Hva

Opparbeidelse av doble spor opp Kalfarveien etter 1916. Ukjent år og fotograf. Fra arkiv etter Bergen Sporvei.

Det tyske selskapet Union Elektricitäts Gesellschaft opprettet i 1896 selskapet Bergens Elektriske Sporvei AS for å bygge og drive trikkelinjer i Bergen. Driften startet 1. juli 1897 med fem linjer, fordelt på to enkeltsporede traseer. Den ene traseen gikk fra Sukkerhusbryggen til Kalfarbakken, og den andre fra Nygård til Sandvikskirken med et kort sidespor fra Mariakirken til Bradbenken. I starten bestod vognparken av 16 trikker. Delene var produsert i Tyskland mens vognene ble montert i Bergen.

I 1916 ble selskapet kjøpt opp av skipsreder Haakon J. Wallem. Året etter ble det overtatt av Bergen kommune, og navnet ble endret til Bergen Sporvei. Linjenettet ble betydelig utvidet, og ettersom bybrannen i 1916 hadde ført til at det trange gatenettet i sentrum kunne omreguleres, fikk man bygget dobbeltspor i stedet for enkeltspor.

Sporveiens trikkehall på Møhlenpris, bygget 1913. Ukjent år og fotograf. Fra arkiv etter Bergen Sporvei.

Sporveiens første bensindrevne busser kom i 1928. Først gikk bussene kun i midlertidige ruter for å frakte passasjerer til og fra den store landsutstillingen samme år: 1. juli 1928 åpnet den første permanente bussruten, på strekningen mellom Torgallmenningen og Mulen. Flere ruter kom til, og i 1930 kom det i stand en avtale med Laksevåg Kommunale Ferge- og Rutebilselskap om en rute mellom Torgallmenningen og Laksevåg.

Den første trolleybusslinjen kom i drift 23. februar 1950 da linje 5, ruten Mulen-Møhlenpris ble åpnet. Linjen ble betjent av norskbygde trolleybusser fra Strømmen Verksted. Denne linjen ble tatt ut av drift i 1995. I 1957 ble linje 2, ruten Engen-Fridalen, åpnet for trafikk. Året etter ble denne trolleybusslinjen forlenget til Natland, og fra 1983 til Birkelundstoppen.

Montering og innredning av trikk. Ukjent år og fotograf. Fra arkiv etter Bergen Sporvei.

Trikken hadde en gylden periode under 2. Verdenskrig. Men økonomien i trikkedriften ble i årene etter krigen stadig dårligere, med sterkt synkende passasjertall. Til slutt ble det klart at driften måtte nedlegges, og nyttårsaften 1965 gikk den siste trikketuren i Bergen.

Selskapet fortsatte nå som et rent busselskap. I forbindelse med kommunesammenslutningen ble Laksevåg kommunale rutebilselskap innlemmet i Bergen Sporvei i 1971. To år senere ble sporveien omdannet til et aksjeselskap under navnet Bergen Sporvei AS. I 1994 inngikk Bergen Sporvei og Pan Trafikk en avtale om samkjøring på tvers av konsesjonsgrensene, og dette knyttet bydelene sammen. I 1998 fusjonerte Bergen Sporvei med Pan Trafikk, og dannet Gaia Trafikk. I 2006 fusjonerte så dette selskapet med HSD, og dannet den nye trafikkgiganten Tide.

Gratispassasjerer på bussen i 1907. Fra kopibok 1847-1907.

En egen transporttjeneste for funksjonshemmede, Uføres Bilsentral i Bergen (UBB), ble opprettet i 1970. I 1991 ble navnet endret til Transporttjenesten for Funksjonshemmede (TT). I 1997 ble tjenesten skilt ut som et eget aksjeselskap under navnet Transporttjenesten i Bergen AS (TTB).

Anlegg

De første årene hadde selskapet trikkehall i Lyder Sagens gate 17. Elektrisitet ble hentet fra Sporveiens egen kraftstasjon i Lyder Sagens gate 2 på Nygårdstangen. Kraftstasjonen var i drift med tre dampkjeler i ca. 10 år. I 1913 ble det bygget ny trikkehall på Møhlenpris, tegnet av arkitekt Schak Bull. I 1929 bygget man bussgarasjer i Sandviken, ved siden av trikkehallen, som også ble ombygget til bussgarasje sent på 1930-tallet. En ny vognstasjon for dieselbusser og trolleybusser på Mannsverk ble tatt i bruk i 1958. 2. byggetrinn på Mannsverk, med nytt verksted, garderobebygg og administrasjonsbygg, sto ferdig i 1968.

Fagforeninger og velferd

Fagforeningsarbeidet ved Bergen Sporvei startet i 1909, da vognpersonellet stiftet Bergens Sporveisfunksjonærers Forening. Foreningen tok initiativet til boligbygging, og oppførte i to byggetrinn i 1914 og 1924 Trikkebyen på Møhlenpris. I 1920 kjøpte foreningen gården Stien ved Hanevik på Askøy, som senere ble bygget ut med til sammen 11 feriehytter. Foreningen ga i 1937-1940 ut sitt eget blad, Sporveisfunksjonæren. Dette bladet gjenoppstod fra 1947 under navnet Nytt Spor, men nå som et bedriftsblad for alle ansatte. Andre fagforeninger var Sporveisreparatørenes forening og Sporveiens Administrasjonspersonales Forening. Fagforeningene ved Sporveien ble slått sammen i 1992.

Bergen Sporvei bygget opp et omfattende velferdstilbud til sine ansatte. Det ble opprettet feriehjem, hyttelag, bedriftsidrettslag, sjakklubb, kor, musikkorps, begravelseskasse, sparekasse, studiereisekasse mv. En egen pensjonistgruppe ble stiftet for å holde forbindelsen med avgått personale. En paraplyorganisasjon, Sporveiens Velferdssamband, ble opprettet for å fordele midler til dette arbeidet. Inntektene til sporveiens eget reklamebyrå, Sporveisreklamen, var øremerket velferdsarbeidet.

Hvor

Arkiv etter Bergen Sporvei AS (A-3811) finnes ved Bergen Byarkiv.

Andre relaterte arkiver, se Lister og referanser nedenfor.

Hvilke opplysninger

Linje 2 i Småstrandgaten. Ukjent år og fotograf. Fra arkiv etter Bergen Sporvei.

Sporveiens arkiv er omfattende. Materialet spenner over et tidsrom fra ca. 1896-1998. Opplysninger fra perioden 1998-2006 kan finnes i arkivet etter Gaia Trafikk AS (A-3812).

Man kan også finne informasjon om selskapet i arkiv etter Laksevåg kommunale rutebilselskap (A-3822), som gikk inn i sporveien i 1971.

Opplysninger om fagforeningene som er knyttet til selskapet finnes i arkivene etter Bergens Sporveisfunksjonærers forening (A-2030) og Sporveiens administrasjonspersonales forening (A-3825).

Opplysninger om selskapets velferdsarbeid finnes i arkivene etter Sporveiens Velferdssamband (A-3826), Sporveiens bedriftslag (A-3827), Sporveiens Schakklub (A-3828), Sporveiens Musikkforening (A-3829) og Bergens Sporveis Pensjonistgruppe (A-3830).

Arkivet inneholder opplysninger om ledelse, drift, tekniske forhold, personale, regnskap, samt et stort saksarkiv og en lang rekke enkeltsaker. Arkivet er grovordnet.

Klausulering og tilgang

  • Størstedelen av arkivet er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.
  • Personalopplysninger er taushetsbelagt i 60 år etter offentlig regelverk.
  • Se forøvrig Innsyn.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsprosedyrer.

Problemer

Arkivet er kun grovordnet.

Litteraturhenvisning

  • Aspenberg, Nils Carl: Fra Minde til Sandviken. Historien om Bergenstrikken. Oslo 1996
  • Haugan, Johan: Bergens Sporveisfunksjonærers forening. 1909 – 19. juni – 1959. Bergen 1959
  • Hodne, Fritz og Ola Honningdal Grytten: Sporveien i Bergen. Bergen 1997
  • Martinussen, Olav, Gunnar A. Olsen og Kåre Fosse: Bergens Sporveisfunksjonærers forening 1909-1984. 75 år i tjeneste for byens befolkning. Bergen 1984
  • Marthinussen, Olav (red.): 80 år på sporet. Nytt Spor jubileumsnummer 1977
  • Myrvoll, Siri: Fra Triangelen til Duo. Små gløtt inn i Bergen Sporveis historie. Bergen 1998
  • Olsen, Johanna Bugge (red.): Sporveisreparatørenes forening 30 år. 20. des. 1918 – 20. des. 1948. Bergen 1948
  • Thomassen, Gro-Helen: A/S Bergen Sporvei 1897 – 90 år – 1987. Nytt Spor nr. 2 1987
  • Trikkene i Bergen. Utgitt av foreningen for Teknisk Museum i Bergen. Bergen 1982

Opplysninger hos andre

Opplysninger om Bergen Sporvei og skyssvirksomheten kan også finnes i arkiv etter Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet m.fl. oppbevart ved Riksarkivet. Arkiv etter Samferdselskontor o.l., samt enkelte privatarkiver i tilknytning samferdsel, finnes ved Hordaland fylkesarkiv.

Lister og referanser

  • BBA A-3811 Bergen Sporvei AS
  • BBA A-3812 Gaia Trafikk AS
  • BBA A-3822 Laksevåg kommunale rutebilselskap
  • BBA A-0328 Bergen Sporveiers råd
  • BBA A-1739 Bergens Sporveiskontrollørers Forening
  • BBA A-2030 Bergens Sporveisfunksjonærers forening
  • BBA A-2848.021 Sporveiens Tobakkslag
  • BBA A-3825 Sporveiens administrasjonspersonales forening
  • BBA A-3826 Sporveiens Velferdssamband
  • BBA A-3827 Sporveiens bedriftslag
  • BBA A-3828 Sporveiens Schakklub
  • BBA A-3829 Sporveiens Musikkforening
  • BBA A-3830 Bergens Sporveis Pensjonistgruppe

Skrevet av

9 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *