Hva

Utsnitt av utkast til reguleringsplan datert 22. september 1916. Utkastet viser de kryssende aksene Torgallmenningen - Engen - Lille Lungegårdsvann og den delvise lukningen av Torgalmenningen og området ved teateret ved hjelp av søyleoverbygg og arkader. Arkivet etter Reguleringsvesenet. (A-0967, tilvekst u.nr., mappe merket C5 ).
Utsnitt av utkast til reguleringsplan datert 22. september 1916. Utkastet viser de kryssende aksene Torgallmenningen – Engen – Lille Lungegårdsvann og den delvise lukningen av Torgalmenningen og området ved teateret ved hjelp av søyleoverbygg og arkader. Arkivet etter Reguleringsvesenet. (A-0967, tilvekst u.nr., mappe merket C5 ).

Reguleringsplanen for brannstrøket etter den store bybrannen i Bergen i 1916 ga føringer for gjenoppbyggingen av et helt nytt sentrum. Det var blitt arrangert en stor nordisk reguleringskonkurranse om utformingen av strøket, men fordi juryen ikke var helt fornøyd med resultatet ble 1. og 2. premievinnerne Albert Lilienberg og Georg Greve bedt om å arbeide videre med reguleringsplanen. Deres endelige utkast forelå 23. oktober 1916 sammen med en utvidet reguleringsplan for hele Bergen sentrum.

Reguleringsplanen, som ble vedtatt i bystyret 11. desember 1916 og stadfestet av departementet 19. januar 1917, innebar en fullstendig omforming av Bergen sentrum. Det gamle, tett bebygde og delvis selvgrodde byområdet var nå omformet til et moderne og mer åpent sentrum med brede gater og store kvartaler med gårdsplasser i midten. Visse trekk fra den gamle byen var videreført, men de fleste kvartalene og gateløpene var lagt helt om. Også terrenget var fullstendig endret ved at de bratteste partiene var flatet ut. Før brannen var for eksempel Torgalmenningen så bratt at det var trapper på nordsiden.

Det var lagt stor vekt på å løse praktiske problemer som bedring av kommunikasjonslinjene. En ny og bredere Strandgate skulle sammen med Strandkaien, lede trafikken fra Torvet og nordover. En ny gate gjennom Marken skulle lede trafikken mot jernbanen, og en ny diagonalgate, Fortunen, skulle lede trafikken mot teateret og Engen. Her skulle en tunnel gjennom Dragefjellet føre til den planlagte broen over Puddefjorden.

Den nye reguleringen lagt oppå det gamle gatenettet. Planen ryddet først og fremt opp i det tette og nærmest kaotiske strøket mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. (A-0967, tilvekst u.nr., mappe merket C5 ).
Den nye reguleringen lagt oppå det gamle gatenettet. Planen ryddet først og fremt opp i det tette og nærmest kaotiske strøket mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. (A-0967, tilvekst u.nr., mappe merket C5 ).

Reguleringsplanen var også i høyeste grad en estetisk plan, og et overordnet mål var å skape variasjon innenfor en enhetlig ramme. De brede trafikkgatene ble kombinert med skrådde gateløp, uregelmessige kvartaler og bruk av «prospekter». Opplevelsen av byen var viktig og blikkfang ble skapt ved hjelp av fondobjekter som bygninger eller monumenter eller ved å åpne opp mot fjellene som omga byen. For ytterligere å øke variasjonene i bybildet var det planlagt overbygg med bueganger over flere gateløp, noe som også skulle skape intimitet og forsterke effekten av plassdannelser.

Lilienberg og Greve la stor vekt på utformingen av plasser og akser, elementer som også var til stede i byplanen før brannen. Sentralt i planen er de kryssende aksene Engen – Lille Lungegårdsvann og Torgalmenningen. Aksen mellom Engen og Lille Lungegårdsvann ble utformet som en storslagen boulevard og bundet sammen med Torgalmenningen ved hjelp av beplantning. Torgalmenningen som opprinnelig var lagd for å forhindre spredningen av branner, ble utvidet og skapt om til et avsluttet plassanlegg. Lille Lungegårdsvann, som var en illeluktende pøl skulle delvis fylles igjen og gi plass til parkanlegg og festplass.

Lilienbergs og Greves helhetlige sentrumsplan. Det nye gatenettet skulle tjene til å knytte sammen hele sentrum på en effektiv måte. Bergens kommuneforhandlinger 1916/17, sak nr. 66.
Lilienbergs og Greves helhetlige sentrumsplan. Det nye gatenettet skulle tjene til å knytte sammen hele sentrum på en effektiv måte. Bergens kommuneforhandlinger 1916/17, sak nr. 66.

Lilienberg og Greve leverte en moderne og funksjonell reguleringsplan med trekk både fra barokken og den amerikanske City Beautiful bevegelsen. Planen viser også påvirkning fra den kjente østerrikske byplanleggeren Camillo Sitte, noe som fremgår av de planlagte gateoverbyggene.

Se Bergensbrannen 1916 – en oversikt, Reguleringskonkurransen om brannstrøket 1916, Ekspropriasjonene i brannstrøket 1916.

Se ellers vår nettutstilling Byen som reiste seg fra ruinene. 

Hvor

Mye dokumentasjon knyttet til utarbeidelsen av reguleringsplanen fra 1916 ser ut til å ha gått tapt, men det er dokumentasjon om reguleringsplanen i ulike arkiver. De viktigste er arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967) og i arkivet etter Rådmannen for 2. avdeling (A-0160), men også i arkivene etter etater som har behandlet planen eller ulike fagetater som Vann og kloakkvesenet (A-1673), Veivesenet (A-1674) etc. er det dokumentasjon. Se ellers under Lister nedenfor.

 

Hvilke opplysninger

Referat fra møte i reguleringskommisjonen 26.oktober 1916. Reguleringsplanen ble vedtatt med unntak av området Peter Motzfeldtsgate - Marken - Lungegårdsgaten og Strømgaten. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, Ab:11).
Referat fra møte i reguleringskommisjonen 26.oktober 1916. Reguleringsplanen ble vedtatt med unntak av området Peter Motzfeldtsgate – Marken – Lungegårdsgaten og Strømgaten. Arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967, Ab:11).

I arkivet etter Reguleringsvesenet (A-0967) er det møtereferater hvor reguleringsplanen er behandlet, korrespondanse, ulike varianter av reguleringsplanen osv. I arkivet etter Rådmannen for 2. avdeling (A-0160) er det diverse korrespondanse og i Tilvekst 1430 (uordnet del av arkivet) finnes en del materiale om reguleringsplanen som trolig har vært brukt i forbindelse med Oscar Ihlebæk sin bok «Bergensbrannen 1916».

 

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk på lesesalen.

 

Lover mv. knyttet til emne

  • 1899.04.12, nr.1: Lov om bygningsvesenet i Bergen

 

Reguleringsplanen for brannstrøket godkjent av departementet 19.januar 1917. De planlagte arkadene og gangpassasjene inngikk ikke i reguleringen. Kartsamling fra flere etater (A-0246, Ta:123).
Reguleringsplanen for brannstrøket godkjent av departementet 19.januar 1917. De planlagte arkadene og gangpassasjene inngikk ikke i reguleringen. Kartsamling fra flere etater (A-0246, Ta:123).

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

 

Litteratur

  • Bergens kommuneforhandlinger 1916/17, nr. nr.66.
  • Bye, Mette: «Der Individialismus im Stadtebau» fra skjematisk regulering til stedstilpasset byplanlegging. En studie av bergenske byplaner i lys av tysk fagtradisjon 1880-1925. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. 1998.
  • Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Bergen 1958.
  • Roald, Hans Jacob: Byplanen. En historie om utviklingen av Bergen By. Bergen 2010.

 

Lister og referanser

  • BBA-003 Bergen formannskap
  • BBA-0435 Tilsynsrådet for byens utseende
  • BBA-0160 Rådmannen for 2.avdeling
  • BBB-0967 Reguleringsvesenet
  • BBA-A-0246 Kartsamling fra flere etater

 


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *