Hva

Forslag til barakbebyggelse på Bredalsmarken datert 20.11.1919. Blåkopi. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511, E:2).
Forslag til barakbebyggelse på Bredalsmarken datert 20.11.1919. Blåkopi. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511, E:2).

Etter bybrannen i 1916 ble det bygd en rekke boligbrakker i Bergen for å huse de mange hjemløse. Det var bolignød i byen fra før, men bybrannen førte til at omtrent 3000 nye personer ble hjemløse. I tillegg var det flere huseiere som spekulerte i bolignøden ved å øke leieprisene så mye at beboerne ikke lenger hadde råd til å bo der. Noen valgte også å si opp leietakerne sine for å leie ut til forretningsdrivende.

Situasjonen var prekær og i mars 1916 vedtok bystyret å bevilge penger til bygging av boligbrakker. Dette var den raskeste og billigste måten å skaffe folk tak over hodet. Boligrådet satte umiddelbart i gang med brakkebygging på kommunale tomter på Wilhelmineborg i Sandviken og på Gyldenpris. Om høsten samme år tok den nyopprettede «Husvildekomiteen» initiativ til å bygge brakker på Grønneviksøren og på Solheim kirkegård. Enkelte boligbrakker ble også reist av private.

Byggingen gikk senere enn man hadde håpet. Det var mangel på arbeidskraft og byggematerialer, og byggekostnadene økte stadig. I tillegg var det vanskelig å få hentet inn utenbys arbeidskraft fordi det ikke var noen steder de kunne bo. For å få fortgang i byggingen kjøpte boligrådet inn såkalte Fønixbrakker hos utenbys leverandører. Dette var sammensettbare brakker hvor gulv, vegger og tak besto av lemmer.

Boligbrakker på Solheim kirkegård under bygging i oktober 1916. Ukjent fotograf. Arkivet etter Vann og kloakkvesenet (A-1673).
Boligbrakker på Solheim kirkegård under bygging i oktober 1916. Ukjent fotograf. Arkivet etter Vann og kloakkvesenet (A-1673).

I årene mellom 1916-21 ble det reist en rekke brakker på ledige kommunale tomter rundt om i byen. Bergen fikk tilnavnet «brakkebyen», noe som også skyldtes de mange forretningsbrakkene som ble reist i sentrum. Boligbrakkene fordelte seg slik:

Fra 1916: 17 brakker på Årstadvollen, 8 brakker på Meyermarken, 2 brakker på Møllendal, 13 brakker ved Nordnes depot og 7 brakker på Grønneviksøren, til sammen 245 leiligheter. Mellom 1916-18 ble det reist 30 brakker på Wilhelmineborg og 22 på Solheim kirkegård. Tallet hadde da kommet opp i over 700 leiligheter, mer enn tallet på boenheter som var gått tapt etter bybrannen. I årene 1918-21 ble det reist 3 brakker på Kroken og Sverresborg, 1 brakke ved Årstad kirke, 4 brakker på Bredalsmarken, 1 brakke på Dokken, 1 brakke ved Brochsgaten på Møhlenpris og 1 brakke ved Bergens Tidende.

Brakkeleilighetene besto stort sett av to rom og kjøkken, gang og WC. I tillegg var det felles vaskerom. Problemet var at ofte måtte flere familier dele leilighet slik at boligtettheten ble veldig høy. Brakkene var også av dårlig kvalitet og leilighetene kalde og fuktige.

Forslag til arbeiderbarak/husvildebarak signert A/S K. Toftegård Lid. Fasade og grunnplan. Blåkopi. Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511).
Forslag til arbeiderbarak/husvildebarak signert A/S K. Toftegård Lid. Fasade og grunnplan. Blåkopi. Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling (A-0511).

Bergen slet med boligmangel i lang tid etter brannen i 1916, og brakkene som var planlagt som midlertidige boliger ble stående lenge. Ved utgangen av 2. verdenskrig var fortsatt ca. 500 brakkeleiligheter i bruk. I 1946 begynte de kommunale myndighetene å reise nye brakkeområder. Krigsødeleggelsene hadde ført til en kraftig forverring av bolignøden i byen og de kommunale myndighetene besluttet å kjøpe inn og ominnrede bl.a. gamle tyskerbrakker for boligformål. Først i 1960-årene ble det satt i verk systematiske saneringsplaner for brakkebebyggelsen, men på midten av 1960-årene var fortsatt halvparten i bruk.

Se også Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Boligrådet, HusvillekomiteenHjelparbeidet etter 1916-brannen og artiklene  «Blodbyen», «Husvillebrakkene på Solheim kirkegård» og «Rædslene på Grønneviksøren – husvillebrakkene» på vår nettside om bydelen Årstad: http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

 

Hvor

Opplysninger om boligbrakker finnes i flere ulike arkiver, bl.a. i arkivene etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511), Bygningssjefen (A-0430), Byarkitekten (A-0513), Finansrådmannen (A-0160), Boligrådet (A-0518) og Byggprosjektavdelingen (A-2695). Se ellers Lister og referanser.

Vedtak om bygging av boligbrakker finnes i Bergens kommuneforhandlinger.

 

Hvilke opplysninger

Side i ligningsprotokollen for byskatten for Bergen fra 1921-22 som viser navn, inntekt og yrke på noen av skattebetalere som bodde i brakkene på Solheim. Arkivet etter Ligningsvesenet (A-0003).
Side i ligningsprotokollen for byskatten for Bergen fra 1921-22 som viser navn, inntekt og yrke på noen av skattebetalere som bodde i brakkene på Solheim. Arkivet etter Ligningsvesenet (A-0003).

I arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511) er det korrespondanse knyttet til bygging av boligbrakker, utleie og sanering, samt enkelte tegninger. Tegninger finnes også i byggesaksmappene i arkivet etter Bygningssjefen (A-0430), i arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2695) og i arkivet etter Byarkitekten (A-0513). Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967) kan inneholde dokumentasjon av regulering av brakkeområder, og i arkivet etter Bergen formannskap (A-0003) finnes vedtak om bygging av brakker. I arkivet etter Finansrådmannen (A-0155) er det dokumentasjon av kostnader knyttet til bygging av brakkene. Arkivet etter Det kommunale folkeregisteret (A-2356) kan gi opplysninger om hvem som bodde i brakkene. Det samme kan delvis også ligningsprotokollene i arkivet etter Ligningsvesenet (A-1209), men kun de som betalte skatt. Arkivet etter Leiekontoret(A-0517) inneholder henlagte leieboermapper ordnet etter navn som kan vise leieforhold tilbake til 1916.

 

Lover mv. knyttet til emne

1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen.

 

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Litteratur

  • Ertresvåg, Egil: Bergen bys historie bind III, Et bysamfunn i utvikling 1800-1920. Bergen 1995.
  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.
  • Stutzel, Kjetil Richard: Boligmangel, bolignød, boligkrise. Den kommunale håndteringen av boligproblemene i Bergen mellom 1910 og 1919. Mastergradsoppgave i historie. Høyskolen i Bergen/Universitetet i Bergen. Våren 2009.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1915/16, sak nr. 109, 127
  • Bergens kommuneforhandlinger 1916/17 sak nr. 24, 109, 128,
  • Bergens kommuneforhandlinger 1917/18 sak nr. 80, 110, 167, 176
  • Bergens kommuneforhandlinger 1918/19 sak nr. 154
  • Bergens kommuneforhandlinger 1919/29 sak nr. 26, 148, 176, 214
  • Bergens kommuneforhandlinger 1920/21 sak nr. 8, 36

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0003 Bergen formannskap
  • BBA-A-0155 Finansrådmannen
  • BBA-A-0511 Rådmannen for 4.avdeling
  • BBA-A-0513 Byarkitekten
  • BBA-A-0517 Leiekontoret
  • BBA-A-0967 Reguleringsvesenet
  • BBA-A-1209 Ligningsvesenet
  • BBA-A-2356 Folkeregisteret
  • BBA-A-2695 Byggprosjektavdelingen
Skriv ut artikkel

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *