Hva

Perspektivtegning som viser Strandgaten og en del av Torgallmenningen. Fra Særtrykk av Georg Greves artikkel i «Kunst og kultur». Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, tilvekst u.nr., mappe C5).
Perspektivtegning som viser Strandgaten og en del av Torgallmenningen. Fra Særtrykk av Georg Greves artikkel i «Kunst og kultur». Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, tilvekst u.nr., mappe C5).

Reguleringsplanen for brannstrøket etter 1916-brannen ga rammene for gjenoppbyggingen av Bergen sentrum, men de kommunale myndighetene ønsket også å ha kontroll over utformingen av den nye bebyggelsen. I et møte 20. desember 1916 vedtok derfor formannskapet at reguleringsplanen for brannstrøket måtte gjennomarbeides og at det skulle utarbeides en fasadeplan som viste hvordan den fremtidige bebyggelsen skulle se ut. Oppdraget ble gitt til stadsingeniør Albert Lilienberg og arkitekt Georg Greve, som hadde utarbeidet reguleringsplanen for brannstrøket, og arkitekt Ole Landmark. Samtidig ble det oppnevnt en fasadekomité som skulle føre tilsyn med at retningslinjene i den nye bebyggelsesplanen ble fulgt.

Bebyggelsesplanen var ferdig allerede i april-mai 1917 og var det største byplanarbeid som til da hadde blitt utført i Norden. Planen omfattet et areal på 150 mål og inneholdt fastsettelse av gesimshøyder, takfall, takhøyder etc., plasseringen av offentlige bygninger, samt fasade- og perspektivtegninger til et helt nytt sentrum. I tillegg til Lilienberg, Greve og Landmark hadde følgende arkitekter bidratt: Lorenz Harboe Ree, Theodor Bregge, Carl Buch, Ole Lund Schistad, Finn Berner og Leif Rustad.

Perspektivtegning av Torgallmenningens nordside. Fra Særtrykk av Georg Greves artikkel i «Kunst og kultur». Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, tilvekst u.nr., mappe C5).
Perspektivtegning av Torgallmenningens nordside. Fra Særtrykk av Georg Greves artikkel i «Kunst og kultur». Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, tilvekst u.nr., mappe C5).

Formålet med planen var å gi brannstrøket en bebyggelse som var praktisk og moderne, men som samtidig videreførte det beste i byens gamle arkitektur. Gater og plasser fikk ulik utforming, men innenfor en enhetlig ramme. Byggehøyden ble satt til 18 meter, tilsvarende fem etasjer. Ved å gi alle husene samme høyde, samtidig som terrenget ikke var jevnt, ville bebyggelsen uttrykke terrengets former. For områder som grenset mot eldre bebyggelse kunne byggehøyden reduseres for å skape en overgang.

Bebyggelsesplanen viser murbygninger med valmede tak. Takene skulle tekkes med rød eller svart pannestein avhengig av husenes beliggenhet. Bygningene skulle inneholde forretninger, kontorer og leiligheter. Første etasje med forretningene var skilt ut med store vindusflater, noen steder buede eller trukket tilbake fra gaten. Veggene over skulle være glatte, men med dekorative detaljer plassert på utvalgte steder. Detaljene på bygningene var hentet fra nordisk arkitektur på 1600- og 1700-tallet.

Fasadeoppriss av «Børsgaden». Fra Særtrykk av Georg Greves artikkel i «Kunst og kultur». Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, tilvekst u.nr., mappe C5)
Fasadeoppriss av «Børsgaden». Fra Særtrykk av Georg Greves artikkel i «Kunst og kultur». Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, tilvekst u.nr., mappe C5).

Husrekken mot Vågen skulle ha gavlmotiv for å harmonisere med Bryggen på den andre siden, og offentlige bygninger ble utstyrt med tårn for å markere seg i bylandskapet. Langs Torgallmenningen, byens sentrale plass, besto bebyggelsen av ensartede bygg i nybarokk stil. Den ensartede arkitekturen skulle styrke plassens monumentalitet. Foran butikkinngangene var det lagt arkaderekker og over gatene som munnet ut i plassen var det buede gateoverbygg. Plassen var også gjort mer lukket mot øst ved en frittstående bygning.

Bebyggelsesplanen ble behandlet i reguleringskommisjonen 22. juni 1917 og ble i hovedsak godkjent med unntak av planene for Torgallmenningen. Her var flere i kommisjonen skeptisk til bruken av arkader, gateoverbyggene og de frittstående bygningene.

Se Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Reguleringsplanen for brannstrøket 1916Arkitektkonkurransen om Torgallmenningen 1918, Fasadekomiteen for brannstrøket, Arkitekt Finn Berners plan for Torgallmenningen og Gjenoppbyggingen av brannstrøket 1916.

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

 

Hvor

Referat fra møte i reguleringskommisjonen 22. juni 1917 hvor Lilienberg, Greve og Landmark presenterte bebyggelsesplanen. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, Ab:11)
Referat fra møte i reguleringskommisjonen 22. juni 1917 hvor Lilienberg, Greve og Landmark presenterte bebyggelsesplanen. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, Ab:11)

Det er opplysninger om bebyggelsesplanen i arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen (BBA-0967), men det meste av tegninger, skisser etc. har trolig gått tapt. En del av tegningene er imidlertid gjengitt i et særtrykk av tidsskriftet Kunst og kultur, skrevet av arkitekt Georg Greve i 1918-19. Denne ble senere gitt ut som særtrykk av Fasadekomiteen for brannstrøket. Se Litteratur nedenfor. Det kan også være opplysninger om bebyggelsesplanen i arkivene etter Rådmannen for 2. avdeling (A-0160) og Bygningssjefen (A-0430).

 

Hvilke opplysninger

I forhandlingsprotokollene i arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen (A-0967, Ab:11) finnes opplysninger om vedtaket om å få utarbeidet en bebyggelsesplan og om behandlingen av planen i reguleringskommisjonen.

 

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Litteratur

  • Georg Greve: Bergens gjenreisning efter branden». Kunst og kultur, 1918-19.
  • Greve, Georg: Reguleringen av brandstrøket i Bergen og dets foreløbige arkitektoniske utforming. Særtrykk av Georg Greves artikel  i «Kunst og kultur» nr.1, aargang 1918 med suppleret billedmateriale. Utgit ved Facadekomiteen for brandstrøket i Bergen.
  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.
  • Roald, Hans Jacob: Byplanen. En historie om utviklingen av Bergen By. Bergen 2010.

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0967 Reguleringsvesenet i Bergen

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *