Arbeidsledighet, konflikter og samhold i 1930-årene
Mellomkrigstiden var en svært vanskelig periode for de fleste norske skipsverft. Fra slutten av 1920-årene og helt frem til krigsutbruddet ble det bare bygd noen få skip ved Bergens Mekaniske Verksted. Dette førte til driftinnskrenkninger og stor arbeidsløshet.
For å få ned lønnsutgiftene reduserte verkstedet på timebetalingen, noe som selvsagt førte til stor uro. For å få ned arbeidsledigheten vedtok kommunen i 1929 å støtte byggingen av et skip. I 1930 ble det vedtatt å bevilge et nytt støttebeløp, men pengene ble ikke benyttet fordi en streik året etter førte til at kontrakten gikk tapt.
”Vika-folket i sol og skygge”. Artikkel i Bergens Arbeiderblad 01.11.1975. Arkivet etter Institutt for Byfornying AS.
Arthur Hartvedt (født 1909) var en av arbeiderne ved BMV i 1930-årene, og forteller i en artikkel i Bergens Arbeiderblad om forholdene:
«I 1929 begynte Hartvedt på BMV. Men allerede to år etter tok vanskelighetene i arbeidslivet til å gjøre seg gjeldene over alt og arbeidernes kamp begynte for alvor. Han husker godt den store arbeidskonflikten i 1931 – da arbeiderne ved BMV gikk til streik. En konflikt som varte i 22 uker. Og han kan ennå kjenne kølleslaget over nakken som han fikk – da samtlige møtte opp i bystyret og ble kjeppjaget derfra.
Men utover våren og sommeren økte bare skip i opplag – og arbeidsledigheten spredte seg. I Solheimsviken hadde en et mindre skip under bygging da arbeidskonflikten begynte. Da arbeidsfreden var gjenopprettet var det bare bruk for en mindre styrke til å gjøre skipet ferdig. Driften i Solheimsviken ble nedlagt 1.november 1931.
Og som Hartvedt sier: det skulle gro mye gress mellom beddingene – før arbeidet kom skikkelig i gang – i slutten av 30-årene. I mens måtte befolkningen leve på ”omsorgsvesenet”. Dette måtte gi seg utslag. Men etter hvert som alle var i samme bås og avhengige av hverandre – var alle innstilt på å hjelpe hverandre. Forretningene gjemte daggammelt brød og solgte det rimelig til de som trengte det. Og maten ble drøyet på alle tenkelige måter. Klærne lappet og stelt, omsydd og byttet eier til der ikke fantes flisen igjen nærsagt. Når det gjaldt demonstrasjoner og slikt, merket imidlertid befolkningen lite til den slags i Viken. Det foregikk i sentrum».
Relaterte artikler
Litteratur
- Fossen, Anders Bjarne: Næringslivet under skiftende konjunkturer. I Bergen Bys historie. Bind IV. Bergen 1985.
- Bergens kommuneforhandlinger 1931, sak 36.
