Hva

Raftostiftelsen

Raftostiftelsen ble stiftet etter bortgangen av den populære professoren i økonomisk historie ved NHH og menneskerettighetsforkjemperen, Thorolf Rafto. Siden 1987 har stiftelsen delt ut den internasjonale menneskerettighetsprisen, Raftoprisen, til personer og organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter og demokrati. Prisen fokuserte de første årene på personer og organisasjoner som kjempet for menneskerettigheter i Øst-Europa. Det var også dette som var kjernen i Thorolf Raftos menneskerettighetsarbeid. Siden Sovjetunionens og kommunismens fall har prisen derimot blitt global, uten geografiske begrensninger på priskandidater.

Via Raftoprisen får prismottagerne internasjonal anerkjennelse, og muligheten til å kjempe sin sak på en internasjonal arena. Prispengene, som utgjør 20 000 USD er samtidig kun en liten del av Raftostiftelsens forpliktelse ovenfor prismottagerne. Stiftelsen samarbeider med, og ønsker å bidra på ulike måter, til prismottagernes arbeid. Dette har resultert i ulike prosjekter, nettverk, kampanjer, møter med statsråder/parlamentarikere og andre tiltak for å bidra inn i prismottagernes arbeid.

Raftohuset

Stiftelsen Egil Raftos Hus ble opprettet i 1997 etter bortgangen av Thorolf Raftos sønn, den kjente Bergensjournalisten og aktivisten, Egil Rafto. Rafto hadde vært aktivt medlem av Raftostiftelsens styre, og involvert i internasjonale prosjekter for demokrati og menneskerettigheter. Stiftelsen skulle, i Egil Raftos minne, opprette et menneskerettighetshus i Bergen. Huset, som i dag har adressen Menneskerettighetenes plass 1, var tiltenkt som hjemsted for organisasjoner i Bergen som med ulik innfallsvinkel arbeidet med menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Raftostiftelsen var følgelig blant leietakerne.

I tillegg til driften av huset etablerte Stiftelsen Egil Raftos Hus også et undervisningstilbud for elever i Bergen og Hordaland, arbeidet med å starte opp et nasjonalt valgfag i menneskerettigheter, og arrangerte de med jevne mellomrom kurs og seminarer med ulikt tematisk innhold.

 De to stiftelsene ble ofte forvekslet i media, og hadde til dels også skridende overganger. dette førte til en omstrukturering av de to stiftelsene i perioden 2007/2008. Hvor Raftostiftelsen, i 2008, tok over Stiftelsen Egil Raftos Hus´ undervisningstilbud og den daglige driften av Raftohuset. Stiftelsen Egil Raftos Hus er fremdeles eier av Raftohuset. På grunn av eksponentiell vekst i Raftostiftelsen de senere år, har stiftelsen også mer eller mindre tatt over Raftohuset som, i 2018, kun huser Raftostiftelsen og Amnesty International Vest.

Undervisningstilbudet til Raftostiftelsen har også økt, og tar imot 3000 elever, lærere og lærerstudenter årlig. Raftostiftelsen er ett av syv freds- og menneskerettighetssentre som mottar støtte fra Kunnskapsdepartementet til sin virksomhet med demokrati og menneskerettighetsundervisning.

Hvor

Raftostiftelsens arkiv er deponert hos ArkiVest, Bergen Byarkiv (A-6438). Det må imidlertid understrekes at arkivet er mangelfullt og bærer preg av å ha vokst fra en utelukkende frivillighetsbasert stiftelse til en profesjonell organisasjon. Arkivmaterialet fremstår sporadisk, og vil ofte kreve utfyllende informasjon. I de tilfellene er det lurt å kontakte Raftostiftelsen, som trolig har mer opplysninger tilgjengelig på huset. I tillegg er digitalt materiale fra 2013 og fremover i liten grad arkivert.

Hvilke opplysninger

Arkivet inneholder et mangfold av informasjon. Både om Raftostiftelsen og Stiftelsen Egil Raftos Hus. De to er ofte skilt fra hverandre, men et slikt skille har ikke vært fruktbart i alle tilfeller på grunn av utstrakt samarbeid og overlappende funksjoner.

Mest utfyllende vil være serien som omhandler Raftoprisen (F) og Arrangement/Seminarer (H). I tillegg finnes det opplysninger om ulike prosjekter Raftostiftelsen har initiert eller deltatt i, oppfølgingarbeid med prismottagere, samt styrets arbeid, korrespondanse og annet saksarkiv. Det må imidlertid understrekes at det fremstår tilfeldig i hvilken grad materiale er arkivert, samt hvilken typer materiale som er bevart. En prosjektskisse kan eksempelvis ikke bekrefte at prosjektet ble gjennomført.

Klausulering og tilgang

Av respekt for våre prismottagere, deres samarbeidspartnere, tidligere nominerte til Raftoprisen og andre som arbeider under vanskelige forhold, er materialet klausulert i 60 år fra innkommet dato. Raftostiftelsen prismottagere blir ofte motarbeidet av myndigheter og lever under trusler. Klausuleringen er dermed gjort for å ivareta dem og deres sikkerhet. Det er anledning til å søke om Raftostiftelsens styre og priskomite om innsyn i arkivet. 

Arkivet inneholder også materiale som klausuleres i henhold til personopplysningsloven, herunder personalmapper og lignende.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Personer som ønsker å arbeide med arkivet sender søknad til Bergen Byarkiv som videreformidles til Raftostiftelsens styre. Styret tar stilling til søknaden på styremøte og vedtar hvorvidt innsyn innvilges.

Litteraturhenvisning

Les mer om Raftostiftelsen på deres nettside.


Skrevet av
Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *