Hva

Fasadeoppriss av detaljer, utført av arkitekt Finn Berner. Arkitektene som tegnet bygningene langs Torgallmenningen måtte holde seg til Berners planer ved utformingen av fasadene. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-967, Hg:27).
Fasadeoppriss av detaljer, utført av arkitekt Finn Berner. Arkitektene som tegnet bygningene langs Torgallmenningen måtte holde seg til Berners planer ved utformingen av fasadene. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-967, Hg:27).

Torgallmenningen ble gjenoppbygd etter bybrannen i Bergen i 1916 og regnes i dag som nyklassisismens hovedverk i Europa. Utbyggingen skjedde i hovedsak etter arkitekt Finn Berners planer fra 1923, men strakte seg over mange år. Dette hadde sammenheng med økonomiske nedgangstider og høye byggekostnader. Grunneierne tok ikke sjansen på å sette i gang med dyre byggeprosjekter. De siste tomtene på Torgalmenningen ble derfor ikke bygd ut før på slutten av 1930-årene og plassen ble stående med midlertidige forretningsbrakker i årevis.

Den nye og monumentale Torgallmenningen er helt annerledes enn den gamle bratte og trafikkerte brannallmenningen som eksisterte før brannen.  Plassen ble senket flere meter ved at store steinmasser ble sprengt bort og Torgallmenningen ble derfor mindre bratt. Hovedtrafikken ble lagt utenom allmenningen, noe som en del reagerte på. Selve bebyggelsen består av enkle nyklassisistiske bygninger, tegnet på grunnlag av arkitekt Finn Berners planer. Grunneierne engasjerte ulike arkitekter til å tegne bygningene, men hadde inngått en avtale med kommunen om at Berners planer måtte følges.

Skisse av Torgalmenningen som viser utformingen av gategulvet og avslutningen mot øst. Planene for gategulvet ble realisert, men de såkalte «badekarene» ble tidlig fjernet. Den triumfbuelignende bygningen ble erstattet av Sjømannsmonumentet. Arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2695).
Skisse av Torgalmenningen som viser utformingen av gategulvet og avslutningen mot øst. Planene for gategulvet ble realisert, men de såkalte «badekarene» ble tidlig fjernet. Den triumfbuelignende bygningen ble erstattet av Sjømannsmonumentet. Arkivet etter Byggprosjektavdelingen (A-2695).

Utbyggingen skjedde slik (de fleste årstallene er omtrentlige årstall, da det ofte mangler ferdigattester): Ca. 1925: Torgalmenningen 10, tegnet av arkitekt Ingolf Danielsen og nr. 11, tegnet av Daniel Johan Muri. Ca. 1926: 2 etasjer av Torgallmenningen 5, tegnet av arkitekt Per Grieg, fullført til full høyde i 1937. Ca. 1927: Torgallmenningen 1a, tegnet av Trygve Solemdal, nr. 3b, tegnet av Kavli/Krogseth og nr. 6, tegnet av Sigurd Lunde. Ca. 1928: Torgalmenningen 4, tegnet av Sigurd Lunde, Torgallmenningen 12, tegnet av arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø og Torgallmenningen 13, tegnet av Fredrik G. Meyer. Ca. 1929: Torgallmenningen 7, tegnet av Leif Grung og nr. 9, tegnet av Trygve Solemdal. Ca. 1935: Torgallmenningen 3a, tegnet av Einar Oscar Schou. Ca. 1936: Torgalmenningen 8, tegnet av arkitekt Arnesen og Darre Kaarbø. 1938: Torgalmenningen 1a og 14, tegnet av henholdsvis Jens Munthe Bull og Per Grieg. I 1930-årene gjorde funksjonalismen inntok i Bergen og Torgalmenningen 14 (Sundt-bygget) ble tegnet i den moderne stilen. Arkitekt var Per Grieg. Utformingen av bygget førte til rabalder både blant enkelte fagfolk og bergensere flest.

Denne monumentale nyklassisistiske plassen anga også tonen i gjenoppbyggingen av resten av brannstrøket og mange bygninger utenom Torgallmenningen ble reist i en nyklassisistisk stil. Enkelte av Finn Berners ideer om utformingen av selve plassen ble derimot aldri realisert, verken den triumfbuelignede bygningen mot øst, søylegangene mot vest eller bassenget midt på plassen. Dette gjorde at plassen fikk et åpnere preg enn det som opprinnelig var tenkt.

Se Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Reguleringskonkurransen om brannstrøket 1916, Reguleringsplanen for brannstrøket 1916, Bebyggelsesplanen for brannstrøket 1916, Arkitektkonkurransen om Torgallmenningen 1918Forretningsbrakkene etter 1916-brannen, Arkitekt Finn Berners plan for Torgallmenningen og Gjenoppbyggingen av brannstrøket 1916.

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

 

Hvor

Torgallmenningen rundt 1930. Foto: Knud Knudsen. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967).
Torgallmenningen ca. 1936-37. Foto: Atelier K.K. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967).

Det finnes dokumentasjon om gjenoppbyggingen av Torgallmenningen i arkivene etter Bygningssjefen (A-0430), Reguleringsvesenet (A-0967), Tilsynsrådet for byens utseende (A-0435) og i arkivene etter arkitektene Leif Grung (A-2123), Daniel Johan Muri (A-2740) og Arnesen og Darre Kaarbø (A-2388). I tillegg vil det være opplysninger om opparbeidelsen av plassen i ulike tekniske arkiver som veivesen, vann- og kloakkvesenet etc.

 

Hvilke opplysninger

Utklipp fra en artikkel i Aftenposten 12.mai 1937. Her kom det frem misnøye med Sundtbygget og posthuset fordi byggestilen brøt med omliggende arkitektur. Arkivet etter arkitekt Nils Holter (A-3005, Y:4).
Utklipp fra en artikkel i Aftenposten 12.mai 1937. Her kom det frem misnøye med Sundtbygget og posthuset fordi byggestilen brøt med omliggende arkitektur. Arkivet etter arkitekt Nils Holter (A-3005, Y:4).

I arkivet etter Bygningssjefen i Bergen er det byggesaksmapper for de enkelte eiendommene på Torgalmenningen med byggemeldinger, kopier av tegninger etc. Arkitektarkivene inneholder ofte mange tegninger av et enkelt bygg. Det kan være fasader, grunnplaner, detaljtegninger og ulike skisser. I tillegg kan det finnes korrespondanse, kontrakter og avtaler.

 

Klausulering og tilgang

Materialet er i hovedsak fritt tilgjengelig, men enkelte arkitektarkiver kan inneholde restriksjoner for bruk. Ved bruk av tegninger i de private arkitektarkivene påbeløper det seg en arkivavgift hvis tegningene skal brukes kommersielt.

 

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

 

Lover mv. knyttet til emne

  • 1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet

 

Litteratur

  • Bergens kommuneforhandlinger, 1920/21, sak nr.194.
  • Indahl, Trond, Torvanger, Åse Moe, Hofstad, Erlend og Valand, Espen: Hus i Bergen. Bergen 2005.

 

Lister og referanser

  • BBA-A-0435 Tilsynsrådet for byens utseende
  • BBA-A-2740 Arkitekt Daniel Johan Muri
  • BBA-A-0246 Kartsamling fra flere etater
  • BBA-A-2695 Byggprosjektavdelingen
  • BBA- A-2388 Arnesen og Darre Kaarbø
  • BBA-A-2123 Arkitekt Leif Grung
  • BBA-A-0430 Bygningssjefen i Bergen

Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *