«Bakerhuset» i Solheimsgaten 58
Solheimsgaten. Fotograf: J.H.Kuenholdt A.S. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB-Bros-04933).
Solheimsgaten var tidligere en travel sentrumsgate med butikker, kafeer, verksteder og boliger. Bebyggelsen besto i hovedsak av små trehus med næringsvirksomhet i første etasje og boliger over. I dag står bare to av de eldste husene igjen. Et av dem er nå i 2015 planlagt revet. Det er nr. 58 hvor blant annet aksjeselskapet Solheimsvikens brødforening og senere Solbrød holdt til. Mange som vokste opp i strøket har fremdeles gode barndomsminner om tebrødskalkene de her fikk kjøpt for noen få øre.
Solbrøds bakeriutsalg i Solheimsgaten 58 i juli 2014. Bildet er tatt nesten nøyaktig 34 år etter bildene i arkivet etter bygningssjefen som du finner i «Smakebiter» nedenfor artikkelen. Foto: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.
Eiendommen Solheimsgaten 58 er slått sammen av gnr. 6, bnr. 7 og 48 og g.nr. 7, bnr. 105. Huset er et relativt stort trehus på halvannen etasje og har valmet tak. Vi vet ikke hvor gammelt det er, men i følge panteboken for Årstad sto det et nytt hus på eiendommen i 1876. Huset er om- og påbygd en rekke ganger og stilmessig bærer eksteriøret preg av fasadeendringer rundt 1920.
Den første eieren som er oppført i panteboken er W.D. Krohn i 1867. Senere fulgte eiere som Peter G. Halvorsen, Anders Poulsen, Johannes Olsen og Halvor Lund. Lund kjøpte eiendommen i 1888 og solgte den videre til Solheimsvikens brødforening AS i 1899 for kr. 9500-. Eiendommen besto da av et våningshus med tilhørende bakeri.
Aksjeselskapet Solheimsvikens brødforening ble stiftet i 1881 og hadde som formål å skaffe medlemmene godt brød til en god pris, samt andel i overskuddet fra driften. Foreningen var ledet av et styre på fem personer og hadde i 1945 ca. 1500 medlemmer.
Brødforeningen hadde bakeri og butikkutsalg i 1.etasje, men det var også beboelsesrom i huset. Folketellingen fra 1910 viser at det bodde to familier her: bakerbestyrer Anders Andersen fra Lærdal med kone og fire barn og en familie til. Den ene familien bodde trolig i loftsetasjen.
Interiør fra Solheimsviken Brødforening i 1932. Foto: Atelier KK. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB-KK-N-363/054).
Vi har ikke funnet eldre fotografier av huset utvendig, men et foto av butikkinteriøret fra 1932 viser et vakkert utsmykket lokale med et fliselagt gulv og en marmordisk som gikk langs rommets tre sider. Bak disken står kvinnelige ekspeditører kledd i hvite frakker og med kapper på hodet.
Byggesaksmappen forteller om endringene som ble gjort fra 1919 og fremover. I 1929 ble det for eksempel søkt om byggetillatelse for oppsetting av et nytt tilbygg av mur på baksiden av huset og oppførelsen av ny pipe og en heiseark for ved på loftet. Tegningene som fulgte byggesøknaden viser at det var butikk og produksjonslokaler i 1.etasje og avkledningsrom, bad og et værelse på loftet.
Solheimsgaten 58 i juli 2014. Foto: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.
På begynnelsen av 1960-tallet ble mesteparten av småhusbebyggelsen mellom Solheimsgaten og Fjøsangerveien revet i forbindelse med oppførelsen av BOB sine bolig- og forretningsblokker langs Fjøsangerveien. Solheimsgaten 58 ble imidlertid stående og det har vært bakeriutsalg i huset helt frem til september 2014. Da stengte Solbrød forretningen og konditoriet etter å ha holdt til i bygningen siden 1978. Nå i 2015 er det planlagt å rive huset for å gi plass til et seksetasjes høyhus. Da er det bare et hus igjen av den eldste bebyggelsen i Solheimsgaten.
Smakebiter fra arkivet
 |
Oppmålingstegninger av Solheimsgaten 58 datert oktober 1929, signert arkitekt Olaf Larsen. Tegningene ble sendt inn da det ble søkt om byggetillatelse for oppsetting av et nytt tilbygg av mur på baksiden, og viser også det nye tilbygget. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv. |
 |
Situasjonsriss over Solheimsgaten 58 fra 1931 med innlagt prosjektert ny byplan. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv. |
 |
Solheimsgaten i 1957. Utsnitt av kart over Bergen. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv. |
 |
Solheimsgaten 58 fotografert 8. juli 1980. Solbrød drev da bakeriutsalg i huset. Fotograf ukjent. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv. |
Litteratur
- Det norske næringsliv. Bergen fylke. Bergen 1945.
Arkiv
- Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen, Bergen Byarkiv.
- Folketellinger for Årstad 1900 og 1910. Digitalarkivet.
- Panteregister for Årstad A.d.D.65. Statsarkivet i Bergen. Digitalarkivet.
september 8th, 2015 at 23:01 (#)
God aften Byarkivet
Jeg kom til å tenke på at jeg har en billedbok fra 1955 som heter «Det gamle Bergen». Jeg visste at det i den bok, er det blant annet 2 interessante bilder, det ene er Solheimsvikens togstasjon, Jernbanestasjon som hadde sin posisjon like ved Forum kino. Bilde fra Solheimsgaten er fra 1906, og er trolig noe lengre nede enn Solheimsvikens brødforening. Jeg nevner trolig, fordi at dersom fasaden i Solheimsgaten 58 har endres seg siden bildet ble tatt i 1906, så er det likevel teoretisk mulig at nr. 58 kan være vist på bildet som jeg har. I hvert fall, bilde viser Kongen som kjører gjennom Solheimsgaten på sin kronings-ferd i 1906.
Som barn på 1950 tallet og 1960 tallet, kan vi huske at vi fikk kjøpe ferske tebrødskalker, en stor brødpose full, for bare en 50 øring. Eller en like stor pose med dagsgamle tebrød og brødkaker, også for en 50 øring. Ett halvt Wittenbergerbrød mener jeg også å huske, kostet 30 øre.
Undertegnede hadde jo senere fornøyelsen av å være skorsteinsfeier i distriktet der Solheimsgaten befant seg. Vi hadde feierbase i Garvergaten nr. 8 like i nærheten av Solbrød.
I en av mine historier som dere har mottatt fra meg, nevnes grisematmannen. Et annet fenomen er kaggetømmerne.
Tenke seg til at da det var kaggedoer omkring. Ja, det var det mange av i Solheimsvikenområdet. Kaggetømmerne sorterte under renholdsverket, det var altså bossmenn som også var kaggetømmere. De tømte ikke kaggene der i bakgårdene, nei, de skiftet kaggen ut med en tom en. Satt lokk på de som ble skiftet ut, de tok kaggetømmerne med seg. Historiene er sikkert mange, når det gjelder kaggetømmerne og deres arbeid.
En slik historie er i hvert fall som følger: Noen gikk på ett felles do i bakhagen. Andre hadde sitt eget do med hengelås på ytterdøren. Det betød at man måtte ha donøkkel og dorull med seg ut på bakplassen. Noen gjorde innbrudd for å stjele naboen sin dorull. Slike små dohus kunne da være ved siden av hverandre på en rekke. Det ble noen ganger gjort «innbrudd» hos naboen sitt do, når ens egen kagge var blitt veldig full. Noen var da så frekke at de byttet kaggen ut med en som var mindre full. Eller at de faktisk auste av, over i en annens kagge.
Noen hadde «klaskedo» der var kaggen nede i sokkeletasjen. Det var der et rør nedi kaggen som gikk opp til der doen var i 2. etasje. Kaggetømmerne hadde så nøkkel til de ulike hengelås i de ulike dohus.
Ofte var det ikke elektrisk lys i disse utedoene, da var det å ha med seg sin egen lykt med levende lys når man skulle på do. Noen steder der det var installert en lyspære i taket på inne i utdoen, ble det rett som det var, også innbrudd bare for å stjele lyspæren, eller å skifte ut lyspæren med en som ikke var i funksjon. Slik var det i fellesganger også. Mange leieboere som var så fattige at doruller, lyspærer, og utskiftning av andres kagge, ble et fenomen. Ulike familier hadde ulik intervall og ulik avgift for kaggeutskiftning.
Velvel
Med vennlig hilsen Svein Olaf Drageland