Hva

Eksamensprotokoll, side fra 1850. Arkivet etter Tanks skole.

Lenge var latinskolen den eneste videregående eller «høyere skoler» i Bergen. I tråd med opplysningstidens ideer ble det på 1700-tallet fremmet et krav om å skaffe byenes borgerstand en høyere skolegang som passet bedre for dens behov enn latinskolene, en skole som ikke var basert på teologi og de «unyttige» språkene latin og gresk. Borgerskapets sønner hadde behov for en utdannelse som ikke ledet mot presteyrket, men heller mot handel, kontor og håndverk.

I 1806 ble Bergens første Borgerskole, Bergens Realskole, opprettet i lokalene til Seminarium Fredericianum (i dag barnehagen Bergen barneasyl). Borgerskolen var en realskole (må ikke forveksles med realskolen som ble etablert i mellomkrigstiden) for borgerskapet og betegnelsene går en del om hverandre i skriftlige kilder. Skolemannen og dikteren Lyder Sagen var en av drivkreftene bak opprettelsen av denne skolen, som skulle undervise i moderne fremmedspråk, historie, geografi, naturkunnskap og en rekke praktiske fag, som blant annet handelsfag. Det ble lagt vekt på elevenes fysiske fostring, noe som var nytt i den norske skole. Det skulle drives legemsøvelser, «voltigering», og elevene skulle lære å svømme. Bergens Realskole ble lagt ned i 1849.

Angående undervisningen skrev Sagen i sin Bergens Beskrivelse i 1824: «Undervisningsfagene var planmæssigen inddelte for hver Klasse, efter Lærlingernes Evne og Forkundskaber. Der blev undervist i Læsning (ordentlig og fornuftig læsning), i Religion (ikke hiin tankeløse Opramsen af dunkle Dogmer), i Regning (ikke mechanisk alene) i Modersmaalet (for første Gang ordentlig i Bergen), i Tydsk (grundig og videnskabeligt); i Fransk og Engelsk; i Begyndelsesgrundene af Geometri og Naturvidenskaberne, i Kallegraphie og Tegning, og for første Gang her i Byen i Gymnastikk.»

Borgerskolen var basert på den tyske pedagogen Basedows ideer, som igjen var basert på datidens folkeopplysningsprinsipper – hvor blant annet fornuften og forståelsen spilte en større rolle enn utenatlæren. Borgerskolene gikk også under betegnelsen «eksperimentskolene» fordi de baserte seg på nye pedagogiske ideer og stadig forandret fagkretsen.

Opprettelsen av borgerskolene var et fremskritt for folkeopplysningen – men bare for borgerklassens sønner. Skolen var en betalingsskole og dermed stengt for de ubemidlede. Borgerskolene ble drevet av private og var dermed ikke offentlige, men fra 1840-årene måtte skolene ha en offentlig godkjennelse.

Da kjøpmann Hans Tanks døde i 1804 etterlot han et testamente hvor en del av hans formue skulle gå til opprettelsen av en realskole for borgerstanden, og der skulle også gis friplass til et gitt antall uformuende elever. Tanks skole startet som en borgerskole i 1850, men ble gjort om til en kommunal middelskole etter en ny lov i 1869. I dag er det en videregående skole, som holder til i Kong Oscarsgate.

Det fantes også andre borgerskoler i Bergen, som Anderssons Institutt og Borgerskole, senere kalt Laadings skole. Skolene skiftet ofte navn ettersom hvem som drev skolen, og de skiftet også karakter; forberedelseskoler til høyere skole, realskole og middelskole. En del av dem varte bare en kort stund.

Hvor

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Tanks skole (A-1206). Arkivmaterialet er fra perioden 1850-1979, men kun materiale fra årene 1850-1869 gjelder borgerskoleperioden.

Hvilke opplysninger

Arkivet til Tanks skole for borgerskoleperioden inneholder kopier av utgående brev (1850-1869), journaler for registrering av ut- og inngående brev (1850-1869), matrikkel med registrering av elever som ble skrevet inn og ut på skolen (1850-1869), eksamensprotokoller med elevenes eksamenskarakterer (1850-1869), en oversikt for time- og fagfordeling (1850-1851), inventarfortegnelse (1850-1869) og hjemmelsdokumenter (1854-1869).

Lover mv. knyttet til emne

Se artikkelen skole.

Klausulering og tilgang

Arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

Opplysninger hos andre

Sognepresten hadde ansvar for skolene i sitt sogn og biskopen i Bergen hadde hovedoppsyn med skolene i Bergens stift. Det kan finnes opplysninger om eldre skoler i prestearkivene og i bispearkivet. Om lærere m.m. finnes opplysninger i Haugens kartotek. Prestearkivene, bispearkivet og Haugens kartotek er oppbevart på Statsarkivet i Bergen.

Lister og referanser

  • BBA A-1206    Tanks skole
  • BBA A-0198    Hans Tank og hustru Maria Tanks legat

Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *