Hva

Møllendal asyl. Fotograf og år ukjent.

Artikkelen er en kort introduksjon til byens sinnssykeasyler som har sine arkiver oppbevart ved Bergen Byarkiv. Det er linket til mer utførlige artikler om det enkelte asyl.

Dårekisten, senere Dollhuset, var en offentlig pleieinstitusjon for sinnslidende i Bergen. Det regnes opprettet fra 1736 og bestod av to rom i byfengselet i rådhuskjelleren. Imidlertid kan det se ut som om byen har hatt tilsvarende rom for sinnslidende allerede i 1562. I tillegg kan det ha eksistert slike rom bl.a. i Manufakturhuset. I 1762 ble Dårekisten flyttet til lokaler i tilknytning til Bergens Civile Sygehus på Engen.

En kongelig kommisjon ble opprettet i 1824 for å undersøke sinnssykeforholdene i landet. Kommisjonen fant forholdene ved dollhusene utilfredsstillende. Dollhus skilte seg fra de eldre dårekistene ved at flere personer var samlet under samme tak, og ved at husene ofte var egne bygg spesielt for sinnslidende. Men dollhuset var imidlertid ikke et sykehus. Derfor ble Dollhuset i 1833 avløst av et kommunalt sinnssykeasyl, Mentalsykehuset i Bergen, eller Mentalen. Asylet lå også på Engen ved Det Civile Sygehus.

Sinnssykeloven av 17. august 1848 innledet en ny fase i norsk sinnssykepleie. Med denne loven ble sinnslidende skilt ut som en egen juridisk kategori og var ikke lenger integrert i den generelle fattigpleien. Staten påtok seg et overordnet ansvar for sinnssykevesenet, og stilte nå krav til omsorg for sinnslidende både i privat pleie og i institusjoner. Det ble videre fastslått at omkostningene ved pleie av fattige sinnslidende var det offentliges ansvar. Med små endringer kom loven til å bli stående helt frem til lov om psykisk helsevern av 1. juli 1961, se Lover mv. knyttet til emne nedenfor i artikkelen.

I årene 1860 til 1865 opprettet bestyreren av Mentalen, Dr. Rosenberg, to private sinnssykeasyler; Øvregaten asyl og et på Fastings MindeRosenbergs asyl. Ved Øvregaten asyl var det plass til 50 kvinnelige pasienter frem til nedleggelse i 1908. Disse pasientene ble da overført til Neevengården sykehus, se nedenfor. Asylet på Fastings Minde på Sydneshaugen huset 50 mannlige pasienter, senere ble det utvidet til 120 plasser. I 1914 kjøpte kommunen Rosenbergs asyl, og institusjonen ble drevet kommunalt frem til nedleggelsen i 1959.

På samme tid grunnla brigadelege Martens et privatasyl for sinnslidende ved Store Lungegårdsvann, Møllendal asyl, fra 1956 Dr. Martens sykehus. I 1962 ble sykehuset omorganisert til en stiftelse, Stiftelsen Dr. Martens sykehus, som var knyttet til Neevengården sykehus. Året etter flyttet institusjonen til sin nåværende adresse i Hatleveien. I 1985 ble sykehuset kjøpt av Hordaland fylkeskommune og integrert i Sandviken sykehus som avdeling IV. Sykehuset ble statlig fra 2002.

Asylet si stordomstid som institusjon startet for alvor først de siste tiårene av 1800-talet, med bygging av flere asyl, og med flere leger som spesialiserte seg som psykiatere. De nybygde asylene ble plassert på landet, og de var gjerne selvforsynte samfunn med gårdsdrift som også skulle fungere som terapeutisk arbeid for pasientene. Bergen kommune vedtok i 1872 at det skulle bygges et asyl utenfor byen, Neevengården asyl. Ved åpningen i 1891 var asylet landets første moderne sinnssykeasyl i kommunalt eie, det vil si det første kommunale asyl som kunne likestilles de tidligere oppførte statlige asylene i landet. I 1978 endret institusjonen navn til dagens, – Sandviken sykehus. I 1972 gikk sykehuset over fra å være kommunalt til å bli eid og drevet av Hordaland fylkeskommune, og i 2002 overtok staten eierskapet.

Samtidig eksisterte privatpleien, det vil si psykiatriske pasienter blei tatt hånd om av familier, ofte på landet. I 1880-årene begynte bl.a. Bergens forsorgsvesen å anbringe sinnslidende pasienter hos private for forpleining i Lindås og på Radøy. For å avhjelpe mangelen på plass, og for å føre en mer effektiv kontroll med pasientenes forpleining ble det i 1922 opprettet en gjennomgangsanstalt for disse pasientene, Sentralhjemmet Floen på Radøy. Hjemmet gikk fra å være kommunalt til fylkeskommunalt i 1971, og det ble nedlagt i 1986.

Etter krigen ble det bygd psykiatriske sykehjem beregnet på langtidspasienter som ikke egnet seg for privat forpleining. Bergen kommune, Hordaland fylke og Sogn og Fjordane fylker opprettet derfor i 1954 Knappen pleieheim i Straumsgrend i Fana. Fra 1987 Knappentunet. I dag er institusjonen tilknyttet Sandviken sykehus og Haukeland Universitetssykehus.

I 1848 ble det opprettet kontrollkommisjoner ved samtlige sinnssykehus. Kommisjonene ble oppnevnt av den øverste medisinalstyrelse, dvs. departement, og senere av fylkesmannen. Disse kontrollkommisjonene, som fortsatt eksisterer, plikter å føre et overordnet tilsyn med pasientene, og påse at bestemmelser for vern mot frihetsberøvelse og overgrep blir fulgt. Videre skal kommisjonene holde sykehusets virksomhet under oppsyn, og må følgelig være uavhengig av sykehuset. Kommisjonene er også klageinstans både for pasientene og pårørende, og de skal selv på en aktiv måte holde rede på forholdene ved sykehuset ved både planlagte og overraskende visitter.

Vi har sett at fra 1890-årene og fremover til 1920 var det en sterk vekst i antall sinnssykeasyl i landet. Etter 1920 økte det samlede antall sengeplasser, men ikke antall institusjoner. Fra 1950 avtok også denne veksten, for innføring av medikamentbehandling bidro til nedbygging av antall institusjonsplasser i psykiatrien. Utviklingen gikk fra isolerte asyler til mer åpne dagavdelinger og hjemmetjenester i regi av kommunen, og til klinikker i tilknytning til somatiske sykehus, egne barne- og ungdomspsykiatriske klinikker samt desentralisering av klinikker. Fra 1970 til 1990 ble antallet plasser halvert. Gjennomsnittlig liggetid for pasienter på psykiatriske klinikker ble halvert i tiden 1991 til år 2000. Samtidig økte antall pasienter som kom til døgnbehandling med 60 %. Med sykehusreformen i 2002 blei psykiatrien del av et felles lovverk for spesialisthelsetjenesten, og de psykiatriske institusjonene gikk, sammen med de somatiske, fra fylket til staten.

Hvor

Ordensregler ved Neevengården asyl

Bergen Byarkiv oppbevarer arkiver etter følgende psykiatriske institusjoner; Neevengården sykehus (A-1887), Rosenbergs asyl (A-1888), Dr. Martens sykehus (A-1889), Sentralhjemmet Floen (A-1890), Møllendal asyl (A-1891), Mentalsykehuset i Bergen (A-2068) og Knappentunet (A-3880).

Ellers er noen arkiver etter asylenes kontrollkommisjoner bevart ved Bergen Byarkiv. Dette gjelder kommisjoner for Neevengården sykehus (A-2896), Rosenbergs asyl (A-2897), Mentalsykehuset i Bergen (A-3888), Møllendal asyl (A-2895) og for Dr. Martens sykehus (A-3887).

Arkivet etter Bergen Magistrat kan også romme informasjon vedr. byens sinnssykepleie (A-0651).

Man kan også gjenfinne opplysninger om pasientene ved de psykiatriske institusjonene i sunnhetsvesenets/helserådenes arkiver. Dette gjelder Fana helseråd (A-2268), Laksevåg helseråd (A-2271), Åsane sunnhetsvesen (A-2314), Bergen sunnhetsvesen (A-2317) og Årstad sunnhetsvesen (A-2903).

Arkivet etter fattigvesenet rommer opplysninger vedr. sinnssykepleien, fordi fattigloven av 20. september 1845påla fattigvesenet å dra omsorg for fattige sinnssyke (A-2588). tillegg vil det finnes spredte opplysninger i arkivene etter sosialkontorer/sosialvesen.

Vedtak og utredninger i forbindelse med bygging av asyler, kjøp av grunn o.a. finnes i kommuneforhandlingene.

Hvilke opplysninger

Celle ved Rosenbergs asyl. Bildet tilhører Hordaland fylkesarkiv. Fotograf og år ukjent.

Se de enkelte sinnssykeasyler og artikkelen Kontrollkommisjon. Andre relevante artikler i tilknytning til sinnssykeasyl er; ForpleiningsklasserPrivat forpleiningArbeidsprotokoller,Tvangsprotokoller og Inventarprotokoller.

Resolusjon av 7. mai 1894 bestemte at det ved hvert stadsfysikat og ved hvert distriktslegeembete skulle føres en protokoll over de sinnslidende innen legedistriktet som ble forpleid ved statsbidrag. Det var ellers helserådet som sørget for bortsetting eller pleie av de sinnssyke. Arkivene etter sunnhetsvesenet/helserådene rommer derfor informasjon om sinnslidende og om sinnssykepleien i byen og i de tidligere omegnskommunene. Materialet som er oppbevart ved Bergen Byarkiv strekker seg over en periode på nesten 100 år, fra 1894 til 1983.

Sinnssykeprotokollene i sunnhetsvesenenes/helserådenes arkiver inneholder fortløpende innførsler av innskrevne pasienter ved ulike asyl (J-seriene). Som regel finnes først et alfabetisk register over pasientene. Protokollene gir informasjon om personalia, levevei, diagnose, forpleierens navn, innlagt ved hvilket asyl, tidspunkt for innleggelse/utskriving, samt evt. sykehistorie. Og videre finnes informasjon om når vedkommende var på offentlig forpleining, når utgått fra offentlig forpleining, og det ble notert når mottatt skriv fra asyl om utskrivningsdato, friskmelding, forpleining m.m.

Her finnes også en del korrespondanse som rommer innleggelsesbegjæringer, utskrivningsdokumenter, epikriser, kontrakter for pasienter i privat forpleining, søknader om offentlig «røkt» av pasientene, brev fra asyl om at de har mottatt pasienten osv. (D-seriene).

Også fattigvesenets arkiv inneholder materiale som gjelder sinnssykepleien (A-2588). Manntallsprotokollene fra 1853 til 1895 gjelder blant annet også sinnssyke (Gaa-serien). I tillegg finnes også en forpleiningsprotokoll for sinnssyke i privat forpleining fra 1896 til 1931 (Hf-serien).

Generelt: Det er av stor interesse å sikre, ta vare på og tilgjengeliggjøre arkiv etter psykiatriske institusjoner. Først og fremst av hensyn til pasientene selv og deres behov for å dokumentere hendelser i sitt eget liv. Men også på grunn av administrasjonens behov for dokumentasjon. Ellers kan slektshistorikere ha interesse for materialet.

I tillegg rommer arkivene medisinhistorisk og sosialhistorisk materiale som ulike forskere kan ha nytte av. Kildene kan bidra til for eksempel videreutvikling av behandlingsmetoder for psykiske lidelser. Og videre vil en kunne avdekke at synet på hva som regnes for sykt og på hva som skal til for å kurere sykdom på sinnet, har vært skiftende. En kan følge endringer når det gjelder evnen og viljen til å sette inn ressurser for å gi folk med sinnslidelser et mer menneskeverdig liv. Opplysninger om hvordan man behandler dem som ikke blir betraktet som ”normale”, kan avdekke sentrale sider ved et samfunn. Således ser vi at materialet forteller om utviklingen i samfunnsstrukturen generelt, og om den medisinske og tankemessige utviklingen innenfor denne delen av helsevesenet spesielt.

Lover mv. knyttet til emne

Neevengården sykehus. Fotograf og år ukjent.
  • Reskript 14. juli 1736 ang. Daarekisters Indrettelse ved Hospitalerne. Den påla stiftsdireksjonene å innrede dårekister ved hospitalene. Myndighetene påtok seg således et ansvar for de sinnssyke.
  • Reskript 31. desember 1790 påla hospitalene å innrede rom for sinnssyke, samt sørge for de sykes underhold. Det var helst fattige sinnssyke som ble plassert i dårekistene.
  • Sirkulære fra kirkedepartementet 23. august 1830 vedr. legenes medisinalberetninger bl.a. om helseforhold.
  • Lov 20. september 1845, fattiglovene. Påla fattigvesenet å ha omsorg for fattige sinnssyke.
  • Lov 17. august 1848, ”Lov om Sindssyges Behandling og Forpleining”, se vedlegg nedenfor:
    • Staten påtok seg et overordnet ansvar for sinnssykevesenet, og den stilte krav til omsorg for sinnssyke både i privat pleie og i institusjoner. Institusjoner kunne opprettes bare etter kongelig autorisasjon.
    • Asyl skulle skilles fra sykehus. Eldre sinnssykehus måtte forbedres og utvides for å imøtekomme lovens krav. Asylene skulle bli selvstendige innretninger med egen administrasjon, økonomi og kontrollkommisjon, og det ble ansatt spesialleger.
    • Det ble altså opprettet kontrollkommisjoner ved sinnssykehusene. Kommisjonene, som eksisterer i dag også, ble oppnevnt av Kongen, senere av fylkesmannen. De skal føre et overordnet tilsyn med pasientene og med sykehusets virksomhet.
    • Omkostningene ved pleie av fattige sinnssyke var kommunens ansvar. Utgiftene kunne kommunen kreve erstattet av den sinnssyke dersom dennes økonomiske situasjon tilsa det. Det ble videre bestemt at amtmannen skulle betale oppholdet for de fattige sinnssyke i landdistriktene.
    • Loven stilte krav om dokumentasjon vedr. de sinnssyke. Alle anstalter skulle føre person- og helseopplysninger om den enkelte pasient. Likeledes skulle føres navn på den som ønsket pasienten innlagt. Disse pasientprotokollene ble lagt frem for kontrollkommisjonen og underskrevet av denne.
  • Lov 27. juni 1891 nr. 2 om endringer i lov av 17. august 1848
  • Resolusjon 7. mai 1894 bestemte at det ved hvert stadsfysikat og distriktslegeembete skulle føres en protokoll over de sinnssyke innen legedistriktet som ble forpleid ved statsbidrag.
  • Lov 5. juni 1925 nr. 3 om endringer i lov av 17. august 1848
  • Lov 1. juli 1961 om psykisk helsevern la ansvaret for organiseringen av det psykiske helsevern til fylkeskommunene og kommunene, og mindre til staten. Denne loven omhandler også privat forpleining, dvs. forpleining av syke hos privatpersoner. Kontrollkommisjonens oppgaver ble utvidet. Omhandlet psykisk helse i bredere omfang, ikke kun det som ble definert som psykisk sykdom.
  • Lov 19. juni1969 nr. 57, sykehusloven. Nå skulle fylkeskommunene sørge for drift, planlegging og oppføring av sykehus og andre helseinstitusjoner.
  • Lov 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, psykisk helsevernloven
  • Forskrift 21. desember 2000 om kontrollkommisjonens virksomhet
  • Forskrift 21. desember 2000 om pasienter i privat forpleining i det psykiske helsevernet
  • Lov 15. juni 2001 om helseforetak m.m., helseforetaksloven

Se vedlegg Lov 17. august 1848

Klausulering og tilgang

Pasientarkivene inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Klausuleringstiden er 60 år. Se Innsyn.

Selv ved benyttelse av ikke-klausulert personsensitivt materiale (eldre enn 60 år), skal det underskrives en diskresjonserklæring.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Innsyn og tilgang til pasientarkiver er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Når det gjelder klausulert materiale, se Innsyn. Ellers er det vanlige bestillingsrutiner.

Litteraturhenvisning

  • Arkivmagasinet 2/94, 8. årgang. Informasjon fra Riksarkivaren. Oslo 1994
  • Bergenskartet
  • Blomberg, Wenche: Trøst og kontroll. Om utviklingen i synet på behandlingen av gale, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
  • Eftestøl, Eivind: Noe om Kontrollkommisjonens virksomhet, i Ose, Eivind (red.): Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus. Bergen 1991
  • Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914, bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
  • Hammerborg, Morten: The Gate – On Scientific Truths and Political Realities, i Astri Andresen, Tore Grønlie and Teemu Ryymin (eds):Science, culture, and politics : European perspectives on medicine, sickness and health : conference proceedings. Rapport (Rokkansenteret) Bind nr. 4, 2006
  • Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1999
  • Harris, Christopher John: ”Mentalen” i Bergen, i Bergensposten 2003
  • Hvoslef, Signe: Neevengården Sinnssykeasyl, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
  • Johannessen, Knut, Kolsrud, Ole & Mangset, Dag (red.): Håndbok for Riksarkivet. Oslo 1992
  • Johansen, Elin: Neevengården Asyl – en ”indretning” for sinnsyke, i Historie – Populærhistorisk magasin Nr. 4 – 1995, Årgang 5. Bergen 1995
  • Jordåen, Runar: Frå synd til sjukdom?: konstruksjonen av mannleg homoseksualitet i Norge, 1886-1950. Bergen 2003
  • Jordåen, Runar: Helsebygg i Noreg. Ei historisk oversikt, Landsverneplan for helsesektoren, Helse- og omsorgsdepartementet 2006
  • Jürgensen, Peter: Bergens Sindssygeasyl Neevengaarden. Kristiania 1893
  • Kiil, Alf: Arkivkunnskap, Statsarkiva. Universitetsforlaget 1969
  • Kringelen, Einar: Norsk psykiatri gjennom tidene. Oslo 2007
  • Major, Hermann Wedel: ”Indberetning om Sindsyge-Forhold i Norge i 1846”. Christiana u.å.
  • Mykland, Liv & Masdalen, Kjell-Olav: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap, kommunene. Universitetsforlaget 1987
  • Ose, Eivind (red.): Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus, Neevengården – Sandviken sykehus 1891 – 1991. Bergen 1991
  • Pihl, Torbjørn: Bergens kommunale Sygehus 1754-1912, i Janssen, Carl W. m.fl.: Haukeland sykehus. Bergen 2001
  • Pihl, Torbjørn: Sykehus i bybildet, i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen 2003
  • Rud, Finn: Betenkning vedrørende den psykiatriske service for Bergen fylke, dens nåværende status, den fremtidige utvikling og behovsdekning. Bergen 1964
  • Rud, Finn: Kort historisk oversikt over psykiatrien før Herman Major. Bergen 1966
  • Sandvik, Hogne: Psykiatriske pasienter i privat pleie. Historisk analyse fra en Vestlands-kommune. Bergen 1999
  • Skålevåg, Svein Atle: Dårekiste og psykiatrisk sykehus, i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen 2003
  • Skålevåg, Svein Atle: En sykdom tar form. Om psykiatri og konstruksjonen av sinnssykdom i asylets æra, i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget 2000
  • Statistisk sentralbyrå: Psykiatriens historie i Norge, del 1: Sykeplasser ved asyler/sinnssykehus 1900–1960
  • Sunn sjel i et sunt legeme. Nasjonalt Medisinsk Museum
  • Winge, Paul: Den norske sindssygelovgivning. Forelæsninger. Kristiania 1901

Opplysninger hos andre

Sinnssykeasylenes historie i Bergen kan belyses gjennom arkivene etter de enkelte institusjonene og kontrollkommisjonene, se artikler her i oppslagsverket. I tillegg vil vi kunne finne flere opplysninger ved andre arkivinstitusjoner, se nedenfor.

Arkivene etter både sentrale og lokale myndigheter som stod for administrasjonen av det psykiske helsevesenet vil være informative. Dette gjelder blant annet arkivet etter Medisinaldirektoratet som befinner seg ved Riksarkivet. Embetet førte tilsyn med at bestemmelsene vedr. det offentlige helsevesen ble overholdt. I tillegg eksisterte det i tiden 1919-1931 en egen overlegestilling for sinnssykevesenet som hadde tilsyn og kontroll med den private sinnssykepleie utenfor asylene. Den største og mest relevante serien i dette arkivet er distriktslegenes årlige medisinalberetninger om helseforhold og sosiale forhold i sine distrikter (Etter sirkulære fra Kirkedepartementet 23. august 1830). Disse beretningene inneholder også utførlige opplysninger om sinnslidende.

Statsarkivet i Bergen oppbevarer arkiv etter noen av de lokale myndighetene som kan være relevante for å få innsikt i psykiatrihistorien i byen. Dette gjelder blant annet Stiftsdireksjonen i Bergen, Stiftsamtmannen/fylkesmannen og Byfogden. Amtmannen pliktet etter sinnssykeloven av 1848 å yte bidrag til særlig omsorg for de fattige sinnslidende. Legene var etter samme lov pålagt å innberette til amtmannen om de sinnslidende. I resolusjonsprotokoller finnes registrert de som ble umyndiggjort som følge av sinnssykdom. Institusjonen som har overoppsynet med pasienter i privat forpleining skal hvert år sende fylkesmannen en fortegnelse over disse med en redegjørelse av tilstand, behandling og forpleining. Fylkesmannen skal også ha gjenpart av forpleiningskontraktene mellom det regionale helseforetaket og forpleieren.

Ved Statsarkivet finnes også aktuelt materiale i fylkeslegearkivene som rommer både sinnssykejournaler og –protokoller. Politiarkivene viser at politiet førte oversikt over sinnslidende. Politiet fikk melding om personer som ble erklært mentalt syke og innlagt, og når vedkommende ble friskmeldt.

Prestearkivene kan romme informasjon om sinnslidende, for eksempel i saker som angår fattigstellet. Ellers har folketellingene for 1865 og 1875 en egen rubrikk for registrering av bl.a. sinnslidende. De fleste folketellingene er statlige og oppbevares ved Statsarkivene og ved Riksarkivet. Endelig kan nevnes kirkebøkene, militærarkivene og lensmannsarkivene som alle er å finne ved Statsarkivet i Bergen.

Arkivet etter Manger helseråd inneholder opplysninger vedr. pasienter i privat forpleining og pasienter ved Sentralhjemmet Floen. Statsarkivet i Bergen oppbevarer arkivet etter Manger helseråde.

Ellers oppbevarer Hordaland fylkesarkiv en del arkiver etter psykiatriske institusjoner etter 1972. Når det gjelder arkivene til psykiatriske sykehus som fortsatt eksisterer, er noe materiale oppbevart ved institusjonene.

Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen oppbevarer foto av noen av asylene.

Lister og referanser

Sinnssykeasylene:

  • BBA A-1887 Neevengården sykehus
  • BBA A-1888 Rosenbergs asyl
  • BBA A-1889 Dr. Martens sykehus
  • BBA A-1890 Sentralhjemmet Floen
  • BBA A-1891 Møllendal asyl
  • BBA A-2068 Mentalsykehuset i Bergen
  • BBA A-3880 Knappentunet

Kontrollkommisjoner:

  • BBA A-2895 Kontrollkommisjonen for Møllendal asyl
  • BBA-A-2896 Kontrollkommisjonen for Neevengården sykehus
  • BBA A-2897 Kontrollkommisjonen for Rosenbergs asyl
  • BBA A-3887 Kontrollkommisjonen for Dr. Martens sykehus
  • BBA A-3888 Kontrollkommisjonen for Mentalsykehuset i Bergen

BBA A-0651 Bergen Magistrat

BBA A-2588 Bergen kommune. Sosialvesen (Fattigvesenet)

  • Gaa 1-5 Manntallsprotokoller 1. avdeling, gjelder barn og sinnssyke, 1853-1895
  • Hf 1 Forpleiningsprotokoll for sinnssyke i privat forpleining, 1896-1931

Sunnhetsvesen/Helseråd:

  • BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
  • BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
  • BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
  • BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
  • BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen

Herunder oversikt over hva arkivene etter sunnhetsvesenet/helserådene har av materiale vedr. psykiatriske pasienter og institusjoner.

BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet

  • De 1-4 Psykisk helsevern, gjenpart til Fana helseråd for pasienter som har vært/er under psykisk helsevern, 1941-1978
  • Ja 1-4 Sinnssykeprotokoller, 1941-1972

BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet

  • Ja 1-5 Journaler for pasienter under psykisk helsevern, u.d.
  • Jb 1-3 Journaler for pasienter utgått av psykisk helsevern, u.d.

BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen

  • G 19-21 Saksarkiv, 1949-1974
  • Jf 1 Sinnssykeprotokoller, 1913-1958
  • Pb 1-4 Psykiatriske pasienter i Arna og i Åsane, 1959-1982

BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen

  • Uten signatur: Sinnssykeprotokoller, 1894-1961
  • Uten signatur: Utgåtte og døde pasienter; sinnssyke, vanføre, blinde og åndssvake, 1940-1983

BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen

  • Se under A-2617.

Skrevet av

22 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *