikk det første feriehjemmet. På tyvetallet hadde ideen for alvor slått gjennom. Skorpen Feriehjem på Nordstrøno i Os ble kjøpt av DNP i 1923, og var i organisasjonens eie til 2008, da den ble kjøpt solgt til Os kommune. Saksarkivet inneholder informasjon om kjøp, utbygging, finansiering, drift, administrasjon, økonomi, aktiviteter og dugnadsarbeids. Skorpen Feriehjem er skilt ut som egen arkivskaper (A-3672), men saksarkivet har informasjon om både Skorpen feriehjem, Måvasshytta og Bjørkholt. Måvasshytta har eget saksarkiv i serien Ed.

Medlemmene

Det finnes få opplysninger om medlemmene i arkivet, bortsett fra tilsynelatende tilfeldig bevarte trekkoppgaver og månedsmeldinger. Noe materiale om medlemmer og medlemskorrespondanse finnes i saksarkivet. Opplysninger om organisasjonens formenn finnes blant annet i organisasjonens jubileumsskrifter.

Klausulering og tilgang

Spesielle klausuler for privatarkiv. Bruk og adgang gis av Postkom Hordaland

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner ved framfinning

Litteraturhenvisning

  • Bauge, Arthur: Kamp for bedre kår. Bergen Krets av Norsk Postforbund 1892-1992. Bergen 1992
  • Eldøy, Kåre: Det var en gang et posthus. Posten i Bergen 1647-1997. Bodoni, Bergen 2007
  • Jæger, Olaf: Vestenfjellske krets 1984-1910. 1925 (håndskrift i A-3125 Zc1)
  • «Sammenslutning av DNP Det Norske Postmannslag.og PLF Poståpnernes Landsforbund til ett forbund. Utredning fra 1975 (i A- 3125 Ddb13)

Opplysninger hos andre

Arkivmateriale fra tiden etter 2000 oppbevares hos Postkom.

Lister og referanser


Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *