Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Barneleker i gamle dager

Nedslitt lekeplass på Løvstakksiden i 1967. Arkiv etter Bergensavisen A-2124 Uba 2/712

Lek i akebakker og på fotballbaner, og barneleker som sisten og gjømmespell er noe de fleste barn har vært med på. Men leker kan også være tidstypiske. I mimrestunder med eldre som vokste opp i strøkene rundt Solheimsviken, dukket det opp navn på morsomme leker som vi ikke har hørt om før. Her forteller vi litt om hva barn gjorde på fritiden før i tiden.

Det var ikke mangel på kreativitet når det dreide seg om lek i gamle dager. Vinterstid seilte ungene i Solheimsviken krøbbe (kjelke) ned de lange bakkene ved posthuset. Haukelandsvannet, i dag landingsplass for hang-glidere, var perfekt til skøytesport. Sommerstid boltret barna seg på store områder i skogen oppetter Løvstakken, og om det var sol og badevær var Münsterelven og fjorden fin å bade i. Fjorden var forresten nokså forurenset enkelte steder, så det gjaldt å passe seg.

Gatene, «Planen» på Gyldenpris, Kahrsemarken, og «Dungen» bak BMV, var fine arenaer for felles moro. Her spilte barna rare leker som «Kattepinn», «Røyver», «Pinnjeger» og «Blydunk», kanskje med frimerker som gevinst. Og så var det «Kjo-kjo», «En gang ani», «Gate mot gate», og «Femten skritt og hovve fritt». Akkurat hvordan lekene foregikk er foreløpig uklart. Femøringer eller Hansamerker ble brukt på samme måte som klinkekuler.

Noen leker var kjønnsbestemte, men grensene var ikke helt absolutte. Guttene samlet frimerker og eksperimenterte med krystallapparater. De bygget flåter og kanoer av materialer de fant her og der. Der skulle muligens utkjempes et lite slag på Puddefjorden, for guttene på Møhlenpris var også ivrige flåtebyggere. Slåssing og gatekriger var en del av guttelivet. For mange ble det kanskje i meste laget når lekene utartet seg til regulært fiendskap. Mang en gang måtte en gå krinkelkrok mellom gater og hus for å unngå de mest utsatte strøk.

Det var status å ha kjøpt leketøy, men slett ikke nødvendig. Noen tøyfiller og litt hyssing kunne bli til dukker i løpet av en liten halvtime, og med saks og papir ble det produsert dukkemøbler. En kasse kunne forvandles til et dukkehus med møbler og gardiner. Fyrstikker ble til små hus, dersom man klippet hodene av dem og malte dem i fine farger. Husene ble kanskje satt pent opp på et lite speil. Med bomull dandert omkring, kunne det se ut som en hytte ved vannet i et idyllisk vinterlandskap.

Gutter leker på Krohnsminde i 1962. Arkiv etter Bergensavisen A-2124 Uba 2/807

Noen av lekene fra den gang er fortsatt populære, men tidene har forandret seg og mange av dem er for lengst gått i glemmeboken. Kanskje barn av i dag har sine egne barneleker som engang vil gå ut på dato?

Relaterte artikler
Denne artikkelen er blitt til som et resultat av samtaler med eldre mennesker som hadde sin barndom på Gyldenpris.

  • Storegutter og fantestreker
  • Morild i Damsgårdssundet
  • En julefortellinge fra Gyldenpris
  • Responses

    1. Erling Deisz Rasmussen says:

      april 27th, 2014 at 21:25 (#)

      Jeg vokste opp på Kronstad og lekene var vel nokså like med Solheimsviken. Jeg hadde venner i Solheimsviken og var ofte der. Leker jeg husker med glede var «Jæger» og «Ut å gå på brandvakt» dersom den rette jenten valgte meg. Det levet vi lenge på. Under krigen hadde min bror Rolf og jeg kaniner i hagen De var ettertraktet etter de var slaktet og gjort gryteferdige. Vi solgte mange kaninskrotter ved juletid. Prisen var kr.10,- en svimblende pris den gangen. Men det var julemiddagen det gjaldt. Jeg er født i 1931.

    Leave a Response

  • Sosiale medier