«Havebyen» Finnbergåsen
Under 1.verdenskrig begynte en del private investorer å kjøpe opp eiendommer i Årstad og det ble planlagt flere private boligprosjekter. Under den såkalte jobbetiden mot slutten av krigen fant mange av investorene andre og mer attraktive investeringer og ønsket å selge eiendommene sine. Dette førte igjen til at Bergen kommune begynte å kjøpe opp store eiendommer i Årstad. I 1918 ble Finnbergåsen kjøpt som en ferdig regulert «haveby». Les mer
Erindringer fra en barndom i Inndalen på 1940-tallet
Husker du den gang mødrene var hjemme, gaten var lekeplass, doen var en kagge i gangen, gammelosten fra Vik stod grå og dunstende i spisskammerset, og melken ble øst opp i små medbrakte spann på meieriet? Den gang folket fortsatt kjente på gleden over friheten og fremtiden var gylden? Her forteller Tore Jan Lund litt om sin barndom i Inndalsveien på førtitallet. Les mer
Selvbyggerkolonien på Nymark
I 1923 fikk arkitekt Leif Grung i oppdrag fra Bergen kommunale selvbyggerkomite å utarbeide et forslag til bebyggelse på kommunens eiendom Nymark, mellom Brann stadion og Inndalsveien. Her ønsket kommunen å reise en «hageby» etter selvbyggerprinsippet. Det vil si at kommunen skulle oppføre og selge husene i halvferdig stand. De enkelte selvbyggerne skulle så fullføre arbeidet med hus og hage. Hensikten var å få ned byggekostnadene og slik gjøre det mulig for flere å bo i eget hus med hage. Les mer
Småhusområdet «Inndalsveien 51A»
På østsiden av Inndalsveien, ligger et lite trehusområde med 3 rekkehus og 8 tomannsboliger og 4 små eneboliger, alle med hager og forhager. Husene er plassert i rekker langs tre gater og har adresse Inndalsveien 42-48, Johan Sverderupsvei 1-17, Frederik Stangsvei 3-5 og Marcus Tranesvei 1-17. Dette boligområdet var det første småhusområdet med hager som ble bygd av Bergen kommune, og vitner slik om en ny epoke innen sosial boligbygging i Bergen.
Husvillebrakkene på Solheim kirkegård
Etter bybrannen i 1916 ble det bygd en mengde boligbrakker på Solheim kirkegård. Her ble folk som hadde mistet hjemmene sine under brannen, eller som av andre årsaker var husløse, innlosjert. Boligene var ment å være svært midlertidige, men fordi kommunen hadde problemer med å skaffe nok permanente boliger, var det mange som måtte bo i brakkeleilighetene i årevis.
Kommunal boligbygging
På begynnelsen av 1900-tallet begynte Bergen kommune å engasjere seg i boligsaken. Bolignøden i byen var enorm. Folk bodde trangt og de bodde dårlig. Les mer
