Hva

Fasadetegning av Veiten 7-11 tegnet av arkitekt Schak Bull i 1899 for byggmester Gjelvik. Huset brant ned i 1916, men ville i dag ha ligget midt i Markeveien. Kartsamling fra flere etater (A-0246).
Fasadetegning av Veiten 7-11 tegnet av arkitekt Schak Bull i 1899 for byggmester Gjelvik. Huset brant ned i 1916, men ville i dag ha ligget midt i Markeveien. Kartsamling fra flere etater (A-0246).

Bybrannen i 1916 førte til at hele det sentrale forretningsstrøket i Bergen ble lagt i ruiner. Ødeleggelsene omfattet kvartalene mellom Vågen i øst og Engen og Logegaten i vest, og strakte seg fra Murallmenningen i nord til parkanleggene ved Lille Lungegårdsvann i sør. Nærmere 400 eiendommer ble helt eller delvis ødelagt: forretninger, fabrikker, verksteder, hoteller, skoler, lagerlokaler, boliger osv.

Strøket som brant så helt annerledes ut enn området gjør i dag. Langs Vågen lå det tett i tett med gamle sjøgårder med hoper mellom, og bakenfor lå de to smale, parallelle hovedgatene Strandgaten og Markeveien. Dette var viktige forretningsgater og flere av husene hadde på slutten av 1800-tallet fått moderne forretningsfasader i historismestil. Også bebyggelsen langs den trafikkerte Torgallmenningen var modernisert, først etter en brann i kvartalene på vestsiden av allmenningen i 1855, senere med en gradvis utskifting av de gamle trehusene på østsiden med høye murhus mot slutten av hundreåret.

Utsnitt av generalkartet for Bergen fra 1880 som viser den gamle sjøbodbebyggelsen på Strandsiden med hoper i mellom. Arkivet etter Oppmålingsvesenet (A-0983).
Utsnitt av generalkartet for Bergen fra 1880 som viser den gamle sjøbodbebyggelsen på Strandsiden med hoper i mellom. Arkivet etter Oppmålingsvesenet (A-0983).

Bebyggelsen på østsiden av Torgallmenningen, mellom Strandgaten og Markeveien, besto av kronglete, lave småhusområder gjennomskåret av en rekke smale smug: Apotekersmauet, Tårnsmuget, Stokkebæksmuget, Veitesmuget, Sukkebakersmuget og Pundersmuget for å nevne noen. Husene lå tett i tett: små og store bolighus og ulike næringsvirksomheter om hverandre.

Bydelen var delvis selvgrodd gjennom hundrevis av år og var etter hvert blitt lite funksjonell. Det var store trafikkproblemer, bl.a. i den smale og krokete Strandgaten, og det var få kommunikasjonslinjer som førte ned til sjøhusene ved Vågen. Den nyanlagte C. Sundtsgate manglet en forlengelse til Torget og byen trengte mer kaiplass. Man så for seg at en del av kaien kunne flytte til Puddefjorden, noe som igjen fortsatte en ny kommunikasjonslinje mellom sentrum og den nye havnen. Et annet problem var de mange bakkene. Det var for eksempel en bratt stigning fra Togvet til Torgallmenningen.

Se Bergensbrannen 1916 – en oversikt, og Bybrannen 15. – 16. januar 1916.

 Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

 

Hvor

Gjennom ulike kilder kan vi få kunnskap om byen som forsvant: kart, fotografier, bygningstegninger, kartforretninger og skriftlige nedtegnelser. Sentrale arkiver ved Bergen Byarkiv er for eksempel arkivene etter Bygningssjefen (A-0430), Oppmålingsvesenet (A-0983), Bergen Magistrat (A-0651), Reguleringsvesenet (A-0967) og Manufakturhuset (A-1687).

 

Hvilke opplysninger

Torgalmenningen før brannen. Foto: K. Knudsen. Fotoalbum i arkivet etter Bergen formannskap (A-0003).
Torgalmenningen før brannen. Foto: K. Knudsen. Fotoalbum i arkivet etter Bergen formannskap (A-0003).

Arkivet etter Bygningssjefen inneholder opplysninger om byggeår for hus tilbake til 1830. Byggesaksmappene inneholder byggemeldinger for hus bygd etter 1900. Her er også tegninger, hovedsakelig fra etter ca. 1910. I arkivet er det også en egen serie med byggesaksmapper for hus som ikke står lenger (He-serien).

Arkivet etter Bergen Magistrat og Oppmålingsvesenet inneholder kartforretninger tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. I arkivet etter Oppmålingsvesenet er det også eldre kart.

I arkivet etter Manufakturhuset finnes grunnleiebøker som gir informasjon om byens eiendomsstruktur, tomteinndeling og eierskap tilbake til 1686.

Arkivet etter Skjønnskommisjonen inneholder forsøkstakster over de enkelte eiendommene i brannstrøket i forbindelse med ekspropriasjon av eiendommene. Arkivet inneholder mapper for hver enkelt eiendom med takster og noen ganger kartforretninger, skjøter,  branntakster, beskrivelse av huset på eiendommen, opplysninger om virksomheten i huset, panteattester og unntaksvis tegninger.

 

Klausulering og tilgang

Utsnitt av side i bygningskommisjonens forhandlingsprotokoll. I møte 22.desember 1898 behandlet kommisjonen en byggemelding for Veiten 6. Eieren, Alvilda Michelsen, ønsket å rive det gamle huset på tomten for å oppføre et fireetasjes murhus. Arkivet etter Bygningssjefen (A-0430).
Utsnitt av side i bygningskommisjonens forhandlingsprotokoll. I møte 22.desember 1898 behandlet kommisjonen en byggemelding for Veiten 6. Eieren, Alvilda Michelsen, ønsket å rive det gamle huset på tomten for å oppføre et fireetasjes murhus. Arkivet etter Bygningssjefen (A-0430).

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Problemer

Å dokumentere brannstrøket slik det var vil være et omfattende prosjekt og det vil variere hva man kan finne av dokumentasjon om ulike hus og eiendommer. Det vil f.eks. være tegninger bare for et lite fåtall av husene, og fotografier finnes i hovedsak bare av hus i hovedgatene. I tillegg vil det også være problemer knyttet til adresseforandringer.

 

Litteratur

  • Ertresvåg, Egil: Bergen bys historie bind III, bind 3. Et bysamfunn i utvikling 1800-1920. Bergen 1995.
  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.

 

Opplysninger hos andre

Statsarkivet i Bergen har dokumentasjon om brannstrøket i form av bl.a. branntakster og pantebøker. Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har en rikholdig samling med fotografier. På Bergenskart finnes kart fra 1880 og frem til i dag.

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0430 Bygningssjefen
  • BBA-A-0983 Oppmålingsvesenet
  • BBA-A-0967 Reguleringsvesenet
  • BBA-A-0246 Kartsamling fra flere etater
  • BBA-A-0175 Skjønnskommisjonen for bygningssaker
  • BBA-A-0651 Bergen Magistrat
  • BBA-A-1687 Manufakturhuset

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *