Hva

På dette bildet fra Christies gate og byparken før brannen i 1916 ser vi Hambros skole med de tre spisse gavlene til høyre i bildet. Bygningen ved siden av er Hotel Metropol. Vi skimter også den gamel brannstasjonen, som fortsatt står i dag, bak hotellet. Foto: Mittet.
Christies gate før 1916. Vi skimter Hambros skole med de spisse gavlene til høyre i bildet, delvis bak trærne. Bygningen ved siden av er Hotel Metropol. Vi skimter også den gamle brannstasjonen, som fortsatt står i dag, bak hotellet. Foto: Mittet.

Hambros skole var Bergens største private skole, opprettet av Edvard Hambro i 1878. Skolen holdt først til i Kong Oscars gate, før den flytte til Muségaten 5 i 1882. Sommeren 1888 byggemeldte Hambro sin nye skolebygning i Muségaten 7, på hjørnet av Muségaten og Starvhusgaten. Skolen lå omtrent der Gulatings plass ligger i dag. Bygningssjefens kopibok viser at det ble utstedt ferdigattest for bygget i september/oktober 1889.

Skolen hadde tre fulle etasjer og en loftsetasje. Det var fem klasserom i hver etasje, og i tillegg et lærerværelse i andre etasje. I loftsetasjen var det tre klasserom. Skolen hadde en monumental fasade mot Starvhusgaten med tre høye spisse gavler. Hambros skole ble ødelagt i bybrannen i 1916. Etter dette ble det besluttet å legge ned skolen, og elevene ble overflyttet til andre skoler.

Skolens grunnlegger, Edvard Isak Hambro (1847-1909), var født i Bergen, sønn av Carl Joachim Hambro (1813-1873) og Angelique Cathrine Bull (1813-1899). I 1880 giftet han seg med Nicoline Harbitz (1861-1926), senere en av stifterne og lederne for Bergen Kvinnesaksforening. De fikk fire barn, bl.a. senere stortingspresident Carl J.Hambro. Datteren Elise Hambro overtok ledelsen av skolen, sammen med Gerhard Stoltz, etter at faren døde i 1909. Barna gikk også på Hambros skole, og både sønnen Carl J. Hambro og datteren Astrid Hambro var aktive i elevsamfunnet Munin.

Bygningssjefens forhandlingsprotokoller viser at Hambros nye skolebygning, rode 16, nr. 101, ble byggemeldt i juni 1888. Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen, A-0430.
Bygningssjefens forhandlingsprotokoller viser at Hambros nye skolebygning, rode 16, nr. 101, ble byggemeldt i juni 1888. Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen, A-0430.

Edvard Hambro studerte både teologi og filologi, men forlot universitetet til fordel for lærergjerningen. Før han startet sin egen skole, underviste han på Tanks skole fra 1871-1878. Han underviste særlig i gresk og latin, men også tysk og historie. Han var opptatt av ungdommen, og både underviste og oppdro elevene. Han oppmuntret til selvstendig arbeid, og slo hardt ned på dovenskap, likegyldighet og fusk. Hambro skal ha vært en engasjert og dyktig lærer, som sjelden satt ved kateteret, men på en stol eller pult blant elevene.

Skolen var fra starten en praktisk handelsskole, med færre fag og færre undervisningstimer. Etter hvert innførte han både middelskoleeksamen og atrium, men tilpasset likevel skoleplanen til sine egne idealer så mye det lot seg gjøre innenfor kravene til å holde offentlig avgangseksamen. I 1885 startet skolen opp med treårig latingymnas, og i 1891 med reallinje. Skolen hadde på det meste 4-500 elever.

Alt på 1880-tallet prøvde Hambro ut leksefrie mandager, og i en periode kunne elevene under oppsyn gjøre lekser på skolen. Han introduserte 45 minutters timer, startet med sløyd lenge før faget ble innført ved lov, og i flere år hadde nesten alle klassene på skolen 5 eller 6 gymtimer i uken.

Kart fra rundt 1910 der vi bl.a. ser Hambro skole, rett ovenfor veien for Børneparken. Den har adresse Muségaten 7, og er fargelangt med rødt siden det var en murbygning. Bygget helt til høyre merket «Skolebygning» er Lungegården skole. Arkivet etter boligformidlingsnemnda, A-0247.
Kart fra rundt 1910 der vi bl.a. ser Hambro skole, rett ovenfor veien for Børneparken. Den har adresse Muségaten 7, og er fargelangt med rødt siden det var en murbygning. Bygget helt til høyre merket «Skolebygning» er Lungegården skole. Arkivet etter boligformidlingsnemnda, A-0247.

Hambro var også en forkjemper for pikeskolen, og piker fikk tidlig adgang til skolen. I tillegg arrangerte skolen ettermiddagskurs for voksen landsungdom, slik at de fikk middelskoleeksamen og artium. Skolen skal ha vært det første sted i Bergen der bygutter og landsgutter møttes på like fot.

Det ble arrangert årlige landturer og selskapeligheter. Her deltok også Nicoline Hambro aktivt. Selv om hun ikke tok direkte del i skolearbeidet, var hun likevel en viktig del av skolens liv. Hun og mannen tok ofte imot lærere og elever hjemme, både til daglig og ved festlige anledninger. Dette fortsatte hun med også etter mannens død og frem til skolen ble nedlagt.

Etter brannen flyttet både Nicoline Hambro og Elise Hambro til Oslo. Nicoline Hambro ble leder for Norske Kvinners Nasjonalråd, og Elise Hambro ble lektor på Hegdehaugen skole. Elise Hambro kom tilbake til Bergen i 1921, og ble senere Norges første kvinnelige rektor på U. Pihls pikeskole. Nicoline Hambro kom tilbake i 1922, og døde i Bergen i 1926.

 

Hvor

Ruinene etter Hotel Metropol og Hambros skole like etter brannen i 1916. Ruinene etter skolen ble sprengt ikke i forbindelse med opprydningen, og var et av de mest omfattende sprengningsarbeidene som ble utført i forbindelse med ryddingen. Foto: Mittet. Arkivet etter Formannskapet i Bergen.
Ruinene etter Hotel Metropol og Hambros skole like etter brannen i 1916. Ruinene etter skolen ble sprengt i forbindelse med opprydningen, og var et av de mest omfattende sprengningsarbeidene som ble utført i forbindelse med ryddingen. Foto: Mittet. Arkivet etter Formannskapet i Bergen, A-0003.

Det finnes dessverre ikke arkivmateriale etter Hambros skole. Skolen brant i bybrannen i 1916, og trolig gikk også skolens arkiv tapt i denne brannen. Også Nicoline og Elisa Hambro, som bodde i Muségaten 5, rett bak skolen, mistet hjemmet sitt i brannen.

Det eneste materialet som er bevart fra skolen er arkivet etter elevsamfunnet Munin, som ble avlevert til Bergen Byarkiv i 2016 (A-6249). Dette gir et inntrykk av elevenes interesser og aktiviteter.

Dokumentasjon på byggingen av skolen finnes i arkivet etter Bygningssjefen i Bergen, men det finnes trolig ikke tegninger av skolen. Skolen kan sees på flere gamle foto fra Bergen.

 

Opplysninger hos andre

Bymuseet i Bergen/Bergen skolemuseum har en del klassebilder fra skolen. Billedsamlingen på Universitetsbiblioteket i Bergen har flere bilder der skolen kan sees.

 

Litteratur

Hambro, Edvard Isak, i: Norsk biografisk leksikon, bd. 5, s. 304f

Nico Hambro, i: Norsk biografisk leksikon på nett

Elise Hambro, i: Norsk biografisk leksikon på nett

Hambros skole, Bergen Byleksikon

Edvard Isak Hambro, Wikipedia

Det finnes også to trykte årsberetninger fra skolen, en for perioden 1884-1910, og en for årene 1910-1913. Den siste er skrevet av E. Hambro og G. Stoltz, og ble utgitt i Bergen i 1914.


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *