Hva

Ved epidemier ble det tidligere opprettet egne institusjoner for pleie og desinfeksjon av personer i karantene, såkalte lasaretter eller karantenestasjoner. Karantenekommisjonen i Bergen praktiserte isolasjon/karantene ved epidemier forårsaket av bl.a. kopper, tyfus, tyfoidfeber og kolera.

Ved sunnhetsloven av 16. mai 1860 ble forebyggende helsearbeid definert som et kommunalt anliggende. I følge lovens § 13 skulle kommisjonen ha ansvar for iverksetting av tiltak for å begrense omfanget av smittsomme og epidemiske sykdommer. Dette medførte at isolasjonsbestemmelsene ble strengere, og de syke var pliktige til å la seg isolere i karantenestasjoner eller epidemilasaretter. Imidlertid var det stor uenighet om isolasjon som virkemiddel. Isolasjon innebar stor sosial ufrihet. Men epidemilasarettene ga også pleie og omsorg. Det var hovedsakelig de fattige som måtte la seg isolere. De mer bemidlede fikk gjerne pleie i sitt eget hjem. Dette førte til at isolasjon ble et mindre effektivt virkemiddel mot spredning av epidemier enn ønsket.

Under koleraepidemien i Bergen fra desember 1848 til april 1849 opprettet Karantenekommisjonen tre midlertidige lasaretter: i Christi Krybbe fattigskole, i logen «Den gode hensigt»s trebygning på Engen og i «Sukkerhuset», også den på Engen. Under flekktyfusepidemien i 1773, ble sistnevnte bygning også benyttet som lasarett.

I tiden 1864-1891 var fyrverkerens hus på bastionen «Katten» på Nordnes omgjort til epidemilasarett.

Lungegårdshospitalet på Seiersbjerget bygd i årene 1845-49, ble kjøpt av kommunen i 1897 og tatt i bruk bl.a. som epidemilasarett og desinfeksjonsanstalt. Fra 1912 ble institusjonen et tuberkulosesykehus underordnet Haukeland sykehus. Bygningen ble revet i 1953 på grunn av utvidelse av jernbaneområdet.

Det kommunale epidemilasarettet i Ladegårdsgaten i Sandviken ble opprettet i 1890-1891, og inneholdt bl.a. desinfeksjonsanstalt og interneringslokale. Lasarettet ble overtatt av Haukeland og brukt som fødehjem fra 1920. I årene 1926 til 1938 ble sykehuset igjen benyttet som epidemilasarett.

Under tyfusepidemien i Årstad i 1906, ble det opprettet et midlertidig lasarett i det nyinnkjøpte kommunehuset «Heradsheim» i Krohnstadveien 1. Etter hvert ble her også innlagt pasienter med difteri og skarlagensfeber. Fra 1907 ble epidemilasarettet omgjort til et fast amtssykehus for Årstad og Askøy, og med en egen fløy til epidemisk syke. Fra 1916 ble sykehuset en avdeling under Haukelands avdeling for hudsykdommer og veneriske sykdommer, og nedlagt i 1927.

I 1894 ble Bergen kommunale sykehus delt inn i tre avdelinger: kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling og epidemisk avdeling. I 1912 ble den nybygde epidemiavdelingen ved Haukeland sykehus tatt i bruk. Da var avdelingen den største på sykehuset med plass til 86 voksne eller 150 barn. I tillegg hadde avdelingen 29 plasser i Den lille epidemibygning. Smittefarlige pasienter ble således etter hvert isolert på vanlige sykehus, slik som i dag.

Hvor

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Koleralasarettene i Bergen fra årene 1848-1849 (A-2069). Arkivet inneholder sykeprotokoller fra hvert av de tre provisoriske lasarettene.

Ellers finnes ved byarkivetet Lungegården Hospitals arkiv (A-2439).

Her er også bevart arkivet etter lasarettet i Sandviken(A-2047). Arkivet rommer imidlertid først og fremst opplysninger fra tiden etter at det var et epidemilasarett. I tillegg finnes arkivet etter Byggekomiteen for epidemilasarettet (A-2902).

Byarkivet har arkivmaterialet for epidemisk avdeling/med. B ved Haukeland sykehus for perioden 1912-1971 (A-2050.16).

I Magistratens saksarkiv (A-0651) finnes også relevante opplysninger om karantene, lasaretter, kommisjonene m.v. Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511) og 4. Borgermester (A-0512) inneholder også informasjon.

I Bergens kommuneforhandlinger, i Byarkitektens arkiv (A-0530), Bygningssjefens arkiv (A-0430) og Byggeprosjektavdelingens arkiv (A-2695) finnes likeså opplysninger om bygging av lasarettene og epidemiavdelingene.

Informasjon om epidemilasaretter finnes også i arkivet etter Karantenekommisjonen under helserådet og i helserådets arkiv for øvrig, se artikkelen Karantenekommisjon.

Hvilke opplysninger

Mer om innholdet i sykeprotokoller (A-2069 Ha 1) fra de tre lasarettene under Koleraepidemien i Bergen i 1848-49, se denne artikkelen her i oppslagsverket.

Arkivet etter Lungegården Hospitals ytterår er fra 1849 til 1900 (A-2439), og inneholder administrativt materiale, som kopibøker, korrespondanse- og regnskapsmateriale, men også kilder til pasientenes opphold og behandling. Her finnes bl.a. en fortegnelse over pasientene fra 1852 til 1893, innskrivingsjournaler og sykejournaler fra 1849 til 1900, arbeidsprotokoller fra 1865 til 1874 m.m.

Arkivet etter epidemilasarettet i Sandviken (A-2047) fra 1913 til 1956 inneholder hovedsakelig materiale fra tiden etter at institusjonen var et epidemilasarett. Imidlertid finnes her pasientregister fra 1923 til 1942 samt noe regnskapsmateriale.

Arkivmaterialet for epidemisk avdeling/med. B ved Haukeland sykehuse er fra perioden 1912-1971 og inneholder brevjournaler, innskrivingsprotokoller, utskrivingsprotokoller, operasjonsprotokoller, internasjonal sykdomsklassifiseringskatalog, sykejournaler og regnskapsbok. Journalene til pasienter ved epidemisk avdeling kan fortelle om forkjellige epidemiers frem- og tilbakegang i forskjellige deler av sykehusets dekningsområde. Ofte ble det ført hvilke andre personer i pasientens omgangskrets som hadde eller hadde hatt sykdommen slik at man til en viss grad kan følge smitteveier. I tillegg finnes pasientregister ved Epidemisk avdeling fra årene 1912-1942 i Haukeland Sykehus» hovedadministrasjons arkiv. Mer om arkivmaterialet ved Haukeland sykehus, se Jorunn Dobbes rapport om kartlegging av kilder til Haukeland sykehus¿ historie.

Lover mv. knyttet til emne

Se Karantenekommisjonen.

Klausulering og tilgang

Mye av arkivmaterialet vedr. epidemilasarettene er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement. Pasientarkiver yngre enn 60 år er taushetsbelagt. Se Innsyn.

Selv ved benyttelse av ikke-klausulert personsensitivt materiale (eldre enn 60 år), underskrives en diskresjonserklæring.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Innsyn og tilgang til pasientarkiver er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Når det gjelder klausulert materiale, se Innsyn. Ellers er det vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

Opplysninger hos andre

Ved Statsarkivet i Bergen finnes bl.a. arkivet etter Årstad sykehus/Årstad epidemilasarett.

Materiale vedr. epidemier og skip i karantene finnes også i distriktslegenes medisinalberetninger om helseforhold, hygieniske forhold og sosiale forhold. Medisinalberetningene er i arkivet etter medisinaldirektøren som oppbevares ved Riksarkivet.

Arkivet etter fylkesmannen i Hordaland (tidligere amtmannen), medisinalvesenet, inneholder også relevante opplysninger. Arkivet er oppbevart ved Statsarkivet i Bergen.

Lister og referanser

  • BBA A-2069 Koleralasarettet i Bergen
  • BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
  • BBA A-2047 Sandviken Sykehus (Lasarettet)
  • BBA A-2439 Lungegårdens Hospital 1849-1900
  • BBA A-2050.08 Haukeland Sykehus, Hovedadministrasjonen
  • BBA A-2050.16 Haukeland Sykehus, Medisinsk avdeling B
  • BBA A-0651  Bergen Magistrat
  • BBA A-0512 4. Borgermester
  • BBA A-0511 Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA A-0530 Bergen kommune, Byarkitekten
  • BA A-0430 Bergen kommune, Bygningssjefen
  • BBA A-2695 Byggeprosjektavdelingen

Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *