Historier fra en bydel – Årstad

Barnearbeid

mar 09, 2012 Grete Fjeldtvedt Arbeidsforhold 0 Kommentarer

I arkivet etter «Bergen stedlige fabrikktilsyn» tilsynsprotokoll for Årstad for perioden 1912-1928, finner vi dokumentert barnearbeid i noen fabrikker. Ut i fra opplysningene som er protokollført i vår kilde, virker det imidlertid som barnearbeid ikke var svært utbredt etter 1912. Før den tid er det ikke lett å finne dokumentasjon på barnearbeid i arkivene vi oppbevarer. Det var helst barn av ressurssvake familier som måtte bidra til familieøkonomien, og dette er en samfunnsgruppe det er skrevet lite om i arkivene. Det er likevel noe vi med sikkerhet vet, og det er at bøndenes barn i tidligere tider ofte måtte bidra med gårdsarbeid i stedet for å gå på skole, eller i det minste i tillegg til skolen.

I 1909 kom det inn en bestemmelse i fabrikktilsynsloven om at samlet skole- og arbeidstid for barn mellom 12 og 14 år ikke skulle overstige sju timer daglig. Bestemmelsen ble respektert, og barn i den aldersgruppen ble ikke lenger i så stor grad benyttet som arbeidskraft. Dessuten var skoletiden for barn i den alderen gjerne fem-seks timer, spesielt i byene. Bedriftseierne så seg derfor ikke lenger tjent med å sysselsette barn i skolepliktig alder. I enkelte byer og spesielt på landsbygden var det vanlig med skole annenhver dag, og da stilte saken seg annerledes.

Bergen stedlige fabrikktilsyn. Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner. Arkivet etter Bergen stedlige fabrikktilsyn. BBA-0277.

I 1915 kom «Lov om arbeidsbeskyttelse i industrielle virksomheter». Lovens § 34 omhandler spesielt barnearbeid. Den legger vekt på at barn skal beskyttes mot overanstrengelse og andre farer i inntektsgivende arbeid. Selv om arbeidet kunne være lett å utføre, var det gjerne ensformig og kjedelig, og lokalene var ofte ikke egnet som arbeidsplass for barn.

Barn over 12 år kunne imidlertid tillates å ha fem timers lettere arbeid daglig under forutsetning av at skolestyret ble hørt og under visse andre forutsetninger. Det var for eksempel at arbeidet ikke skadet deres sunnhet eller hemmet deres legemlige utvikling. Barn som ikke var utskrevet av folkeskolen måtte ikke anvendes til arbeid, i alle fall ikke slik at arbeid og skoletid oversteg sju timer daglig. Barn måtte heller ikke sysselsettes før kl. 06.00 om morgenen eller etter kl. 20.00 om kvelden.

Det var ikke anledning til å sysselsette barn før det var lagt frem fødselsattest, og hvert arbeidssted skulle føre liste med persondata over barn og unge som arbeidet der. Listene skulle legges frem for fabrikkinspektørene eller det stedlige fabrikktilsyn.

Vi har sett litt på hvordan barnearbeid fordelte seg på noen fabrikker. Arbeiderne er i tilsynsprotokollen delt inn i grupper etter alder, og hver aldersgruppe skiller mellom menn og kvinner. Aldersgruppene er 12-14 år, 14-16 år, 16-18 år og voksne. Vi har sett på de to yngste gruppene.

I 1912 hadde Tobakksfabrikken Victoria totalt 68 arbeidere. Av disse var der fem menn og en kvinne i aldersgruppen 12-14 år. I aldersgruppen 14-16 år var der fem menn og tre kvinner. I 1916 hadde fabrikken 78 arbeidere. Antallet arbeidere i aldersgruppen 12-14 var for menn uendret, men der var ingen kvinner. Aldersgruppen 14-16 år hadde åtte menn og seks kvinner. I 1920 var det totale antallet arbeidere redusert til 21. Da var der ingen arbeidere i aldersgruppen 12-14 år og i aldersgruppen 14-16 var antallet arbeidere redusert til to menn og to kvinner.

Jebsens Baand- og Lidsefabrikk hadde i 1914 totalt 25 arbeidere. Av disse var tre kvinner i alderen 12 -14 og en kvinne i aldersgruppen 14-16 år. Ingen menn var registrert i de to gruppene. I 1916 var der tre kvinner i aldersgruppen 14-16 år av totalt 27 arbeidere. I 1922 var der sysselsatt to menn i aldersgruppen 14-16 år, men ingen kvinner i de to aldersgruppene. Fabrikken hadde det året til sammen 23 arbeidere.

Ved Bergens Bliktrykkeri var der i 1917 to menn og tre kvinner i aldersgruppen 12-14 år, mens aldersgruppen 14-16 hadde åtte menn og 17 kvinner av totalt 451 arbeidere. I 1923 var ingen arbeidere registrert i klassen 12-14 år, men fire menn og seks kvinner i aldersgruppen 14-16 år. Det totale antall arbeidere var redusert til 113.

I 1912 hadde Bergens Mekaniske Værksted 587 arbeidere totalt. I aldergruppen 12-14 år var ingen registrert. Aldersgruppen 14-16 år hadde 42 menn, men ingen kvinner. I 1916 var 16 menn registrert i aldersgruppen 14-16 av totalt 534. I 1924 var der til sammen 344 arbeidere. Av disse var det registrert tre menn i aldersgruppen 14-16 år, men ingen kvinner.

Etter gjennomgang av tilsynsprotokollen, får vi bekreftet at de fleste fabrikker i Årstad ikke hadde arbeidskraft i aldersgruppen 12-14 etter 1912, men der er likevel noen. I tillegg til eksemplene vi trekker frem, kan vi peke på Gerdt Meyer Bruuns Reperbane, Solheims Traadfabrik og Fagerheims fabrikker. I aldersgruppen 14-16 var der flere arbeidere registrert. I tillegg til eksemplene i artikkelen, kan vi nevne Bergens Klædefabrikk, Solheims Traadfabrik og A/S Luna.

Relaterte artikler

Litteratur