Historier fra en bydel – Årstad

Årstad hovedgård – fra kongsgård til tvangsskole

jan 24, 2012 Ine Merete Baadsvik Gårder og lyststeder 1 Kommentar

Kammerråd Christian Lerche Dahl eide hovedgården på slutten av 1700-tallet. Han fikk bygd hovedhuset, som sener ble ombygd i sveitserstil. Inngangspartiet er i empirestil, sannsynligvis er det husets opprinnelige stil. fra 2011. Fotograf Ine Merete Baadsvik.

På Årstadvollen står en staselig hvitmalt villa i tre, sammen med noen mindre bygninger. Dette er en del av gamle Årstad hovedgård eller Alrekstad kongsgård om vi går enda lengre tilbake i tid. Her hadde Harald Hårfagre og hans ætt et av sine kongsseter. Men bygningene som står der i dag er ikke så gammel, de er fra 1700- og 1800-tallet.

Kongsgården på Alrekstad blir nevnt flere ganger i sagaene. Første gang i sagaen om Halv, som skal ha levd på 700-tallet. I Snorres saga får vi høre om Harald Hårfagre (ca. 850-932) og hans tilknytning til kongsgården på Alrekstad. Sagaene forteller også om hans etterfølgeres forhold til kongsgården.

Hva skjedde så med kongsgården etter at Olav Kyrre grunnla Bergen i siste halvdel av 1000-tallet og fikk bygget en ny kongsgård på Holmen (Bergenhus festning)? Gården forble i kongens eie, som et underbruk, til Nonneseter kloster overtok den en gang mellom 1200- og 1400-tallet. Både gården og Nonneseter ble så overført til St. Antonius-ordenen i 1507. Men kongen var ikke fornøyd med ordenen og fratok dem både Nonneseter og Årstad gård i 1528, og gav eiendommene til Vincens Lunge.

Utsnitt av situasjonskart over Årstad gård med Møllendal. Werner H. Christie. Produsert av Bergen stift 1779. BBA-0983/T-0348 Oppmålingsvesenet. Eldre kartsamling. Legg merke til alleen som går fra gården ned til Fløenbakken.

Årstad gård ble da en del av Lungegårdens store eiendom som strakte seg fra Nonneseter til Nattland, fra Isdalen til Fjøsanger. Årstad ble i Lungeslekten fram til 1705, da ble gården utskilt som borgerlig lystgård, med forskjellige eiere fram til 1900. På 1800-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til mindre lystgårder og selvstendige bruk.

Hovedhuset ligger på et platå over Lungegårdsvannet. Før skogen vokste til i skåningen ned mot vannet må det ha vært en fantastisk utsikt derfra. Den gode utsikten var gjerne årsaken til at kongsgården ble plassert akkurat her. Herfra hadde de godt utsyn med tanke på angrep fra fiender.

Bergen kommune kjøpte Årstad hovedgård i 1898. Da fikk kommunen kontroll over hovedmagasinene til byens vannforsyning – Svartediket og Isdalsvannet. Hovedgården ble i 1900 omgjort til tvangsskole for gutter. I dag er det fortsatt en spesialskole, med internat, for skolebarn som trenger ekstra oppfølging.

Smakebiter fra arkivet

	Situasjonskart over Årstad gård med Møllendal. Werner H. Christie. Produsert av Bergen stift 1779. BBA-0983/T-0348 Oppmålingsvesenet. Eldre kartsamling.
	Kart over Årstad gård. Tegnet av Th. Strømmen. Datert Bergen 27.09.1896
	Den staselige fasaden i sveitserstil, som vender mot Lungegårdsvannet. Foto fra 2011. Fotograf Ine Merete Baadsvik.