Hva

Eksamensprotokoll, side fra 1926. Arkivet etter Sydneshaugen skole.
Eksamensprotokoll, side fra 1926. Arkivet etter Sydneshaugen skole.

I 1869 kom det en ny lov om høyere skoler, med innføring av middelskolen som en fortsettelse av småskolen. Da kunne en gå på småskolen, allmue-/folkeskolens tre første år, for å lære basiskunnskapene lesing, skriving og regning, for deretter å begynne på middelskolen. Det var ment som et mellomledd mellom småskolen og den høyere skole, derav navnet middelskole. I den høyere skole var middelskolen det laveste trinnet og gymnaset det øverste.

Elevene gikk på middelskolen fra de var 9 til 15 år, da kunne veien gå videre til gymnas. Middelskolen var delt i to bolker, De to første årene var det fellesundervisning for alle, de tre siste kunne en velge latinlinje eller engelsklinje.

Brev fra 1930. Arkivet etter Fana gymnas.
Brev fra 1930. Arkivet etter Fana gymnas.

Middelskolen ble en populær og vel ansett skole. Flere offentlige etater og høyere fagskoler begynte å kreve middelskoleeksamen. Derfor ble det opprettet flere middelskoler, og enkelte private skoler, både gutte- og pikeskoler, ble gjort om til middelskoler. U. Phils skole, Hambros skole, Fayes gutteskole og den tidligere borgerskolen Tanks skole var blant disse. Også offentlige skoler ble gjort om til middelskoler eller innførte noen middelskoleklasser i tillegg til sin eksisterende undervisning, Katedralskolen var en av disse.

I starten var den høyere utdanning forbeholdt guttene. Det ble ikke ansett som nødvendig for jenter å lære mer en å lese, skrive og å gjøre enkle regnestykker, jentene hadde større behov for å lære huslige sysler, som håndarbeid, rengjøring og mat- og barnestell. Jentene skulle læres opp til å bli dugelige husmødre eller tjenestepiker. På slutten av 1800-tallet var dette synet i endring, og jentene fikk mer og mer innpass i skolene. Ved lov av 1878 fikk jenter rett til undervisning på middelskolene, dog med begrenset pensum i matematikk.

Brev fra Fana formannskap, 1929. Arkivet etter Fana gymnas.
Brev fra Fana formannskap, 1929. Arkivet etter Fana gymnas.

I 1889 kom en ny lov som blant annet reduserte antall år på middelskolen. Elevene kunne nå gå fem år på folkeskole (som tok over for allmueskole i 1889) og videre i fire år på middelskolen.

I 1920 vedtok stortinget at bare middelskolene som bygget på en avsluttet 7-årig folkeskole skulle få statsstøtte. Da ble det tvunget gjennom en ordning hvor alle elever fullførte folkeskolen før de gikk videre, enten ut i arbeidslivet eller til videre utdanning. Middelskolen ble redusert til tre år.

Ved lov om høyere allmennskoler av 1935 ble middelskolen avsluttet etter forslag fra den parlamentariske skolekommisjonen. I stedet ble det innført en toårig realskole og framhaldsskole.

Hvor

Ved Bergen Byarkiv oppbevares arkivene etter skoler som fungerte som middelskoler i en periode: U. Pihls skole (A-1248), Tanks skole (A-1206), Fana gymnas (A-0884) og Sydneshaugen skole (A-1184).

Hvilke opplysninger

I skolenes arkiv kan det finnes møtebøker, årsberetninger og saksarkiv som kan si noe om skolens administrasjon. Opplysninger om elevene kan en finne i serier som matrikkel (innskrivningsprotokoll), elevfortegnelse, søknader om friplass, opptaksprøver, utmeldingsattester, legeprotokoller, klasselister, eksamens-, standpunkt- og vitnemålsprotokoller. Det kan også finnes personalsaker, lønningslister, regnskapsmateriale, pensumlister og inventarfortegnelser.

Lover mv. knyttet til emne

Se artikkelen skole.

Klausulering og tilgang

  • Administrativt arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner.
  • Elev- og personalopplysninger er taushetsbelagt i 60 år (100 år for barnevernsaker) etter offentlig regelverk i følge forvaltningsloven.
  • Se forøvrig Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Eckhoff, Nils: Einskapsskolens historie i Norge. Oslo 2001. (370.9481 E)
  • Høigård, Einar og Ruge, Herman: Den norske skoles historie. Oslo 1947.
  • Lorentzen, Bernt: Den berømmelige handelstad Bergen gjennom tidene 1814-1916. Bergen 1977. (948.37 Lo)

Opplysninger hos andre

Bergen Katedralskole hadde noen middelskoleklasser en periode. Statsarkivet i Bergen oppbevarer den eldre delen av arkivet til Bergen Katedralskole (ca. 1739-1978).

I dag er det Fylkeskommunen som har ansvar for de videregående skolene. Noen av dagens videregående skoler (Blant andre Danielsen skole og Arna Gymnas) var opprinnelig middelskoler, så arkiv etter middelskolene kan finnes enten på skolen eller hos Hordaland fylkesarkiv.

Lister og referanser

Arkiv oppbevart ved Bergen Byarkiv etter skoler som fungerte som middelskoler i en periode:

  • BBA A-0884 Fana gymnas
  • BBA A-1184 Sydneshaugen skole
  • BBA A-1206 Tanks skole
  • BBA A-1248 U. Pihls skole

Arkiv oppbevart ved Bergen Byarkiv som omhandler middelskoler:

  • BBA A-0198 Hans Tanks og Hustru Maria Tanks legat
  • BBA A-0501 Fana kommune. Formannskapet
  • BBA A-0503 Fana kommune. Bygnings- og reguleringssjefen
  • BBA A-0511 Bergen kommune. Rådmannen for 4. avdeling
  • BBA A-0513 Bergen kommune. Byarkitekten
  • BBA A-1543 Laksevåg kommune. Formannskapet
  • BBA A-2695 Bergen kommune. Byggprosjektavdelingen
  • BBA A-2780 Bergen kommune. Byggvedlikeholdsavdelingen

Skrevet av

1 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *