Hva

Forretningsbarakker på Torgamenningen ca. 1920. I bakgrunnen ser vi Svaneapoteket under oppførelse. Fotograf ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967/T-0129)
Forretningsbarakker på Torgamenningen ca. 1920. I bakgrunnen ser vi Svaneapoteket under oppførelse. Fotograf ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967/T-0129)

Etter bybrannen i 1916 gikk en rekke av byens forretninger og kontorer tapt. For å sikre næringsinteresser og arbeidsplasser ba handelsstanden kommunen om å igangsette bygging av midlertidige forretningsbrakker, et ønske som raskt ble etterkommet. De første brakkene ble reist i Byparken, Børneparken og ved Lille Lungegårdsvann. Dette var de eneste større åpne områdene som umiddelbart kunne brukes til brakkebygging. Arkitekt Sigurd Lunde leverte bygningstegninger og fikk i oppdrag å lede byggevirksomheten. 600 mann ble satt i arbeid med å bygge brakkene. Brakkene var ferdige i mars-april og 30 firmaer kunne flytte inn.

I mai 1916 hadde kommunen fått reist hele 16 brakker: en brakke sør for den gamle jernbanestasjonen ved Permanenten, tre store brakker i Børneparken, en lang brakke ved Christiesgate, to brakker på Nedre Torgalmenning vis-à-vis Børsen, syv brakker mellom Store Markevei og Engen, en brakke på østsiden av Logegaten og to brakker på Østre Muralmenning.

Kopi av situasjonsplan for brakkene i Byparken og ved Lille Lungegårdsvann. Uten år og usignert. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, Hl:4).
Kopi av situasjonsplan for brakkene i Byparken og ved Lille Lungegårdsvann. Uten år og usignert. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, Hl:4).

Etter hvert som brannstrøket ble ryddet og mer fremkommelig begynte også den private brakkebyggingen. Brannlidte firmaer ryddet tomtene sine og bygde brakker, noen ganger sammen med andre. I Byparken slo f.eks. alle blomsterhandlerne seg sammen om å få reist «Gartnerbarakken» og på tomten til det nedbrente Holths hotell gikk flere av de store firmaene på Torgallmenningen sammen om å få reist «Torvbarakken».

Det ble bygd brakker på store deler av brannområdet: Torgallmenningen, Strandgaten, Markeveien, Smørsalmenning, Fortunen, Engen, Veiten, Olav Kyrresgate og på de gamle grunnene ved Vågen. Men også utenfor brannfeltet ble det bygd brakker. De fleste private brakkene ble bygd i 1916 og 1917, i alt 53 stykker.

Kopi av kart over brannstrøket fra 1916 med inntegnede barakker. Kommunens barakker er merket med rødt og private barakker med gult. Kartsamling fra flere etater. (A- 0246, Ta:106.)
Kopi av kart over brannstrøket fra 1916 med inntegnede barakker. Kommunens barakker er merket med rødt og private barakker med gult. Kartsamling fra flere etater. (A- 0246, Ta:106.)

Den første tiden foregikk brakkebyggingen helt fritt og noen av brakkene sto ferdig oppførte før byggetillatelsen var gitt. Etter hvert ble kravene strammet til. Kommunen ønsket å begrense brakkebyggingen til visse kvartaler, det kom bestemmelser om brakkenes utforming og at brakkene skulle følge gatelinjene.

Private som bygde brakker måtte betale for leie av grunn til kommunen. De forpliktet seg også til å rive brakken når kommunen ønsket det. Rivningsarbeidet ble likevel et vanskelig problem og en del av gatearbeidet ble kraftig forsinket på grunn av brakker som ikke ble revet. Først ut på 1930-tallet ble de siste brakkene i sentrum fjernet.

Se også Bergensbrannen 1916 – en oversiktBoligbrakkene etter 1916-brannen og Byggemeldinger.

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

Hvor

Opplysninger om forretningsbrakkene finnes spredt i flere ulike arkiver. Se Hvilke opplysninger og Lister og referanser nedenfor.

 

Hvilke opplysninger

Fasadetegning av kommunal handelsbarakk i Strandgaten utført av boligarkitekt Jon Knudsen 1922. Arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2695, Ta:160).
Fasadetegning av kommunal handelsbarakk i Strandgaten utført av boligarkitekt Jon Knudsen 1922. Arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2695, Ta:160).

Arkivet etter Bygningssjefen (A-0430) inneholder byggemeldinger og tegninger, samt tinglyste deklarasjoner. Korrespondanse etc. finnes i arkivet etter Rådmannen for 2. avdeling (A-0160). I arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2695) er det tegninger av kommunale brakker. I arkivene etter Stadsingeniøren (A-0193), Brannvesenet (A-1181) og Reguleringsvesenet (A-0967) finnes det en del fotografier. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling (A-0511) inneholder blant annet opplysninger om utleie av lokaler i brakker og søknader om kjøp av brakkene i forbindelse med rivning. I arkivet etter Byggvedlikeholdsavdelingen (A-2780) er det regnskapsmateriale i forbindelse med oppføring av brakker.

 

Lover mv. knyttet til emne

1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen

 

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Litteratur

  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0511 Rådmannen for 4. avdeling (E:24, 30, 36, 41, 50, 98)
  • BBA-A-0430 Bygningssjefen (He:2, Hc:4)
  • BBA-A-0160 Rådmannen for 2. avdeling (C og D-seriene)
  • BBA-A-0246 Kartsamling fra flere etater (Ta:106, 191 m.fl.)
  • BBA-A-2695 Byggprosjektavdelingen (Ta: 160, Ta:186, Ta:197 m.fl.)
  • BBA-A-0514 Boligarkitekten (Y:2  )
  • BBA-A-2780 Byggvedlikeholdsavdelingen (Rdc:104)
  • BBA-A-2740 Muri, Daniel, arkitekt (Fa:24)
  • BBA-A- 0967/0129 Reguleringsvesenet (Ua:3)
  • BBA-A-1181 Brannvesenet (Ud:8)

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *