Hva

Forhandlingsprotokoll for Commissionen for istandssettelse av Sandviken kirke 1875-1905. Arkivet etter Sandvikskirken (A-1279).
Forhandlingsprotokoll for Commissionen for istandssettelse av Sandviken kirke 1875-1905. Arkivet etter Sandvikskirken (A-1279).

På 1800-tallet hadde kirkene i Bergen en forholdsvis selvstendig stilling, med egne inntekter fra jordegods, kapital, avgifter med videre, og fra en kirkeskatt som ble utlignet på sognets menighetslemmer. Hver kirke hadde sin egen kirkeverge, og tilsynsmyndigheten lå hos en kirkeinspeksjon bestående av magistraten og sognepresten.

På slutten av 1800-tallet ble det tatt til orde for å bringe kirkene i byene sammen i en felles administrasjon, og med kommunen som økonomisk ansvarlig. Disse prinsippene ble gjennomført i lov om kirker og kirkegårder av 3. august 1897, som slo fast at kirkene skulle være kommunens eiendom, og kommunestyret skulle ha det avgjørende ordet i økonomiske saker. Dette vakte sterk motstand i Bergen, der mange mente at kirkene skulle beholde kontrollen over sin økonomi og sine eiendeler. Loven ble derfor aldri innført her. I stedet fikk Bergen en særordning basert på høyeste resolusjon av 22. mai 1905 med endring av 28. mars 1913, som gav kirken i stor grad indre økonomisk selvstyre. Kirkene skulle være menighetenes felleseie, administrert av et menighetsstyre, som i hovedsak hadde samme myndighet i økonomiske spørsmål som bystyret var tillagt etter loven. Unntaket var bygging av nye kirker, som ble vedtatt av menighetsstyret men krevde bystyrets samtykke.

Bergens kirketilsyn hadde tilsyn med kirkevesenet, og så til at kirkene ble vedlikeholdt, sørget for regnskap, kom med saksinnstillinger og budsjettforslag til menighetsstyret med videre. Menighetsstyret tilsatte en felles kirkeverge for Bergen fra 1906. Kirkevergen hadde ansvaret for den daglige driften av kirkene. Fra 1922 overtok Bergens kirkelige fellesråd kirketilsynets oppgaver.

Lov om kirker og kirkegårder av 1897 forutsatte at kirkegårdene skulle ligge under en felles administrasjon med kirkene, og med kirkevergen som daglig leder. Hovedkirkegården i Bergen på denne tiden, Møllendal begravelsesplass, tilhørte imidlertid ikke noe kirkesogn, men fungerte som kirkegård for hele Bergen kommune. Da det ble besluttet å skille driften av kirkene og kirkegårdene i to etater, kirkevesenet og begravelsesvesenet, ble Møllendal begravelsesplass sammen med Assistentkirkegården, St. Jacobs kirkegård og Fredens Bolig overført til begravelsesvesenet, mens kirkegårdene rundt kirkene var kirkevesenets ansvar. De to etatene hadde likevel en del overlappende arbeidsoppgaver, fordi kirkevesenet foretok en del kontorarbeid for begravelsesvesenet, som for eksempel å motta bestillinger av begravelser og kremasjoner, kreve inn avgift for begravelse og kremasjon av utenbysboende, foreta fornyelse eller feste av gravsteder, og å holde dubletter av kart og gravprotokoller. Bergens kirketilsyn, fra 1922 Bergens kirkelige fellesråd, hadde tilsynsmyndighet over kirkegårdene, og gjorde  vedtak i en del saker for begravelsesvesenet.

Høyeste resolusjon av 28. mars 1913 hadde satt et tak på menighetsstyrets bevilgningsrett. Med årene ble den økonomiske handlefriheten til menighetsstyret sterkt redusert, og på begynnelsen av 1960-tallet ble spørsmålet om menighetsstyrets kompetanse tatt opp. Da spørsmålet om en byutvidelse ble aktualisert, kom diskusjonen  om en nyordning opp for fullt, ettersom det ville bli vanskelig å overføre ordningen med et eget kirkevesen til den nye storkommunen. I 1968 ble det derfor besluttet å slå sammen Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen. Menighetsstyret ble med dette overflødig. Ved Kongelig resolusjon av 4. desember 1970 ble det besluttet å oppløse menighetsstyret, og det ble gjennomført med virkning fra 01.01.1971. Dermed var kirkene i Bergen lagt inn under det samme lovverk og organisert på samme måte som ellers i landet, etter en særordning som hadde vart i 66 år.

Hvor

Instruks for kirketjenere ved Bergens kirker, 1931. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).
Instruks for kirketjenere ved Bergens kirker, 1931. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).

Arkivmaterialet etter kirkevesenet finnes i arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet (A-0096). Materiale fra 1972 og fremover finnes i arkivet etter Kirkeseksjonen (A-1026) og fra 1984 i Kirkeavdelingens arkiv (A-2969.05).

I perioden 1984-1996 var Kirkeavdelingen inn under Kommunalavdeling fritid, kultur og kirke (FKK). Da Kirkeavdelingen ble skilt ut fra FKK fikk det ingen konsekvenser for arkivfunksjonen, fordi Kirkeavdelingen hele tiden var en egen arkivskapende enhet.

Ansvarsområdet ble fra 1997 lagt over på Bergen kirkelige fellesråd som fra dette året ble et selvstendig offentlig organ på lik linje med stat og kommune. Det administrative arkivmateriale fra dette året og fremover finnes i arkivet etter Bergen kirkelige fellesråd (A-5140). En vil her også finne arkivmateriale fra før 1997.

Materiale fra 1800-tallet og tidligere, finnes i arkivene til de enkelte kirkene; Domkirken (A-1275), Korskirken (A-1276), Nykirken (A-1277),Mariakirken (A-1278), Sandvikskirken ( A-1279) og Johanneskirken ( A-1280), samt i arkivet etter Bergens kirkekasse (A-1281). En finner også materiale fra 1800-tallet i Bergen kirkelige fellesråd  (A-5140).

Hvilke opplysninger

I arkivet etter kirkevesenet finnes arkivmateriale etter Bergens kirketilsyn, Bergens kirkelige fellesråd,kirkevergen, menighetsstyret, kirkekassen, Bergens menigheters felles lønningsfond, diverse komiteer og utvalg m.v.

I saksarkivet finnes, foruten ordinær korrespondanse, opplysninger om driften av kirkene, om vedlikehold og restaurering av de gamle kirkene i Bergen, om bygging av nye kirker på 1900-tallet (St. Markus, Landås, Slettebakken, Biskopshavn og Fyllingsdalen kirker), om Bergens menigheters felles lønningsfond, budsjettarbeid og diverse andre saker.

Her finnes opplysninger om kirkekassens regnskap, om kirkeskatten i den perioden den ble utlignet separat, regnskap for lønningsfond for prester, klokkerlønningene, byggeregnskap for kirker med videre.

Videre finnes fellesrådets innstillinger til menighetsstyret og vedtak i menighetsstyret.

Lover mv. knyttet til emne

  • Lov 3. august 1897 om kirker og kirkegårder
  • Høyeste resolusjon 22. mai 1905 med endring av 28. mars 1913 (om opprettelsen av menighetsstyret m.m.)
  • Lov 3. desember 1920 om menighetsråd og menighetsmøter
  • Lov 29. april 1953 om den norske kirkes ordning
  • Kongelig resolusjon 4. desember 1970 (om opphevelse av ordningen med menighetsstyret)
  • Lov om den norske kirke 1996-07-01, 1997-01-01

Klausulering og tilgang

  • Administrativt arkivmateriale er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner.
  • Personopplysninger er taushetsbelagt i 60 år.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

  • Skriftlig forespørsel er i de fleste tilfeller nødvendig. Ellers vanlige bestillingsrutiner.

Opplysninger hos andre

Kirkelige arkiver er dels kommunale og dels statlige. Arkivene etter biskop, domprost, prester og Stiftsdireksjon oppbevares ved Statsarkivet i Bergen. Her oppbevares også kirkebøkene. Elektroniske kirkebøker kan søkes frem i databasen Digitalarkivet.no

Lister og referanser

  • BBA A-0096 Kirke- og Begravelsesvesenet
  • BBA A-1026 Kirkeseksjonen
  • BBA A-1279 Sandviken kirke
  • BBA A-2969.05 Kirkeavdelingen
  • BBA A-5140 Bergen kirkelige fellesråd

Skrevet av

4 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *