Hva

Den første trolleybusslinjen var linje 5, og startet i 1950.  Her ved endestoppet på Mulen. Ukjent fotograf  og dato. Fra arkiv etter Morgenavisen.
Den første trolleybusslinjen var linje 5, og startet i 1950. Her ved endestoppet på Mulen. Ukjent fotograf og dato. Fra arkiv etter Morgenavisen.

En trolleybuss er drevet av en elektromotor, og henter på samme måte som trikken strøm fra et ledningsnett over veibanen. Men i motsetning til en sporvogn kjøres trolleybussen som en vanlig buss i veibanen, og kan dermed vike litt bort fra strømnettet. Sammenlignet med trikken har trolleybussen lavere investerings- og driftskostnader, men også noe lavere passasjerkapasitet. Det finnes også duobusser, som kan veksle mellom elektrisk drift og dieseldrift.

Trolleybussen ble oppfunnet av den tyske ingeniøren Werner von Siemens, som også oppfant den elektriske trikken. Den første linjen ble åpnet i Berlin i 1882. Den første trolleybusslinjen i Norge åpnet i Drammen i 1909. Senere fulgte Oslo (1940), Stavanger (1947) og Bergen (1950). Av disse byene er det kun Bergen som har beholdt trolleybusser i drift.

Bergen Sporvei satte i gang utredning av trolleybuss, også kalt trådbuss, i 1938. Trolleybussen ble sett som et rimeligere alternativ til trikken på linjer med lave passasjertall. Det ble lagt planer om å sette i gang drift på en rute mellom sentrum og Solheim, men utbyggingen ble forsinket av 2. Verdenskrig. En bensinbuss ble ombygget til trolleybuss i 1942, men den ble beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten og sendt til Leipzig. Denne bussen ble gjenfunnet og tilbakelevert etter krigen.

Den første trolleybusslinjen i Bergen kom i drift 23. februar 1950, da linje 5 mellom Mulen og Møhlenpris ble åpnet. Linjen ble betjent av norskbygde trolleybusser fra Strømmen Verksted. Samtidig ble trikkelinjen Bryggen-Møhlenpris nedlagt. 1. desember 1957 ble linje 2 mellom Engen og Fridalen åpnet for trafikk. Fra 30. juni 1958 var denne trolleybusslinjen forlenget til Natland. De 26 trolleybussene som ble kjøpt inn for denne linjen var av merket Sunbeam, som på folkemunne fikk navnet «sputnikene». Fra 22. oktober 1958 fikk trolleybussene stall på sporveiens nye vognstasjon på Mannsverk. Det ble vurdert å legge trolleybusslinjer til Fyllingsdalen og Sandviken, men dette ble aldri gjennomført.

I 1971 ble det besluttet å erstatte de gamle «sputnikene» med 20 trolleybusser fra Skoda i Tsjekkia. I 1979 bestilte man de første leddtrolleybussene, av merket M.A.N. Tre Mercedes Benz duobusser, som veksler mellom elektrisk drift og dieseldrift, ble anskaffet i perioden 1992-1994. Disse bussene var imidlertid teknisk kompliserte, og langt fra problemfrie. Linje 2 ble forlenget fra Bolstad til Birkelundstoppen i 1983. Linje 5 mellom Mulen og Møhlenpris ble nedlagt i 1995.

Hvor

Arkivmateriale om trolleybusser finnes i arkivet etter Bergen Sporvei AS (A-3811) ved Bergen Byarkiv.

Hvilke opplysninger

I arkiv etter Bergen Sporvei AS finnes tegningsmateriale om planlegging og utbygging av linjenett for trolleybuss på 1950-tallet. Her finnes dessuten utredninger og beskrivelser med mer i seriene Gd, Hd og Ta (ytterår 1938-1998).

Klausulering og tilgang

Fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsprosedyrer.

Problemer

Arkivet er grovordnet.

Litteraturhenvisning

  • Hodne, Fritz og Ola Honningdal Grytten: Sporveien i Bergen. Bergen 1997
  • Myrvoll, Siri: Fra Triangelen til Duo. Små gløtt inn i Bergen Sporveis historie. Bergen 1998

Lister og referanser

  • BBA A-3811 Bergen Sporvei AS
Skriv ut artikkel

Skrevet av

2 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *