Hva

Byggemelding for Strandkaien 14/Strandgaten 17 for AS Wallendal datert 5. april 1924. Bygningen skulle midlertidig oppføres i tre etasjer mot Strandgaten og fire etasjer mot Strandkaien. Først i 1943 ble det søkt om full byggehøyde. Arkivet etter Bygningssjefen (A-0430, Ha:2120)
Byggemelding for Strandkaien 14/Strandgaten 17 for AS Wallendal datert 5. april 1924. Bygningen skulle midlertidig oppføres i tre etasjer mot Strandgaten og fire etasjer mot Strandkaien. Først i 1943 ble det søkt om full byggehøyde. Arkivet etter Bygningssjefen (A-0430, Ha:2120)

Etter bybrannen i 1916 ønsket de kommunale myndighetene å få gjenoppbygd sentrum så raskt som mulig. Slik skulle det ikke gå. De første tomtene var klare til bygging i løpet av sommeren 1918, men økonomiske nedgangstider og høye byggekostnader førte til at mange vegret seg for å sette i gang med dyre byggeprosjekter. Noen tomteeiere gikk også konkurs og kommunen måtte ta tilbake flere tomter. Tomtene ble solgt igjen til redusert pris, men det tok likevel 20 år fra brannen til den siste tomten ble solgt i 1936. Dette gjorde at utbyggingen trakk i langdrag og det var først ved krigsutbruddet i 1940 at brannstrøket i hovedsak var ferdig utbygd. Enkelte tomter ble imidlertid bebygd lang senere. Posthuset (nå kjøpesenteret Exhibition) sto for eksempel ikke ferdig før i 1955.

Det nye sentrumsområdet som reiste seg var helt annerledes enn det som brant. Bergen fikk nå et åpnere og mer ordnet byrom i kontrast til den gamle byen med sin tette, kaotiske bebyggelse og smale gater og smug. Her var store kvartaler med gårdsplasser i midten, brede trafikkgater, et nytt parkanlegg rundt Lille Lungegårdsvann og små og store plasser. Gjennom de kryssende aksene Torgallmenningen – Engen og Lille Lungegårdsvann ble også den omliggende naturen trukket inn i byen. Gatebelysningen gikk fra gass til elektrisitet og alt av tekniske ledninger og rør ble lagt i bakken. Også terrenget var annerledes. Store steinmasser var blitt sprengt vekk slik at byområdet var langt flatere enn før.

Tegning vedlagt byggemelding for Torgallmenning 1 fra 30. september 1936 signert arkitekt J. Munthe Bull. Byggherre var Johan Harbitz & Co. Byggesaken ble behandlet av bygningsinspektøren og Tilsynsrådet for byens utseende, og bl.a. måtte karnappene mot Torgallmenningen fjernes. Arkivet etter Bygningssjefen (A-430, Ha:2324)
Tegning vedlagt byggemelding for Torgallmenning 1 fra 30. september 1936 signert arkitekt J. Munthe Bull. Byggherre var Johan Harbitz & Co. Byggesaken ble behandlet av bygningsinspektøren og Tilsynsrådet for byens utseende, og bl.a. måtte karnappene mot Torgallmenningen fjernes. Arkivet etter Bygningssjefen (A-430, Ha:2324)

Den første bygningen som sto ferdig i brannstrøket var Svaneapoteket i Strandgaten. Det første spadestikket ble tatt i juni 1918 og i desember 1920 kunne bygningen tas i bruk. Dette var det bygget som i størst grad ble reist i samsvar med bebyggelsesplanen som arkitektene Georg Greve og Ole Landmark utarbeidet. Året etter fulgte «Stenderhjørnet» i Olav Kyrresgate 1 og Kløverhusets fasade mot Strandgaten, nr. 13, også bygd i tråd med fasadeplanen. Så stoppet utbyggingen mer eller mindre opp, og i 1923 henvendte grunneierne i brannstrøket seg til kommunen med et spørsmål om kommunen ikke kunne gi støtte til gjenoppbyggingen. Bystyret vedtok da å gi garantier for inntil 75% av byggekostnadene, noe som bidro til at byggevirksomheten økte. I årene 1923-31 ble det reist 36 nye bygninger og mellom 1932-40 39 nybygg eller tilbygg. For å redusere byggekostnadene var det flere som valgte å bygge i etapper. Det vil si at de først reiste et bygg på to eller tre etasjer som de siden bygde på. Både Strandgaten 4 (Beyer), Strandgaten 20 (Berstad) og Strandgaten 17 (Wallendal) ble bygd ut på denne måten. Mange dannet også aksjeselskaper med formål å bygge en eller flere tomter i brannstrøket.

Fasadetegning av Olav Kyrres gate 1 fra september 1925 med endringer fra oktober 1948. Tegningen er signert arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø. Arkivet etter Arnesen og Darre Kaarbø (A-2388, mappe 199).
Fasadetegning av Olav Kyrres gate 1 fra september 1925 med endringer fra oktober 1948. Tegningen er signert arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø. Arkivet etter Arnesen og Darre Kaarbø (A-2388, mappe 199).

Tregheten i utbyggingen bidro til avvik fra den enhetlige byplanen Lilienberg og Greve hadde forespeilet i 1916/17. Bebyggelsesplanen fra 1917 ga retningslinjer for hvordan bygningene i strøket skulle se ut, men etter hvert som moteretningene innen arkitekturen endret seg ble nordisk renessanse og nybarokk oppfattet som gammeldags. Berners planer for Torgallmenningen førte til at nyklassismen fikk innpass i Bergen og mange av bygningene i brannstrøket er tegnet i denne stilen. Tilsynsrådet for byens utseende oppga også etter hvert sin strenge overvåkende linje og etter at funksjonalismen gjorde sitt inntog på 1930-tallet ble det reist flere bygninger i denne stilen, dog ikke uten protester. Men selv om bygningene har forskjellig stilpreg fremstår brannstrøket likevel som et enhetlig byområde. Det er også et vellykket og tidstypisk eksempel på datidens byplanlegging og inneholder en rekke bygninger med høye arkitektoniske kvaliteter. Mange av bygningene ble reist av tidens mest fremtredende arkitekter som også tegnet interiører, møbler osv. i bygningene.

Se Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Ekspropriasjonene i brannstrøket 1916, Tomtefordelingen i brannstrøket 1916, Reguleringsplanen for brannstrøket 1916, Bebyggelsesplanen for brannstrøket 1916, Fasadekomiteen/Tilsynskomiteen for byens utseende, Arkitekt Finn Berners plan for Torgallmenningen og Torgallmenningen etter 1916-brannen.

Se ellers vår nettutstilling om bybrannen 1916, Byen som reiste seg fra ruinene. 

Hvor

Strandgaten fotografert fra Torgallmenningen med Svaneapoteket midt i bildet. Ukjent år og fotograf. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967/T-0129).
Strandgaten fotografert fra Torgallmenningen med Svaneapoteket midt i bildet. Ukjent år og fotograf. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967/T-0129).

Opplysninger om gjenoppbyggingen av Bergen sentrum etter bybrannen i 1916 finnes i en rekke ulike arkiver. Se under Hvilke opplysninger og Lister og referanser nedenfor. Saker som har vært til behandling i bystyret finnes i de trykte kommuneforhandlingene for Bergen.

 

Hvilke opplysninger

Arkivene etter tekniske etater som Gassverket (A-0929), Bergen lysverker (A-1759), Vann- og kloakkvesenet (A-1673), Veivesenet  (A-1674) og Havneingeniøren (A-0743) inneholder materiale knyttet til etatenes ansvarsfelt som gassledninger, vann- og kloakkledninger, gater, kaibygging osv.

Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0972) inneholder i hovedsak materiale om reguleringsmessige forhold. I arkivet etter Bygningssjefen i Bergen (A-0430) er det byggesaksmapper med byggemeldinger, bygningstegninger etc.

Strandkaien med gavlhus mot Vågen utført i ulike stilarter. Bygningen til Wallendal er langt lavere enn de andre med bare fire etasjer. Foto: KK. Ukjent år. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967/T-0129).
Strandkaien med gavlhus mot Vågen utført i ulike stilarter. Bygningen til Wallendal er langt lavere enn de andre med bare fire etasjer. Foto: KK. Ukjent år. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967/T-0129).

Byarkivet oppbevarer også flere arkitektarkiver med tegninger av bygninger i brannstrøket. Noen av tegningsmappene er svært innholdsrike og inneholder fasadetegninger, grunnplaner, snitt, idéskisser, detaljtegninger, korrespondanse m.v.

 

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig, men enkelte arkitektarkiver kan inneholde restriksjoner for bruk. Tegninger av enkelte bygninger kan være klausulert av sikkerhetsgrunner, f.eks. tinghuset.

 

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

 

Lover mv. knyttet til emne

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Litteratur

  • Bergens kommuneforhandlinger 1923, sak nr. 93.
  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.

 

Lister og referanser

Listen under er ikke komplett, men oppgir en del av de arkivene hvor det vil finnes opplysninger om gjenoppbyggingen etter brannen.

  • BBA-A-0430 Bygningssjefen
  • BBA-A-0435 Tilsynsrådet for byens utseende
  • BBA-A-0967 Reguleringsvesenet
  • BBA-A-0003 Bergen formannskap
  • BBA-A-2695 Byggprosjektavdelingen
  • BBA-A-0160 Rådmannen for 2.avdeling
  • BBA-A-0511 Rådmannen for 4.avdeling
  • BBA-A-1673 Vann og kloakkvesenet
  • BBA-A-1674 Veivesenet
  • BBA-A-0743 Havneingeniøren
  • BBA-A-0983 Oppmålingsvesenet
  • BBA-A-1759 Bergen lysverker
  • BBA-A-0929 Bergen Gassverk
  • BBA-A-2388 Arnesen og Darre Kaarbø, arkitekter
  • BBA-A-0750 Bjerknes, Kristian, arkitekt
  • BBA-A-2123 Grung, Leif, arkitekt
  • BBA-A-0406 Landmark, Ole, arkitekt
  • BBA-A-2740 Muri, Daniel, arkitekt
  • BBA-A-2279 Reimers, Egill (d.e.), arkitekt
  • BBA-A-2107 Schou, Einar Oscar, arkitekt

 

 


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *