Hva

Tjenesteregler for Kirkevergen i Bergen, 1908. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).
Tjenesteregler for Kirkevergen i Bergen, 1908. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).

Kirkevergen har ansvaret for den daglige driften av kirker og kirkegårder i kommunen. Han skal føre tilsyn med ansatte og bygninger, føre regnskap, utrede budsjettforslag, forberede saker og gjennomføre vedtak med mer.

Kirkevergen er en svært gammel stilling som går helt tilbake til reformasjonen. Etter kirkeordinansen 1539 hadde kirkevergen ansvar for kirkens regnskap. Norsk lov fra 1687 (2-9) bekreftet kirkevergens stilling. I Bergen førte reskripter 3. juli og 27. november 1739 til at det ble opprettet en kirkeinspeksjon, bestående av magistrat og sogneprest, for å føre tilsyn med kirkevergene og revidere regnskapet.

I lang tid var funksjonen som kirkeverge tilknyttet den enkelte kirke og kirkesogn. Mot slutten av 1800-tallet begynte man å ta til orde for en mer funksjonell måte å administrere kirkene på, og man foreslo å utnevne en felles kirkeverge for alle kirkene i en by. Lov av 1897 om kirker og kirkegårder påla opprettelsen av et kirketilsyn, bestående av sogneprest, magistrat eller et medlem av formannskapet og et medlem valgt av kommunestyret, til å føre tilsyn med kirkene. Kirketilsynet skulle avgi innstilling og foreslå tjenesteregler ved tilsetting av ny kirkeverge.

I Bergen vakte nyordningen imidlertid sterk motstand, fordi mange mente at kirkene skulle beholde den økonomiske kontrollen selv. Resultatet var høyeste resolusjon av 22. mai 1905, som førte til opprettelse av et menighetsstyre som besluttende organ i stedet for bystyret, og dermed innføring av et indre økonomisk selvstyre for kirkene i Bergen. Menighetsstyret tilsatte en felles kirkeverge for Bergen i 1906. Ettersom kirkegårdene falt utenfor nyordningen, ble de administrative oppgavene delt på to etater, kirkevesenet ogbegravelsesvesenet. Kirkevergen ble den daglige leder for kirkevesenet, mens begravelsesvesenet ble ledet av en kirkegårdsforstander, som hadde det samme ansvarsområdet for driften av kirkegårdene som kirkevergen var tillagt etter vanlig norsk lov. Kirkevergen fikk derfor et mindre ansvarsområde i Bergen enn i andre norske byer.

Kirkevesenet ble slått sammen med begravelsesvesenet i 1968, og kirkene og kirkegårdene i Bergen ble dermed organisert i henhold til alminnelig norsk lov. Dette førte også til at kirkevergen i Bergen hadde ansvar for kirkegårdene, og han fikk dermed det samme myndighetsområdet som ellers i landet.

Hvor

Arkivforholdene ved Kirkevergens kontor, 1948. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).
Arkivforholdene ved Kirkevergens kontor, 1948. Arkivet etter Kirke- og Begravelsesvesenet i Bergen (A-0096).

Arkivmateriale etter kirkevergen i Bergen finnes i arkivene etter Kirke- og Begravelsesvesenet (A-0096). Materiale fra 1972 og fremover finnes i arkivet etter Kirkeseksjonen (A-1026) og fra 1984  til ca. 1991 i Kirkeavdelingens arkiv (A-2969.05).

I perioden 1984-1996 var Kirkeavdelingen inn under Kommunalavdeling fritid, kultur og kirke (FKK). Da Kirkeavdelingen ble skilt ut fra FKK fikk det ingen konsekvenser for arkivfunksjonen, fordi Kirkeavdelingen hele tiden var en egen arkivskapende enhet.

Det administrative arkivmateriale etter Bergen kirkelige fellesråd fra 1997 og fremover finnes i dette arkivet (A-5140).

Materiale fra 1800-tallet og tidligere, kan finnes i arkivene til de enkelte kirkene; Domkirken (A-1275), Korskirken (A-1276), Nykirken (A-1277),Mariakirken (A-1278), Sandvikskirken ( A-1279) og Johanneskirken ( A-1280), samt i arkivet etter Bergens kirkekasse (A-1281). En finner også materiale fra 1800-tallet i Bergen kirkelige fellesråd  (A-5140).

Hvilke opplysninger

Det finnes ikke eget arkiv etter Kirkevergen i Bergen. Arkivmaterialet for Kirkevergen inngår i arkivene etter Kirke- og begravelsesvesenet (A-0096), Kirkeseksjonen (A-1026) og Kirkeavdelingen (A-2969.05).

Her vises derfor til artiklene om Begravelsesvesenet i BergenKirkevesenet i BergenBergens kirkelige fellesråd.

Lover mv. knyttet til emne

Klausulering og tilgang

  • Administrativ arkivmateriale er fritt tilgjengelig etter lesesalsreglement, med mindre det omhandler enkeltpersoner.
  • Personopplysninger er taushetsbelagt i 60 år.
  • Se forøvrig temaord Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

  • Skriftlig forespørsel er i de fleste tilfeller nødvendig. Ellers vanlige bestillingsrutiner.

Opplysninger hos andre

Kirkelige arkiver er dels kommunale og dels statlige. Arkiver etter prest, domprost og biskop finnes ved Statsarkivet i Bergen. Her finnes også arkivene etter stiftsdireksjonen, som besto av stiftsamtmann (fra 1919 fylkesmann) og biskop. Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv oppbevares i Riksarkivet. Elektroniske kirkebøker kan søkes frem i databasen Digitalarkivet.no

Lister og referanser

  • BBA A-0096 Kirke- og Begravelsesvesenet
  • BBA A-1026 Kirkeseksjonen
  • BBA A-2969.05 Kirkeavdelingen
  • BBA A-5140 Bergen kirkelige fellesråd

Skrevet av

3 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *