Hva

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Korskirken1768. Illustrasjon hentet fra Hildebrandt Meyers manuskripter (A-0527).
Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Korskirken1768. Illustrasjon hentet fra Hildebrandt Meyers manuskripter (A-0527).

Korskirken er en av Bergens tre middelalderkirker, og dermed en av byens eldste bygninger. Kirken nevnes første gang i Sverres saga i 1181. Sannsynligvis er bygget påbegynt på midten av 1100-tallet. Navnet kommer av at kirken ble viet til det hellige kors. Kirkebyggets korsform er fra første halvdel av 1600-tallet da de to sidefløyene ble reist.

Korskirken har vært rammet av brann en rekker ganger: i 1198, 1248, 1413, 1476, 1582, 1640 og i 1702. De mange gjenoppbyggingene og restaureringene har ført til at kirken er preget av mange stilarter. Opprinnelig var kirken langskipet, bygget i romansk stil med innslag av gotikk. Korskirken hadde i middelalderen tvillingtårn, i likhet med Mariakirken, men disse var trolig bygget i tre. Tvillingtårnene ble ødelagt av brann i 1582, og i 1594 erstattet av et enkelt muret tårn. I 1615 ble kirken påført en sørfløy, bekostet av lensherre Knud Urne, mens en nordfløy ble føyd til i 1632, bekostet av lensherre Jens Juel. Kirken ble restaurert av arkitektene Chr. Christie i 1856–57 og av Schak Bull i 1896.

Korskirken var i middelalderen kongelig kapell og slottskirke. Etter at kirkene på Bergenhus festning ble revet ca. 1530, ble Korskirken benyttet av både sivile og militære fra festningen. Fra 1600-tallet og fram til etter 2. verdenskrig var den garnisonskirke.

Kirken var fra 1320 sognekirke for Korskirkens menighet. Etter reformasjonen ble Korskirken den ene av Bergens to norske sognekirker. Maria sogn og Sandviken sogn ble skilt ut i 1875. I 2002 ble Korskirken sogn innlemmet i Domkirkens menighet. Korskirken forvaltes i dag av Kirkens Bymisjon.

Hvor

Jordegods, tiende og grunnleiebok for Korskirkens sogneprosti fra 1776 til ca. 1865. Arkivet etter Korskirken (A-1276).
Jordegods, tiende og grunnleiebok for Korskirkens sogneprosti fra 1776 til ca. 1865. Arkivet etter Korskirken (A-1276).

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Korskirken (A-1276). Arkivet dekker tidsrommet fra tidlig 1600-tall til ca. 1905, men storparten av materialet er fra 1800-tallet. I arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet (A-0096) finnes også materiale om Korskirken, vesentlig fra perioden 1905 – 1971. For materiale fra perioden 1972 til 1984 må man søke i arkivet etter Kirkeseksjonen (A-1026), og fra 1984 og framover i arkivet etter Kirkeavdelingen (A-2969.05).

I perioden 1984-1996 var Kirkeavdelingen en avdeling i Kommunalavdeling fritid, kultur og kirke (FKK). Da Kirkeavdelingen ble skilt ut fra FKK fikk det ingen konsekvenser for arkivfunksjonen, fordi Kirkeavdelingen hele tiden var en egen arkivskapende enhet.

Opplysninger om Korskirken og dens virksomhet kan likevel i noen grad finnes i arkivet etter Kommunalavdeling fritid, kultur og kirke (A-2969.01). Videre finnes spor etter Korskirkens virksomhet i arkivene etter Legatinspeksjonen (A-2987), Kulturby Bergen 2000 (A-3014) og Rådmannens fellessekretariat (A-3371).

En finner også arkivmateriale vedrørende Korskirken i arkivet etter Bergen kirkelige fellesråd (A-5140).

Hvilke opplysninger

I Korskirkens arkiv (A-1276) finnes journaler, kopibøker, stolebøker, protokoller over grunnleie, kirkeskatt og annet regnskap, og materiale fra Korskirkens fattigskoler.

Det eldste materialet er en dokumentsamling som dekker tidsrommet 1625–1892. Innholdet i dokumentene spenner vidt. Her er dokumenter som vedrører begravelser, lønnsspørsmål, landskyld, kirketiende, stolstadssaker, kirkens brannutstyr m.m.Til denne dokumentsamlingen hører en innholdsfortegnelse med beskrivelse av hva hvert enkelt dokument gjelder. Fortegnelsen er utarbeidet av kirkeverge Helge Johnsen og tilhørte opprinnelig hans arkiv.

Videre kan vi blant annet lese forhandlingsprotokoller for Inspeksjonen ved Korskirkens fattig- eller friskole i Sandviken, datert 1832 og journal for fattigskolen ved Christie Krybbe skoler 1821-1837. I Korskirkens landsskyldbok fra 1776 til midt på 1800-tallet er jordegodsenes landskyld, tiende og grunnleie innført. Korskirkens stolebok for 1879-1902 er regnskapsbok som viser inntekter og utgifter med blant annet betalt stol- og benkeleie, betalt jordavgift og kirkeskatt, mens stolebok for 1830-1831 kun har innført betalt stolleie.

Arkivet er ikke ordnet. Derfor må det inntil videre tas forbehold om riktigheten av årstall/perioder. Store deler av arkivet har tidligere tilhørt Stadsportarkivet.

I Mariakirkens arkiv (A-1278) er en del arkivmateriale for Korskirken fra tiden da Mariakirken var en del av Korskirkens sogn.

I arkivet etter Kirke- og begravelsesvesenet (A-0096) finnes materiale om Korskirken i Dac-serien volum 2. Dette er materiale om kirkebygningen og om utearealene rundt kirken. Her finnes en samling dokumenter fra 1862-1934, materiale om Korskirkens hovedreparasjon 1938-1954, om Reichborns portal med videre. Flere serier i dette arkivet inneholder arkivmateriale om Korskirken, spesielt av administrativ karakter. For eksempel Dae-serien volum 1-3 som inneholder ansettelser og lønnssaker, og serie Pb som gir oversikt over ansatte i Korskirken og andre kirker. I Q-serien finnes inventarfortegnelser. Serien Rade inneholder bøker for jordavgift og løs landskyld til presteembetene 1923-1940, mes serien Radh inneholder regnskap over jordavgifter 1929-1942 for Korskirken.

I arkivet etter Kirkeseksjonen (A-1026), ser vi i serie E materiale om menighetsreguleringen i Bergen 1969-1989, der serie Ebb  spesielt tar for seg Korskirken. I Fc-serien er en oversikt over gravminner på Korskirkegården. I serie Q finnes inventarfortegnelser og sist finner vi i serie Ta en tegning av arealene rundt Korskirken.

I arkivet etter Kirkeavdelingen (A-2969.05) har seriene Da og Db saker med administrativ karakter.

I arkivet etter Bergen kirkelige fellesråd (A-5140) finnes opplysninger om Korskirken i seriene Fw og Taal: Serien Fw inneholder protokoller som navngir personer som er gravlagte ved Korskirken. Serien Taal inneholder kart og tegninger fra 1908-82.

Klausulering og tilgang

  • Administrativt arkivmateriale er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner
  • Personopplysninger er taushetsbelagt i 60 år.
  • Se forøvrig temaord Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Skriftlig forespørsel er i de fleste tilfeller nødvendig. Ellers vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Arkivet etter Korskirken (A-1276) er ikke ordnet og listeført. En del av materialet er skadet og må derfor vurderes særskilt før utlån til lesesalen.

Opplysninger hos andre

Kirkelige arkiver er dels kommunale og dels statlige. Arkiver etter, domprost, biskop, prester og Stiftsdireksjonen oppbevares ved Statsarkivet i Bergen. Her oppbevares også kirkebøkene. Elektroniske kirkebøker kan imidlertid søkes frem i databasen Digitalarkivet.no

Lister og referanser

    • BBA A-1276 Korskirken
    • BBA A-0096 Kirke- og Begravelsevesenet
    • BBA A-1026 Kirkesekssjonen
    • BBA A-1278 Mariakirken
    • BBA A-2969.01 Kommunalavdeling fritid, kultur og kirke
    • BBA A-2969.05 Kirkeavdelingen
    • BBA A-2987 Legatinspeksjonen
    • BBA A-3014 Kulturby Bergen 2000
    • BBA A-3371 Rådmannens fellessekretariat
    • BBA A-0527 De eligerte menn
    • BBA A-5140 Bergen kirkelige fellesråd
Skriv ut artikkel

Skrevet av

4 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *