Hva

Kapitultakst for Bjørgvin bispedømme, 1931. Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).

I dag er de geistlige lønnet av Staten, men opp gjennom tidene har de fått sin lønn fra flere ulike inntektskilder. Geistlighetens lønninger kom delvis fra embetsgårder og delvis fra benefisert gods. Biskopen hadde lønn fra statskassen, jordegods og en avgift fra kirkene. Mest utbygd var lønnssystemet for prestene, som var delt i visse og uvisse inntekter. De visse var leieinntekter av jordegods (mensalgods), tiende, offer m.v. De uvisse var betaling fra menighetene for attestskriving og embetshandlinger. Mensalgodset ble solgt fra 1809 og utover, og inntektene fra salget ble plassert i Opplysningsvesenets fond, som blant annet kunne gi tilskudd til prestelønninger. Som vederlag for inntektstapet av salget måtte kjøperen betale en årlig jordavgift til prestene. Kirkene i Bergen hadde fra gammelt av inntekter fra eiendommer over store deler av Vestlandet.

Prestenes lønnssystem ble lagt om ved lover av 14. juli 1897 nr. 1 og 2. De forskjellige avgiftene skulle utgjøre en samlet grunnbyrde på hvert matrikulert bruk og betales med en fast årlig pengesum som skulle kreves inn av lensmannen dersom presten ønsket det. Hvert sogn skulle opprette et geistlig lønningsfond. Fondet skulle bestyres av et lønningsutvalg, der to medlemmer ble oppnevnt av biskopen og tre valgt av sogne-/kommunestyre. Fondets midler besto av innløsningssummer for jordavgift, overskudd av embetsinntekter, obligasjoner m.v. Fondet skulle også forvalte legater, gaver med videre.

Ved opprettelsen av menighetsråd og kirkelige fellesråd fra 1922 overtok disse lønningsutvalgets oppgaver. Samtidig ble lønningsfondene til de enkelte kirkene i byene slått sammen til et felles lønningsfond. I Bergen ble dette kalt Bergens menigheters felles lønningsfond. Prestenes inntekter av løs landskyld, jordavgift med videre falt bort etter lov av 16. juni 1939 nr. 1, da jordavgiftene ble innløst. Prestene fikk ordinær statslønn fra 1957, og lønningsfondene ble da overflødige.

Hvor

Arkivmaterialet etter de forskjellige geistlige lønningsfondene finnes i arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet (A-0096). Materialet består for det meste av regnskapsbøker. Her finnes hovedbøker, kassabøker og andre regnskapsbøker for utbetalinger av prestelønninger, samt kassabøker, fortegnelser og rentebøker for jordavgifter, løs landskyld, obligasjoner m.v. som var med på å danne inntektsgrunnlaget for lønningsfondet. Foruten protokoller for Bergens menigheters felles lønningsfond finnes også noe materiale for Domkirkens og Korskirkens geistlige lønningsfond. I tillegg finnes noe korrespondanse, vesentlig med lensmenn som var ansvarlig for å drive avgifter inn lokalt og fra Kirkedepartementet. Kirkevergen i Bergen hadde i perioden 1927-1942 også tatt på seg ansvaret for å drive inn jordavgift og løs landskyld for Bjørgvin bispeembede. Arkivmateriale etter dette finnes i korrespondansearkivet.

Hvilke opplysninger

Brev fra Kirkevergen til en gårdbruker i Aurland om innbetaling av avgift til kirken, 1928. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).

I arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet (A-0096) finnes forhandlingsprotokoller fra 1916-17. I sakarkivet finnes diverse skrivelser vedr. prestelønningene fra 1923-41, skrivelser til og fra lensmenn 1925-41, skrivelser til og fra Kirkedepartementet 1922-41, samt skrivelser vedr. jordavgift og løs landskyld til Bjørgvin bispeembete 1927-42.

Arkivet inneholder også en del regnskapsmateriale som forteller om fondet, som fortegnelser over obligasjoner 1936-57, bøker for renter av pantobligasjoner 1928-55, fortegnelser over jordavgift mv. fra 1924, bøker for grunnleie til presteembetene 1923-44, bøker for jordavgift og løs landskyld til presteembetene 1923-40 og fortegnelser over grunnleie, jordavgift og løs landskyld 1918-22. Og videre finnes kassabøker fra 1913-25, kassabøker for innløsning av jordavgift 1939-43, regnskap over jordavgifter 1929-42.

Vi kan finne en del regnskap for prestelønningene i hovedbøker 1923-58, i kassabøker for prestelønningene 1923-58, i regnskapsbøker 1923-27 og i kassajournaler 1952-58.

Lover mv. knyttet til emne

  • Reskript 19. mai 1809 (salg av benefisert gods).
  • Lov 20. august 1821 angående det benefiserte gods.
  • Lov 5. august 1858 (endring av lover om benefisert gods 20. august 1821 og 4. august 1827).
  • Lov 29. mars 1854 om innløsning av løs landskyld som svarer til geistlige embeter og offentlige stiftelser.
  • Lov 14. juli 1897 nr. 1 om geistlige embetsmenns og kirkesangeres lønninger.
  • Lov 14. juli 1897 nr. 2 inneholdende nærmere bestemmelser om geistlige embetsgårder.
  • Lov 3. desember 1920 nr. 4 om menighetsråd og menighetsmøter.
  • Lov 16. juni 1939 nr. 1 om innløsning av jordavgifter, løs landskyld, jordeboksrettigheter med videre.

Klausulering og tilgang

  • Det meste av arkivmaterialet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
  • Se forøvrig temaord Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

  • Vanlige bestillingsrutiner. I enkelte tilfeller er skriftlig forespørsel nødvendig.

Lister og referanser

  • BBA A-0096 Kirke- og Begravelsesvesenet

 

 


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *