Hva

Fra 30-års jubileum i 1969. Elna Jacobsen (lagleder), Nanna Ebbing (første leder) , Danilla Espelid (stifter)

Salhus husmorlag ble startet 8. mai 1939 av aktive kvinner i lokalsamfunnet rundt tekstilfabrikken i Salhus. At bygden tidlig fikk sitt eget husmorlag, viser at kvinnene fulgte med i utviklingen av samfunnet. På første møtet tegnet 38 kvinner seg og Nanna Ebbing ble valgt til formann. Lagsarbeidet ble lagt ned våren 1941 på grunn av krigen og startet opp igjen i august 1945. Alle var klare til å ta fatt igjen og oppgavene var mange og store. Salhus husmorlag ble en del av nybrottsarbeidet som Norges Husmorforbund satte i gang over hele landet.

Møter og sosialt samvær

Sosialt fellesskap med andre kvinner i lokalsamfunnet var for mange drivkraften for å engasjere seg i husmorlagsarbeidet. De fleste kvinnene var hjemmearbeidene på 1950-60 tallet.

På de månedlige medlemsmøtene kom det foredragsholdere som tok opp aktuelle emner som gjenspeilte utviklingen i samfunnet og som ble grunnlag for diskusjoner. Andre møter var viet demonstrasjon av nye produkter eller det var kåserier, kultur og underholdning. Det sosiale fellesskapet var en viktig del av møtene. I kaffepausen fikk medlemmene pratet sammen slik at de ble bedre kjent og trygge på hverandre.

Stiftelsesdagen 8. mai ble hvert år feiret og på «runde» dager ble holdt store markeringer med innbudte gjester og taler. På maimøtet i 1956 ble husmorlagets egen fane avduket og medlemmene samlet seg under denne i 17. mai toget i bygden.

Plass i lokalsamfunnet

Husmorlaget ble en viktig sosial faktor i Salhus. Alt dugnadsarbeidet som medlemmene la ned, kom lokalsamfunnet til gode i form av årlige juletrefester, basarer med mannekengoppvisning, St.Hans-fester, kurvfester osv.

Et stort løft for laget på 1950-tallet var innkjøp av middags- og kaffeservice til 150 personer for utleie til privatpersoner og lag. For å finansiere kjøpet måtte laget låne penger av noen medlemmer, men via hyppig utleie og inntekter fra basarer, ble lånene raskt tilbakebetalt. Andre utleieobjekter var duker, dåpskjoler, støvsuger og symaskin.

Studiearbeid, kurs og arbeidsstuer

Norges husmorforbund hadde stort fokus på opplæring av medlemmer via kurs og studieringer. Alt studiearbeid mottok statsstøtte og studielederen var en viktig person i lagsstyret. Studieringene tok for seg lov og rett, psykologi, hagestell, språk, litteratur og mye mer. Husmorlaget holdt også kurs i nyttige fag som kosthold og samfunnsopplysning, etter hvert også i formings- og hobbyaktiviteter og hagestell.

Som alle andre husmorlag hadde Salhus husmorlag arbeidsstuer for barn, en av de eldste aktivitetene i Norges Husmorforbund. Barna lærte ulike former for håndarbeid og forming og det ble laget mange fine produktene både til nytte og pynt. I vårsemesteret 1966 var det 42 jenter og 5 gutter på kurs og de to lærerinnene hadde mye å gjøre.

Barnehage

Norges Husmorforbund engasjerte seg sterkt i utbygging av barnehager, drift og bygging. Barnehagespørsmålet ble diskutert jevnlig i Salhus husmorlag fra 1950-tallet, men tomt var det store problemet. På årsmøtet i januar 1968 står det «Vi diskuterte muligheten for barnehage i Salhus». Deretter må de ha jobbet godt, for fem år etter var barnehagen klar. Da den nybygde Salhus barnehage åpnet i 1973, sa ordfører Eilertsen at dette var den 20. daginstitusjonen for barn i Bergen. Husmorlaget drev barnehagen frem til 01.01.2000, da Bergen kommune overtok.

Husmorlag, samfunnsutvikling og tilbakegang

Salhus husmorlag er en typisk representant for utviklingen av husmorlagsarbeid i Norge i regi av nhNorges Husmorforbund. På 1950-tallet var forbundet en av de mektigste lobbyorganisasjonene i Norge og tiåret kalles Husmorepoken i norsk historie. Med 65.000 medlemmer (1959) i ryggen jobbet forbundet for husmorferier, barnehager, arbeidsstuer for barn, husstellopplæring, ekteskapslovgiving, rett til pensjonspoeng og mye mer. I 1950 hadde Salhus husmorlag 103 medlemmer og dette holdt seg noenlunde stabilt til slutten av 1960-tallet. Deretter synker det og i 1994 hadde laget 23 medlemmer. Laget ble nedlagt i 2000.

Norges husmorforbund endret navn til Norges Kvinne- og familieforbund i 1997. Den hjemmeværende husmoren var forsvunnet, og det ble rettet fokus mot hele familien.

Hvor

Opplysninger om husmorlaget finnes ved Bergen Byarkiv i arkivet etter Salhus Husmorlag, A-3805.

Arkiver etter mange andre husmorlag fra Bergen og Midthordaland krets av Norges husmorforbund er avlevert til Bergen Byarkiv, se oversikt i artikkelen om Husmorlag.

Hvilke opplysninger

Plakat for innkalling til dugnad.

Arkivet inneholder materiell fra husmorlaget ble startet i 1939 til det ble nedlagt i 2000.

Arkivet inneholder styreprotokoller fra styremøter. Møteprotokollene gir fyldig referat fra årsmøter, lagsmøter, samt referat fra kretsmøter og landsmøter i regi av Norges Husmorforbund.

Arbeidet i arbeidsstuene er dokumentert i egne bøker med navn på deltakere og hvilke produkter som ble laget.

Her finnes videre kvitteringsbøker for utleie av middag- og kaffeservise, duker, dåpskjole osv., samt diverse regnskapsbøker.

Ellers inneholder arkivet utklipp og fotoalbum fra jubileumsfester og fra åpningen av barnehagen. Her er også stempler, innbydelser  til fester, medlemslister m.m.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Skriftlig forespørsel er nødvendig.

Litteraturhenvisning

  • Klæboe, Nina: Husmorlaget  – en viktig faktor nasjonalt og lokalt. | Fra gutteklubb til kvinnesak. Ferie- og fritidsminner fra arkivet. Fra Bergen Byarkivs skriftserie nr 8. Bergen 2009

Lister og referanser

    • BBA A-3805 Salhus Husmorlag
    • BBA A-3834 Salhus barnehage

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *